5 ting som har skjedd denne uken: 1.juli

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Verden

  • Ny moderne slavery lovverk i Australia krever at store selskaper må bevise at de ikke benytter slaveri eller menneskehandel, ifølge The Guardian.
  • 13.000 migranter har blitt sendt tilbake til Sahara ørkenen fra Algerie skriver Aftenposten. Flere forsvinner i ørkenen.
  • Den amerikanske presidenten Donald Trump har truet med å trekke seg fra World Trade Organization skriver Mic.
  • Fredsavtale signert for Sør Sudan onsdag 27.juni skriver Times Live. 
  • Krisemøte i EU torsdag med regionens mest omstridte tema: migrasjon. Det så lenge ut som at de ikke ville komme til enighet – de konservative statene, som Italia og Østerrike satt strenge krav for avtalen de eventuelt skulle signere skriver Sky news. 

Miljø
3. juli er den internasjonale dagen for å ikke bruke plastikk poser. Tenk på miljøet og bruk handlenett, veske, ryggsekk eller bag.

Helse og Velvære
Fornyet medisin kan hindre at kvinner blør ihjel etter fødselen sier Verdens Helseorganisasjon ifølge BBC.  Rundt 70 000 kvinner dør hvert år på grunn av sterke blødninger fødsel. Dette kan også øke risikoen for at babyen dør de første månedene.

Likestilling
Nettressursen, www.lhbtiqtall.no,  som nylig ble lansert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir) viser at holdningene til LHBTIQ har blitt bedre i Norge, men der er fremdeles utfordringer. Nettressursen har blant annet statistikk om seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Norge
1. juli trer en tydeliggjøring av opplysningsplikt til barnevernet i kraft. » Flere må melde fra til barnevernet når barn og unge kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Nå tydeliggjøres plikten til å melde fra,» skriver Regjeringen.

Kan romantisk seterliv være redningen?

Om sommer, setring og spatak.

Skrevet av Nora Hua Ly Kok, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Turen denne sommeren går kanskje hjem, eller på besøk til Vestlandet. Kanskje den går opp til fjellbygda, eller et annet sted som kan få hjertet til å bruse. La oss male bildet av de røde eller naturgrå setrene i lia, kyra og sauene som beiter, og la oss føle på sola og den lune brisen over enga, der humler surrer rundt over villblomster i tilsynelatende latskap. Kanskje er det familien på tur, eller en gjeng turister som ønsker å oppleve dette nasjonalromantiske bildet vi er så stolte av. Men idyllen blir mer virkelighetsfjernt for hvert år som går.

Setrene i Norge minker
Sannheten er at tallet på setre i Norge har minka fra 100 000 til under 1000 de siste hundre åra. Dette er ikke bare massenedlegging av kulturarv og tradisjoner, men og av kulturlandskap og turisme. Setra er dit buskapen tas med på sommerhalvåret for å utnytte sesongbeite. Om man googler setring finner man denne setninga:

«Setring var en del av det førindustrielle jordbruket der også marginale ressurser ble utnyttet.» Den oppsummerer godt hvordan utviklinga i Norge er i dag – Vi utnytter ikke de ressursene vi har lenger.

Gårdene blir mer industrialisert og løsrives ressursgrunnlaget
Hvis man går på butikken, eller på en McDonalds for den saks skyld, skulle man ut ifra reklamen kanskje tro at jordbruket hadde det tipp topp i Norge. Men i tiår har trenden i jordbrukspolitikken gått mot større og mer industrialiserte gårder, som løsrives fra ressursgrunnlaget. Jordbruk har blitt et mål om å vokse i volum, og etablerer du uten effektivitet i tankene blir du utkonkurrert.

Til tross for at de fleste av oss ønsker norsk mat på norske ressurser, gjør jordbrukspolitikken vår det mer og mer lønnsomt å fôre opp dyra på soya fra uendelige monokulturer i Brasil enn å la dem beite i norsk utmark. I følge myndighetene er 50 prosent av maten vi spiser norsk. Da regner de soya og andre importerte fôrråvarer som norsk. Når vi ser på dette regnestykket uten å ta med import ender vi plutselig opp med en selvforsyningsgrad på 40 prosent.

Dagens jordbruk preges av lav selvforsyning, gjengroing, overproduksjon, svekka økonomi, tilskuddsavhengighet og gjeldsvekst.

Jordbruket blir stadig mindre miljøvennlig, mindre bærekraftig og mindre solidarisk.

Dagens jordbruk er med andre ord et jordbruk som må reddes. Det finnes ikke én løsning på et problem med så mange faktorer, men en god start kan være å rette blikket mot setra.

Les også Jeg mener alvor med miljøet

Norsk jordbruk skal sikre god bruk av norsk jord.
Om det er noe som representerer bærekraftig og miljøvennlig ressursutnyttelse, så er det setra. Seterdrifta er et av symbolene på jordbrukets mangfold, og er et viktig virkemiddel for å utnytte potensialet til beiteressursene vi har. Ifølge NIBIO kan vi i teorien doble potensialet for bruk av utmarksbeite.

Da er det viktig at vi ser på mulighetene vi har her, i stedet for å se til Brasil.

Få jordbruket tilbake på naturens side

Illustrasjonsbilde tatt av Bin Thi U fra UnsplashMed alt dette i bakhodet, er det ikke rart man smelter når man hører om det som må være sommerens vakreste og viktigste eventyr. Marie Rodahl fra Trondheim skal jobbe på en seter i Lom i Gudbrandsdalen i juli.

– Jeg får bo gratis hos bonden, og får lære alt om setra og praktisk hvordan de driver den. Det er en skikkelig god følelse å vite at jeg gjør noe bra, men den største bonusen må jo være at jeg får kose med alle dyra og spise god mat som er produsert på setra.

I sommer deltar over hundre andre ungdommer på det samme prosjektet som Marie. Grønt Spatak er et samarbeidsprosjekt mellom bønder og miljøaktivister, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom.

– I forbindelse med Spataks tjuefemårsjubileum arrangerer vi i tillegg til alle utplasseringene den første Spatak-campen noen sinne. Det blir en uke med toppturer, hesjing, mjølking, økofilosofi og mye mer,» får vi høre fra prosjektets koordinator, Thea Marie Kvam.

Det finnes mange som jobber for å få jordbruket tilbake på beina igjen, tilbake på naturens side. Og selv om tunnelen virker lang, er det et lys i enden. Som del av årets jordbruksforhandlinger vil setre få et tilskudd på 50 000 kroner. Dette er langt ifra nok for det nasjonale løftet som trengs, men det er et steg i riktig retning for å bruke beiteressursene i utmarka, og ta vare på naturmangfoldet i seterlandskapet.

Jordbrukspolitikk eksisterer ikke kun for bøndene.

Den eksisterer for alle som bryr seg om matproduksjon, alle som har tanker om hvordan jorda i landet vårt bør utnyttes og alle som spiser mat.

Hvis du tar turen opp i Norges fjellområder i sommer, men synes at seteraktiviteten som var der før glimter med sitt fravær, husk at du også kan bidra med et spatak for et bedre jordbruk.

 


TEKSTFORFATTEREN

Nora Hua Ly Kok

Nora Hua Ly Kok
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom som studerer Miljø og Naturressurser ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet.

 

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om jordbruk eller miljø?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Flere måter å se på helse: hva er egentlig ideelt?

Mange forklaringer på hva helse er, tar utgangspunkt i helse som det ”normale” og fokuserer på avvik fra det som er normalt. Historisk er det to måter å se på helse som har vært dominerende: en moralsk norm og en vitenskapelig norm.

Ulike perspektiver på helse er skrevet av  Tale Fiskerstrand Gjørtz, Master i coaching og psykologi og påbygging i pedagogikk fra Idrettshøgskolen.

Den moralske normen definerer helse ut fra riktig atferd, kjønn, utseende, vekt og størrelse, mens den vitenskapelige normen definerer helse ut fra medisinsk forskning. Disse perspektivene på helse betegnes som ”pathogenic”(medisinsk) perspektiv, og her anses målet om å fremme helse som det samme som å forebygge sykdom og overvekt ifølge Mikael Quennerstedt. I dette perspektivet på helse er det en selv som er ansvarlig for sin egen helse. «Healthism» uttrykker seg her gjennom antakelsen om at fysisk aktivitet automatisk leder til god helse. Individet får skylde på seg selv dersom hun eller han ikke spiser riktig eller mosjonerer mer, og dermed for eksempel er overvektig ifølge Claes Annerstedt i  The School, Physical Education and the Promotion of Health (2004). 

«Healthism» sikter til hvordan den moderne kapitalistiske kulturen er gjennomsyret av helsebegreper og helsefremmende tiltak basert på antagelser om normalitet, velvære og moral. Disse er ikke nødvendigvis verken sunne eller helsefremmende, ifølge Robert Crawford i artikkelen Healthism and the Medicalization of Everyday Life publisert i International Journal of Health Services i 1980.

Helsebegrepet om kroppslig perfeksjon har blitt en stort multi-million-industri.
I dette perspektivet defineres gjerne helse som kroppsvekt og figur.

Crawford understreker at ”healthism” legger helseproblemer og sykdom, samt løsninger på disse, til et individnivå. I et slikt system blir mangel på helse assosiert med individets mangel på moral.

Hvordan den mannlige og kvinnelige kroppen fremstilles i helse- og fitnessmagasiner er noe Shari L. Dworkin og Faye Linda Wachs undersøkte og skriver om i boken Body Panic – Gender, Health and the Selling of Fitness. De hevder at det ensidige fokuset på personlig ansvar i slike magasiner reproduserer diskurser om ”healthism”. Dette fokuset promoterer nyliberale ideologier som skjuler at politiske og strukturelle ordninger er med på å opprettholde ulikheter innenfor helse.

Gjennom prosessen med å reklamere for og selge den ”riktige” slanke, veltrente kropp, legitimeres kroppene til de privilegerte, og disse menneskene idealiseres og anses som moralske. Samtidig vil den ”riktige” kroppen aldri være tilgjengelig for mange.

Kroppslig perfeksjon og fitness blir et endeløst prosjekt for individet som da glemmer å se etter bredere løsninger der helse er mulig for alle.

Begrepet ”bekjennelse” kan bidra til å forklare sammenhengen mellom kropp, overvåking og sosiale praksiser. Media har blitt et populært forum som strukturerer hverdagslige bekjennelser i offentligheten Ifølge Wachs og Dworkin (1997).  Bekjennelsene følges med en oppskrift på hvordan man kan forløses fra sine synder ved  å f.eks. kutte ned på kalorier, dra i treningssenteret.

Helse- og fitnessmagasiner, i tillegg til sosiale medier og blogger, har vist seg å være en kanal der bekjennende kropper søker instruksjon og veiledning om hvordan de kan bli syndfrie.

En bakside med et slikt system er at ikke alle kropper har samme mulighet til å forløses fra sine synder.

Med dette følger en uheldig stigmatisering av dem som ikke har økonomi til stadig å kjøpe ny teknologi og tjenester utviklet for å forbedre kroppen, der disse menneskene blant annet anses som umoralske.

Illustrasjonsbilde tatt av Steve Halama fra Unsplash.
Illustrasjonsbilde tatt av Steve Halama fra Unsplash.

Et stadig streb etter forbedring
Den franske filosofen Foucault legger også vekt på bekjennelsen i sitt arbeid. Ifølge Foucault utfolder makten i moderne samfunn seg gjennom helt diskré kontrollmekanismer og undertrykkelsesstrategier. Blant disse finner vi ekspertkunnskap og sannhetskrav som er nyttige i utformingen av normative måter å tenke, handle og være på, skriver Kjetil Steinholt og Silje Alise Ness om i boken Motstrøms.

Individet i dagens samfunn arbeider hele tiden med å forbedre seg selv. Mennesket etterstreber konstant en sterkere, vakrere og sunnere kropp. Blikket rettes mot hvert enkelt individ, med fokus på bestemte trekk hos den enkelte.

Disse trekkene måles og sammenlignes. Samtidig underlegges alle mennesker de samme målene, noe som gjør det mulig å hierarkisere mennesker og utelukke dem som ikke strekker til.

Flere måter å se på helse: er idealkroppen egentlig mulig?
Foucault legger særlig vekt på hvordan mennesker i vår kultur disiplinerer seg selv i treningssenteret, ubevisst fanget av farene som truer i en utrent kropp. Gjennom ærlige bekjennelser over sine ”utrente og syndige” kropper og ekspertvurderinger kan hvert enkelt individ finne sin egen oppskrift for å bli kvitt helseproblemene ifølge Steinsholt og Ness. Har man først gjort en slik bekjennelse, vil det være lettere å gjøre flere i fremtiden. Mange vil fortsette med å holde øye med seg selv og kroppen sin, noe som medfører kontinuerlig kontroll, granskning og overvåking av egen kropp ifølge K. Hoeyen, 2015. Det som kjennetegner denne bekjennende praksis, er at den aldri stopper. Det vil alltid være mulig å forbedre seg samtidig som det aldri vil være mulig å realisere alle mulighetene som en har ifølge Steinsholto og Ness.

Mange streber etter å oppnå en idealkropp som i realiteten ikke er mulig.

Det er imidlertid flere måter å se på helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som ”en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”.

I et ”salutogenic” (holistisk) perspektiv er ikke helse noe man har eller ikke har – alle har helse. Her ligger fokuset på dannelsen, opprettholdelsen og utviklingen av helse, og i tillegg ser man på innbilning, kjærlighet, lek, mening, vilje og sosiale strukturer som skaper dem. Helse regnes ikke som et individuelt konsept, men et sosiokulturelt, hvor helse blir dannet mellom individet og omgivelsene.

Helse har noe å gjøre med hele mennesker og omgivelsene rundt. Dette perspektivet vektlegger at aktivitet må gi indre mening for individet og ikke bare brukes som et middel for å unngå sykdom, fedme eller uønsket kroppsvekt/fasong, ifølge Mikael Quennerstedt.

 


TEKSTFORFATTEREN

Tale Fiskerstrand Gjørtz
Tale Fiskerstrand Gjørtz
Master i coaching og psykologi og påbygging i pedagogikk fra Idrettshøgskolen.

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om h
else og livstil?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

5 ting som har skjedd denne uken: 24.juni

[dropcap]Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Verden 

  • Valg i Tyrkia. Tyrkerne avgir sin stemme idag, søndag 24.juni. Valget avgjør om den sittende presidenten Recep Tayyip Erdogan vil bli gjenvalgt og få fem nye år som leder av landet ifølge BBC.
  • Over 200 migranter døde på to dager i ett forsøk i å krysse Middelhavet skriver NRK. 

Miljø
Den nye trenden innen reise er – ikke reis ifølge Bright the mag. Det har blitt billigere å enklere og reise, og en konsekvens av dette er at turisme har økt i stor grad. i 1996 tok turister 560 millioner turer, innen 2016 hadde dette tallet doblet seg til 1.2 billioner. Rundt om i verden så driver turismer til miljø forvitring, høye levekostnader for lokale og til og med tvunget utkastelse.

Helse og Velvære

Tilbringer du aldri tid alene? Da kan det være at du ikke er i kontakt med deg selv. Vi unngår alle til tider å tilbringe tid alene, men teknologien i dag har tatt dette til nye høyder. En trenger ikke gå så mye som fem sekunder i stillhet takket være alle mulig applikasjoner. Men dersom vi ikke klarer å kjede oss og lære oss å meditere, så vil vi muligens aldri lære oss selv å kjenne ifølge den franske filosofen, matematikeren og fysikeren Blaise Pascal. Les mer på Quartz.

Likestilling

Norge

  • Norge solgte våpen og ammunisjon for 4,7 milliarder i 2017 ifølge en stortingsmelding utgitt fredag skriver VG. Dette er en kraftig økning fra i fjor.

– Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige, så de kan ta vare på seg selv.

Better Living skal skape arbeidsplasser i indiske landsbysamfunn ved å satse på sosialt entreprenørskap. Co-grunnlegger Rune Andrè Tveit tar deg med på hans og Cecilie Kjeldsberg reise som sosiale entreprenører.

Les også En sosial entreprenørs reise 

I en landsby i Bihar i India møtte vi 23 kvinner. Kvinnene har alle et ønske om å få seg en trygg jobb med anstendige arbeidskontrakter. Noe som har vært vanskelig tidligere på grunn av ekskluderende faktorer som: lange avstander som gjør at de ikke føler seg trygge på vei til jobb, at de ikke føler seg ivaretatt når de er på jobb, i tillegg til lite fleksible arbeidskontrakter og dårlige lønnsordninger. Dette skal vi endre på ved å starte med å tilby 10-12 lokale kvinner som vil ta del i prosjektet fra oppstarten i september fem timers arbeidsdager med varmrett, kort vei mellom hjem og jobb, et inkluderende arbeidsmiljø, levedyktige lønninger, pålitelige kontrakter og forsikringer, fri under høytider, og ikke minst så skal det være trygt for dem å delta.

Drømmer om å bli motedesigner 
Under feltturen vår ble vi fortalt flere sterke historier. Det var spesielt en som satt seg under huden på oss. Vi besøkte denne unge kvinnen på hennes arbeidsplass.

Foto av Annie Spratt. Illustrasjonsbilde fra Unsplash.
Foto av Annie Spratt. Illustrasjonsbilde fra Unsplash.

Pooja har drevet sin egen tekstilbedrift i tre år. Hun forteller oss om drømmen om å jobbe som motedesigner. Da Pooja var 15 år ble hun giftet bort. Som en del av tradisjonene var det forventet at hun sluttet på skolen og flyttet til en annen landsby så at hun kunne være husmor i hennes ektemanns hjem. Landsbyen som hennes ektemann bodde i var veldig avsidesliggende med få muligheter for Pooja til å fortsette utdanningen.

Ektemannen hadde sluttet på skolen før han i det hele tatt lærte å lese, og den nye familien mente derfor at Pooja hadde gått på skolen lenge nok. Pooja gjorde det bra på skolen i Sujata landsbyen, og hun hadde allerede startet smått med syoppdrag for venner og familie. Pooja hadde ingen interesse av å flytte fra landsbyen sin. Derfor tilbød hun mannen sin om å flytte inn med hennes familie, så hun kunne fortsette utdannelsen og følge drømmen om å en dag starte sin egne tekstilbedrift. Han nektet, og Pooja var møtt med et dilemma.

Les også Hvorfor bli sosial entreprenør?

Trosset sosiale forventninger for å følge drømmen sin 
På tross av sosiale forventninger bestemte Pooja seg for å bli hos sin egne familie i Sujata landsbyen, så hun kunne følge drømmen sin. I dag har Pooja en mastergrad i historie, hun eier sin egen skredderbedrift i sentrum av Bodhgaya og er moren til ei lita jente. Hun har flere års erfaring med å drive sykurs for kvinner. Nå skal hun jobbe som sylæreren ved vår bedrift. Som en nøkkelspiller i prosjektet vil hun bli satt i kontakt med våre designere, og delta i utformingen av produktet.

«Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige, så at de kan ta vare på seg selv. Jeg skal sørge for at alle forstår viktigheten av å bestemme over sin egen inntekt!» svarer hun på spørsmålet om hvilke forventinger hun har til rollen sin.

Sosiale forventninger om giftemål som et hinder for videre utdanning 
«Nina», på 21 år som ønsker å jobbe med oss som syerske var en annen kvinne vi intervjuet. Hun ble nettopp ferdig med en bachelorgrad i psykologi, men da vi spurte om hun ønsket å jobbe som psykolog sa hun: «jeg tror ikke det går. Jeg er 21 år og må snart gifte meg».

I store deler av India er det forventet at kvinner skal gifte seg med en mann fra en landsby som er minst 10 km unna. Vi ble forklart at dette var for å gjøre det lettere for bruden og familien hennes å takle at hun separeres fra sin egne familie og flytter til ektemannens hjem.

Det er kanskje sant. Samtidig skaper det store vanskeligheter for Nina å opparbeide seg en karriere. Nettverket hun bygget seg opp under studiene har ikke noe å si hvis hun flytter til en annen by, og ved å flytte inn i et hjem hvor ingen kjenner henne kan det være vanskelig å forklare at hun heller ønsker å videreutdanne seg framfor å hjelpe til i hjemmet og bli gravid med det samme. Ninas arbeidsperiode med oss blir sannsynligvis kort, men vi ønsker at hun tar med seg ferdigheter og en økt selvtillit som kanskje gjør det lettere for henne å ta del i bestemmelser sammen med hennes nye familie.

En sister-hood arena
Historier som Pooja’s og Nina’s er ikke sjeldne å finne, og sosiale forventninger til unge jenter setter sterke begrensninger for friheten til å leve opp til egne drømmer. Idealet er at tekstilbedriften i Sujata skal bli en ”Sister-hood” arena hvor de lokale kvinnene kan drøfte dagligdagse utfordringer, ta beslutninger i driften, og oppnå høynet selvtillitt igjennom det å tilegne seg nye ferdigheter.
Produktene som selges via våre kanaler i Norge vil på den måten fortelle en historie om kvinnen som har laget produktet og hennes lokale kultur.

Foto av Rod Long. Illustrasjonsbilde fra Unsplash.

Vår lokale samarbeidspartner er i skrivende stund i gang med å bygge en ny etasje på den lokale skolen som vil bli det nye arbeidslokalet for 12 kvinner i Sujata fra September. Når bygningen står ferdig skal vi kjøpe inn symaskiner og tekstilmateriale, slik at opptreningen og produksjon kan starte.

Better Living Projects har som mål å skape trygge arbeidsplasser, med gode lønninger og lange kontrakter, for 30 kvinner i Sujata landsbyen innen 2023. Dette skal gjøres gjennom satsning på etisk mote som kan selges i Norge. På denne måten bidrar salg av «slow fashion» produkter til å gi kvinnene en inntekt de selv bestemmer over, økt status i samfunnet og med en ny inntekt kan de sende barna på skole!

Vil du være med på å skape muligheter for kvinner som Nina og Pooja? Sjekk ut Better Living Projects og kampanjen for å realisere dette.

Sammen skaper vi muligheter!   


TEKSTFORFATTEREN
RuneTveite
Rune Tveit
Co-Founder og Prosjekt Koordinator ved Better Living Projects
@Betterlivingprojects  på Facebook
@Betterlivingprojects på Instagram
Hjemmesiden finner du her



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om entreprenørskap, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

5 ting som har skjedd denne uken: 17. juni

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Verden

  • Italia ønsker en endring av asyl- og innvandringspolitikken i EU skriver NRK.
  • Nesten 2000 barn er separert fra sine foreldre ved grensekryssinger sør i USA i løpet av seks uker grunnet strengere politikk som forsøker å stoppe ulovlig immigrasjon skriver The Guardian.
  • Abort ble lovlig i Argentina torsdag 14.juni skriver TIME.
  • Tidligere og pågående menneskerettighetsbrudd og misbruk i Kashmir må bli adressert sier den den første FN rapporten menneskerettighetssituasjonen i Indisk-administrerte og Pakistan-administrerte Kashmir. Rapporten viser til menneskerettighetsbrudd på begge sider, ifølge en pressemelding fra FN.

Miljø
Luftforurensningen i New Delhi, India er på det verste nivået på fire år skriver The Economic Times. 

Helse og velvær
Omtrent én av tre voksne sliter med søvnen ukentlig ifølge Helsedirektoratet skriver forskning.no. Nesten 15 prosent har insomni, altså alvorlige og langvarige søvnproblemer.

Likestilling og identitet 

  • Kjønnsbasert vold er høy i Mongolia ifølge den første nasjonale spørreundersøkelse om kjønnsbasert vold i landet. «1 av 10 kvinner opplever ikke-partner seksuell vold før fylte 15 år, og 1 av 4 kvinner uavhengig av sin sosiale og økonomiske status er enig i at en mann kan slå sin kone dersom hun er utro, ifølge den nasjonale rapporten publisert torsdag», skriver Devex. 

Norge

Gutter føler på kroppspress. NRK har i det siste satt søkelys på gutter og kroppspress. «Gutter har opplevd kroppspress ganske lenge, og stadig sterkere de siste 20 årene. Det henger sammen med et skifte i samfunnet. Det er mer reklame, og det øker for hvert år som går,» sier Hedda Hakvåg, seniorrådgiver i Reform – ressurssenter for menn til NRK.

Difor protesterer palestinarane

Sidan langfredag har israelske soldatar skote og drepe 124 ubevæpna palestinske demonstrantar som deltek i ”den store returmarsjen” på Gaza. For å forstå kvifor palestinarane likevel hald fram med å marsjere mot grensegjerdet mellom Gaza og Israel, må vi 70 år attende i tid.

Skrevet av Tora Systad Tyssen

Det var nemleg då FN vedtok ein delingsplan for det historiske Palestina, heile det området som i dag utgjer Israel og Palestina. Generalforsamlinga i FN vedtok at området skulle delast i ein jødisk del og i ein palestinsk del. Heilt sidan 1880-åra hadde det som heitte sionistrørsla arbeidd for å få realisert ein jødisk stat i Palestina som skulle vere eksklusiv for jødar. Problemet var at det alt budde både kristne og muslimske palestinarar i dei områda kor dei ville etablere ein jødisk stat.

Tora Systad Tyssen, leiar av Fellesutvalget for Palestina under ei Nakba-markering. Bilete teke av Synne Dahl.
Tora Systad Tyssen, leiar av Fellesutvalget for Palestina under ei Nakba-markering. Bilete teke av Synne Dahl.

1948: Israel verte ein stat
Så då Israel erklærte seg som ein stat 14. mai 1948 starta eit storstilt arbeid med å drive palestinarane vekk frå både dei områda som delingsplanen foreslo at skulle verte jødisk og frå det som var tiltenkt palestinarane. På arabisk vert denne hendinga referert til som
nakba, det betyr katastrofe på norsk.

531 palestinske landsbyar vart øydelagd og nær 800 000 palestinarar drivne på flukt frå heimane sine i dei første åra av Israel sin eksistens.

Gjennom vald, drap, valdtekt og trugslar greidde sionistiske styrkar å drive palestinarane vekk frå heimane og landsbyane sine.

Israel vart oppretta på 80 prosent av det territoriet som då heitte Palestina. 90 prosent av palestinarane i dette området vart kasta ut.

Arva frå denne katastrofen er det som gjer at palestinarane i dag framleis slost for fridomen sin, menneskerettane sine og for at Israel skal respektere folkeretten.

Det er det mange grunnar til.

For det første, dei nesten 800 000 palestinarane som vart drivne på flukt i 1947, enten til flyktningeleirar i Gaza eller på Vestbreidda eller i nabolanda, er framleis flyktningar. Det kom ei ny bølge på 300 000 palestinske flyktningar etter at Israel okkuperte Gaza, Vestbreidda og Aust-Jerusalem i høve seksdagerskrigen i 1967.

I dag er det nær 8 millionar palestinske flyktningar i verda.
På Gaza er 1,3 av dei når 2 millionar menneska som bur der flyktningar. Etter folkeretten har desse flyktningane lov å vende heim, altså til der kor dei vart fordrivne frå i dagens Israel, men israelske myndigheiter nektar dei det. Når flyktningane på Gaza marsjerer mot grensegjerdet mot Israel er det ei symbolsk handling for å syne at dei ikkje gir opp draumen om at dei ein gong skal få vende heim til der kor familiane deira er frå.

51 år gamal okkupasjon
For det andre, under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Vestbreidda, Aust-Jerusalem og Gaza militært. Den okkupasjonen er no 51 år gamal. Den inneber at Israel held full militær kontroll over dei palestinske områda med tusenvis av soldatar, checkpoints og militærleirar.

For 16 år sidan bygde Israel og ein mur som går langt inn på det palestinske området på Vestbreidda og som skjer palestinarane av frå kvarandre og frå landsbruksjorda si. Vestbreidda vert styrt av israelske militærlover, så om ein vert arrestert vert ein dømd i ein militærdomstol og utan at ein har fått høve til å føre ei skikkeleg rettssak.

500-700 palestinske barn vert årleg arrestert av det israelske militæret. Nokre av dei er så unge som 12 år.

I tillegg har Israel omlag 750 000 israelske busettarar inne på Vestbreidda og i Aust-Jerusalem. Busettingane dei bur i er i strid med folkeretten og er med å drive palestinarane vekk frå jorda si. Slik held nakba-en som starta for 70 år sidan fram i dag.

For det tredje, Gaza vert halden under blokade. Det vil seie at både Egypt og Israel, som Gaza har grenser mot, har stengt grenseovergangane og held svært nøye kontroll over kva som kjem inn og ut av varer og mennesker.

Sidan Hamas tok over makta i Gaza i 2007 har Israel innført ei rekke handelsrestriksjonar på importvarer til Gaza. Det vil seie at det er ei lang rekke ting og materialer som ikkje vert tillete å frakte over grensa til Gaza. Sidan Israel har hatt tre store militæroffensivar mot Gaza sidan 2008, med store humanitære tap, øydelegging av vassressursar og materielle øydeleggingar er det eit stort behov for å få inn materialer på Gaza. Dette er heilt nødvendig for å gjenoppbygge heimar, skular og infrastruktur. Svært mykje av dette vert hindra av blokaden og resultatet er ein heilt prekær humanitær situasjon på Gaza.

FN førespeglar at området vert umogleg å bu på innan 2020 fordi tilgongen til reint vatn, straum og nødvendig mat og varer er så avgrensa.

Daglege menneskerettskrenking
For det fjerde, palestinarar som bur på Vestbreidda, Gaza og Aust-Jerusalem opplever at menneskerettane deira vert krenka dagleg. Rørslefridomen deira vert hindra av militære sperringar, retten til vatn vert svekka av at israelske busettingar tappar palestinske vasskjelder eller at Israel har bomba eller øydelagd infrastrukturen som trengst for at dei skal få tilgang til vatn og retten til utdanning vert svekka når israelske soldatar hindrar skulevegen for palestinske born eller held dei i militære fengsel.

Palestinske ungdommar veks såleis opp i ein krevande kvardag kor det er vanskeleg å sjå håp for endring.

Forma av kva som har skjedd dei siste 70 åra opplever dei at rommet deira for å utøve motstand mot uretten dei opplever vert stadig mindre. Okkupasjonen og blokaden vert stramma til kvar dag og den palestinske frustrasjonen berre veks. Den store returmarsjen vert såleis ein måte for palestinske ungdommar å syne at motstanden framleis sit i dei. At sjølv om dei er pressa opp mot veggen, så gir dei ikkje opp.

Dette er eit rop om at verda snart må reagere sterkare på Israel sin valdsbruk og undertrykking.


TEKSTFORFATTEREN

Tora Systad Tyssen
Leiar i Fellesutvalget for Palestina, har ein mastergrad i Midtausten- og Nord-Afrika-studier frå UiO og arbeidde frivilleg som ledsager for Kirkens Nødhjelp i Palestina i 2013.



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om menneskerettigheter, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

En sosial entreprenørs reise

Innen 2023 har vi som mål å skape anstendige jobber for 30 kvinner i Sujata, en landsby i den Nord Indiske delstaten Bihar.

Skrevet av Rune Tveit Co-Founder av Better Living Projects. Han tar deg med på sin reise som sosial entreprenør i denne miniserien. 

Vi i Better Living er en forening som skal skape arbeidsplasser for  kvinner fra ulike sosiale bakgrunner i Indiske landsbysamfunn ved satsning på salg av etiske moteprodukter i Norge. På denne måten ønsker vi å gi forbrukere i Norge et alternativ til å handle etiske produkter som bidrar til å skape muligheter.     

Situasjonen til kvinner i Bihar, India
Ifølge National Family Health Survey, India (2015-2016) er opptil 80% av kvinner i alderen 15-49 uten betalt arbeid. Dette gjør at kvinner tar færre avgjørelser fordi de er avhengig av sin manns inntekt. Derfor ønsker vi å bidra til å starte opp en lokal tekstilvirksomhet for kvinner i Sujata landsbyen. Vårt formål i Better Living er å skape inntektsmuligheter for kvinner igjennom satsning på sosialt entreprenørskap. Dette gjør vi for at flere kvinner skal kunne få retten til å bestemme over sin egen inntekt. Noe som vil påvirke hennes evner til å ta beslutninger i hjemmet og heve hennes status i samfunnet.

En fellesnevner for kvinnene vi ble kjent med er at de har erfaring med søm og tekstil fra tidligere, og at de har mer tid tilgjengelig enn vi opprinnelig antok.

Interessen for å jobbe er stor, men mulighetene er få.

Lokal forankring
Min Co- founder Cecilie Kjeldsberg og jeg reiste i mars 2018 på et tre ukers opphold til India hvor vi ble bedre kjent med skikkene og kulturen i Sujata. På turen gjennomførte vi 8 individuelle intervjuer og to gruppe intervjuer med totalt 23 kvinner.

Les også en sosial entreprenørs reise 

Til å begynne med var vi svært usikre på hvor mange som ville dukke opp, men takket være vår lokale samarbeidspartner Prayas Welfare Trust (PWT) var det ingen problem å mobilisere og skape interesse.

Vi ønsker å ta med oss noen verdier vi har rundt arbeidsvilkår i Norge. Dette skal vi tilby de 10-12 kvinnene som tar del i prosjektet fra oppstarten i september: fem timers arbeidsdager med en varmrett, levedyktige lønninger, kort vei mellom hjem og jobb, pålitelige kontrakter og forsikringer, et inkluderende arbeidsmiljø, fri under høytider, og ikke minst så skal det være trygt for dem å delta.

IMG_9897.jpg

Den største utfordringen: å skape et marked her hjemme
I arbeidet har vi vi innsett at det ikke var den operasjonelle driften der nede som kom til å bli den største utfordringen, men det å skape et marked her hjemme som gjør at produktet generer inntekt tilbake til lokalsamfunnet.

Etisk produksjon av høy-kvalitetsprodukter som kan bli solgt på det norske markedet er fokuset vårt for å generere inntekt tilbake til kvinnene i Sujata.

I mars foretok vi en markedsundersøkelse hvor vi fant ut at 84,41% av 239 respondenter meddelte at tilgangen til informasjon knyttet til etisk mote i Norge er enten lite tilstrekkelig eller svært lite tilstrekkelig.

I markedsundersøkelsen påpekte 71,56% at det i enten ingen grad eller svært lite grad var enkelt å handle etisk mote. Totalt 86.24% meddeler at det var svært sannsynlig eller noe sannsynlig at de kom til å handle etisk mote, og 76,47 % ville anbefalt produktet videre til familie, venner og bekjente. Dette viser at finnes en etterspørsel til tjenesten vi ønsker å levere.

Etisk merkevarekollesjoner utvikles
Vi jobber nå for å utvikle to etiske merkevarekolleksjoner som kan selges gjennom ulike salgskanaler i Norge. Den ene kolleksjonen blir utviklet i samarbeid med designeren Siv So Hee Steinaa og Birgitte Hortemo, hvor produktene skal bli markedsført og solgt gjennom vår online webshop, pop-up stores, i tillegg til andre butikker i Oslo. Den andre kolleksjonen blir utviklet i samarbeid med designeren Emma Wright, eieren av 
Studio Bazar på St Hans Haugen. Denne kolleksjonen skal selges i Studio Bazar butikken, hennes online webshop, vår webshop og i andre butikker i Oslo. Sammen med designerne jobber vi for at hele produksjonskjeden vår skal bli etisk, transparent og bærekraftig.

Les Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige så de kan ta vare på seg selv 

En historie om kvinnen som har laget produktet 
Hvert produkt vil fortelle en historie om kvinnen som har laget produktet og hennes lokale kultur. Designerne er nå i fasen av å utvikle designet til et produkt som skal være unikt, eksklusivt, autentisk, personlig og komfortabelt. Vi ser fram til å dele dette med deg så snart designet står klart i sommer. Designerne vil bli med oss ned til India i September for å delta i opptreningen og en kolleksjon vil være klar til å kjøpe innen julehandelen!

Pengene går tilbake til kvinnene og lokalsamfunnet
Pengene som genereres fra salget av disse produktene vil bli kanalisert tilbake til kvinnene og deres lokalsamfunn. Ethvert solgte plagg vil utgjøre en stor samfunns nytte. Kvinnene som tar del i prosjektet vil få en styrket rolle i samfunnet, de vil oppnå levedyktige lønninger som gjør at de kan sende barna sine på skole, og kunne tilby bedre helsetjenester for seg og sine barn.

Vår lokale samarbeidspartner er i skrivende stund i gang med å bygge en ny etasje på den lokale skolen som vil bli det nye arbeidslokalet for 12 kvinner i Sujata fra September. Når bygningen står ferdig skal vi kjøpe inn symaskiner og tekstilmateriale, slik at opptreningen og produksjon kan starte.

Vil du være med på å skape muligheter? Med din støtte kan vi ferdigstille arbeidslokalet, kjøpe inn utstyr og materiale slik at kvinnene i Sujata vil kunne bestemme over sin egen inntekt, ta flere økonomiske avgjørelser i hjemmet, og oppnå en styrket rolle i samfunnet.

Sammen skaper vi muligheter!   

Vil du vite mer? Sjekk ut arrangementet til Better Livings Projects her.

På Torsdag 14.06 lanserer vi crowfunding kampanjen vår. Vårt mål er å innhente nok midler til at vi kan starte produksjon i september. Jentene fra den skeive podcasten Institusjonen bidrar med underholdning og bandet From Scratch skal skape ruvende stemning. Sted: Skippergata 22, Oslo. Kl 19:00-23:0. Følg eventet på Facebook. 

 


TEKSTFORFATTEREN
Rune Tveit
Co-Founder og Prosjekt Koordinator ved Better Living Projects
@Betterlivingprojects  på Facebook
@Betterlivingprojects på Instagram
Hjemmesiden finner du her

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om entreprenørskap, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

5 ting å vite om uken som gikk: 9.juni

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Verden

  • Under G7 møtet holdt i Kanada foreslår USA sin president Donald Trump å fjerne tariffer og handel barrierer skriver BBC.  Tidligere i år tok USAs president Donald Trump initiativ til innføre strengere tollavgifter på import av stål og aluminium. Forslaget har gjort Kanada, Mexico og EU har sagt at de planlegger gjengjeldeler for dette. President Trump på sin side har ifølge BBC advart mot slike handlinger og sagt at dersom det går så langt som en «trade war» kommer USA til å vinne den.
    – USA trekker seg fra å signere G7 slutterklæringen rapporterer NRK.  Dette ifølge President Donald Trump sine Twittermeldinger.
  • Unntakstilstanden i Etiopia skal oppheves kort tid etter at landet fikk ny statsminister, Abiy Ahmed skriver NRK URIX. Det skal blant annet bli fred med Eritrea og politiske fanger skal slippes ut av fengsel. Les mer på NRK.
  • Sikkerhetssituasjonen i Jemen forverres og det er vanskelig for humanitære organisasjoner å gi livreddende bistand. Torsdag 7. juni trakk den Internasjonal Røde Kors komitèn (ICRC) ut 71 ansatte ut av landet etter at aktivitetene har blitt blokkert, truet og vært et direkte mål de siste ukene, ifølge ICRC´s Director of Operations Dominik Stillhart, rapporterer Devex.

Miljø

Helse og Velvære
«Hva er viktig for deg»? ble pasienter spurt rundt om i landet onsdag 6. juni.  «I en travel hverdag er det utallige situasjoner der det som virkelig betyr noe for pasienten og de pårørende ikke forstås eller snakkes om. Hva er viktig for deg?-dagen er en mulighet til å stoppe og tenke litt over hvordan vi lytter, hvem vi lytter for og hva vi gjør med svarene vi får. Erfaring viser at aktiv deltakelse i utformingen av egne mål øker pasientens motivasjon og styrker mestringen. Det kan være alt fra å klare å lage seg frokost selv, eller å få komme hjem til jul», skriver KS.

Likestilling

Norge

  • Retningslinjer mot kroppspress i sosiale media ønskes skriver regjeringen.no. «Kroppspress fra sosiale medier er krevende for mange barn og unge, og kan føre til dårligere psykisk helse. Vi trenger en økt bevissthet og retningslinjer som kan motvirke dette», sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.
  • Nå blir det forbud mot nikab og burka på norske skoler skriver Dagbladet. «Norge blir første land i Norden som innfører et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg som burka og nikab i undervisning» skriver avisen.

De 14 beste romanene som utgis i sommer 2018

Det er offisielt sommer, og det innebære lengre netter og nydelige temperaturer. Det er på tide å starte på den boken du har hatt på nattbordet i tre måneder. Eller kanskje du er ute etter nytt lesematerial for ferien din? Måneden juni kommer med mange nye titler verdt å sjekke ut for å være sikker på at det blir en uforglemmelig sommer.

Vi her oss Flyt Frem foretrekker en god miks i bøkene vi leser. Noen korte, raske easy-reads. Og andre dypere mer krevende titler. I listen vi har samlet for deg vil du finne bøker som du vil kunne fullføre på noen timer. Mens andre er de som drar deg inn og du kan nyte sommerdagene sammen med den gode boken over en stund.

Du finner thrillere, klassisk romantikk, historiske eventyr og familiedrama som vil få deg til å raskt bla om sidene.
Så gjør deg klar for en sommer fylt av gode leseopplevelser. Her er 16 av de beste fiksjons bøkene som kommer ut i Juni.

 

«The Kiss Quotient» av Helen Hoang 

Gjør deg klar til å bli het i trøya av denne eksepsjonelle romansen. The Kiss Quotient er en historie om Stella, en brilliant statistiker som befinner seg på autismespekteret og har aldri vært helt komfortabel med dating. Hun finner inspirasjonen til å hive seg ut i det å ansetter en mannlig prostituert til å gi henne leksjoner på sex og forhold. Om ikke lenge så blomstrer deres relasjon til så mye mer.

«Florida» av Lauren Groff

Lauren Groff´s Fates and Furies var en stor suksess, og nå er hun tilbake med en kolleksjon av korthistorier. Alle finner sted i Florida, og disse autentiske, råe historiene er fylt med all mulig usedvanlige hendelser – som kun kan være sanne når de er lokalisert i USAs Sunshine State.

Klikk her for å kjøpe.

«Invitation to a Bonfire» av Adrienne Celt

Denne forførende historiske fiksjonboken forteller historien om en farlig kjærlighetstriangel, inspirert av forfatteren Vladimir Nabokov´s ekteskap. Etter at Zoya (flyktning fra den Sovjetunionen) ankommer en New Jersey boarding skole, så finner hun seg dratt inn i en affære med den berømte besøkende skribenten, Leo Orlov. Men Zoya innser at hun kun er en liten bit av Leo´s dystre forhold med sin brilliante og skumle kone.

Trykk her for å kjøpe.

«There There» av Tommy Orange 

Tommy Orange´s sin debut roman, There There er allerede en favoritt hos kritikere som en enestående utforskning av det urbane samfunn. Alt er sentrert på Big Oakland Powwow, og bøken følger rollebesetningen som har kommet til Powwow av ulike årsaker. Vi møter alt fra Jacquie, nylig edru som søker å gjenforenes med familien sin, til Dene, som samler fortellinger i lys av sin onkels død, og Edwin, som ser etter sin ekte far, alle de ulike karakterene vil røre deg på sin egen måte.

Trykk her for å kjøpe. 

«When Life Gives You Lululemons» av Lauren Weisberger

Det siste fra The Devil Wears Prada forfatteren Lauren Weisberger fokuserer på en av dine favoritt karakterer fra Devil: Miranda sin første assistent, Emily Charlton. Emily er nå en suksessfull merkevarekonsulent, og hun har nettopp fått drømmeklienten, som fører til de ulmende nabolagene av Greenwich, CT. 

Trykk her for å kjøpe.

«When Katie Met Cassidy» av Camille Perri

Etter at Katie brått er dumpet av hennes forlovede, så er hun dratt inn i Cassidy sin verden. En fortryllende dame hun møter gjennom jobb. Om ikke lenge så stiller Katie spørsmål til alt hun vet om sex og kjærlighet.

Trykk her for å kjøpe. 

«Convenience Store Woman» av Sayaka Murata 

Oversett fra Japansk, denne boken forteller historien om Keiko, en kvinne som har jobbet i en dagligvarebutikk i 18 år. Nå har jobben begynt å definere henne, noe venner og familie stusser over. Dette er en rolig, sjarmerende og sterk historie som undersøker forventninger og hvordan vi definerer vår egen suksess.

Trykk her for å kjøpe. 

«Who Is Vera Kelly?» av Rosalie Knecht

Denne spion-romanen trenger du i ditt liv. Lokalisert i Argentina på 60 tallet. Vera har blitt sendt av den Amerikanske regjeringen for å overvåke et forstående militær kupp som hennes første, store undercover oppdrag. Om dagen transkriberer hun opptaksenheter, og om natten så lever hun i en spennende verden av student revolusjonærer. Men snart oppdager Vera at hun har tatt vann over hodet.

Trykk her for å kjøpe. 

«A Place for Us» av Fatima Farheen Mirza 

Det er på tide å bli spent, for denne debut romanen er den første boken publisert av Sarah Jessica Parker´s forlag ved Hogarth. Når en indisk-amerikansk muslimsk familie samles i deres hjemby i California i anledningen deres eldste datter Hadia´s bryllup, så er det tid for en reunion etter problematikk rundt familiens yngste sønn, Amar. Historien tar deg gjennom tiår av familiens søsken Hadia, Huda og Amar og hvordan de prøver å skape sine egne liv og viktigheten rund familiens kulturelle identitet.

Trykk her for å kjøpe. 

«Providence» av Caroline Kepnes 

Lenny (feminist nettsiden og forlaget founded av Lena Dunham og Jenni Konner) lanserer sin andre bok, og den er herlig. I en liten by kalt new Hampshire, så har Jon og Chloe vært bestevenner i mange år. Men før Jon får muligheten til å fortelle Chloe at han liker henne mer enn en venn, så blir han kidnappet av deres vikarlærer.

Trykk her for å kjøpe. 

 

«Number One Chinese Restaurant» av Lillian Li 

Denne multi-generasjon romanen omhandler en berømt familie-eid restaurant kalt The Beijing Duck House. Når en katastrofe rammer familien og restauranten, så navigerer alle kaoset på sin egen måte. Sjarmerende og rørende på samme tid, Number One Chinese Restaurant er en velsmakende leseopplevelse.

Trykk her for å kjøpe.

«The Mermaid» av Christina Henry

Dette eventyret vil fortrylle deg. Det var en gang en havfrue (Amelia) og en fisker som ble forelsket, så hun bruker sin magi som lar henne gå på land. Etter at fiskeren dør så bor Amelia på svabergene alene. Når den berømte sirkus mesteren P.T.Barnum hører ryktet så bestemmer han at Amelia ville være perfekt for hans Amerikanske museum.

Trykk her for å kjøpe. 

 

«Confessions of the Fox» av Jordy Rosenberg 

Confessions of the Fox er en queer kjærlighetshistorie med et historisk mysterie som vil ta deg til de uante steder. På 1800tallet så var Jack Sheppard en legendarisk tyv. Når, idag, Dr.Voth oppdager en mysterisk bunke med papir. Papirene viser seg å være Sheppards tilståelser. Dr. Voth finner ut at Sheppard var født en kvinne som slet i mange år med sitt ønske om å leve som en mann. Historien utvikler seg til en spennende fortelling om hvordan P ble dratt mot den Britiske underverden og ble den notoriske Jack Sheppard.

Trykk her for å kjøpe. 

«Three Days Missing» av Kimberly Belle

Denne trilleren er fylt med så mange twister at alle dine forventninger vil fordufte. Når en 9 år gammel gutt forsvinner så blir to mødrer fra separate verdener dratt mot hverandre i et desperat løp mot tiden for å finne svarene.

Trykk her for å kjøpe. 

 

 

Sarafinas opplevelse av norsk «waste management»

People say if you have something on your heart it’s wise to share it with others.  Therefore I am excited to share a few things that I have learnt on my travels to Tromsø.

I samarbeid med Spire Tromsø har Sarafina Kumwenda, som er på et utviklingsprogram med Fredskorpset fra Malawi, skrevet en tekst om sine opplevelser. 

How it all started
I am Sarafina Kumwenda, a young pioneer for Young Women Can Do It Clubs. I have been a part of the club since Network for Youth Development(NfYD) established it in Mzuzu in the northern part of Malawi in 2011.

The club has empowered me to realize my potential and goals as a young woman who takes action on issues that affect youth and others in society.

Through NfYD I had the opportunity to be part of an exchange program with Fredskorpset and have been a volunteer in Spire in Oslo, Norway. A few weeks ago I travelled to visit Spire’s local chapter in Tromsø. Tromsø is located in the northern part of Norway, also known as the capital of the Arctic, surrounded by beautiful fjords and mountains. The reason for my visit was not only to admire the nature, but also to share my experiences about gender and climate in Malawi. I was also to learn about how Tromsø deals with waste management.

Gender and Climate
Spire recently had a campaign about gender and climate, where they, with help from NfYD, collected stories from women in Malawi to show how they are impacted by climate change and what they do to adapt to climate issues.

The Young Women Can Do It clubs in NfYD work in rural community areas in Malawi to bring people of different backgrounds together. There they can share experiences and ideas to overcome cross cutting issues such as education, sexual and reproductive health, teenage pregnancies, child marriages and climate.

On gender and climate NfYD is working tirelessly to raise awareness to both youth and women groups. The aim is for them to better understand environmental issues and act to reduce climate impacts.

We especially work to empower women to act on climate issues, because they are often the ones heavier impacted by the consequences of climate change.

Gender and climate is a topic the members of Spire Tromsø were not familiar with, but now they at least have an idea of how climate change impacts women in the global South. Therefore, they were excited and curious to learn about the experiences and stories that I have from my work in NfYD in Malawi. My talks with them have hopefully made them want to raise further awareness about gender and climate to others. 

Waste management in Norway vs. Malawi 
The exchange programme I am part of focuses on youth participation and sustainable environment. Therefore I thought working with waste management would be an interesting topic to focus on.

When I travelled to Tromsø learned more about this waste management. We visited Remiks, the waste sorting company in Tromsø. Here we learnt about how they deal with the waste.

It was interesting to see how they separate paper, food and plastic waste, which is very different from home where we don’t sort the waste.

In my home region in Malawi we use pitlatrines, where we bury all types of waste together in a hole in the ground. Most people do not know how to handle the waste, and if you are walking along the street in Malawi you will see a lot of plastic trash laying around.

But we can do something about this. I think we need to raise more awareness among people in Malawi about waste management and the environmental issues improper waste management causes. In Tromsø they sort their trash in different colored bags, then Remiks collects the bags and sort them in their waste plant. I got to see how the bags are sorted in the plant.

If we had more resources and more organizations working on this, maybe we could learn from what they do in Tromsø and try to use local available resources to practice sorting waste also in my home region.

Together with Spire Tromsø I was also going to participate in a beach clean-up, but when they checked the beach was it already cleaned, so we had to cancel this activity.

This shows that the youth are concerned and take responsibility for the environment in Tromsø. We need the same spirit in Malawi!

 


Sarafina Kumwenda, from Malawi
Young pioneer for Young Women Can Do It Clubs
@spireorg Twitter: @spireorg | Facebook: @Spireorg


 

Hvordan ivareta huden etter du er blitt solbrent?

Med en rekordvarm mai i store deler av Norge er det nok flere har blitt solbrent allerede nå.

Du har kanskje ville utnyttet solen til det fulle? For mange av oss innebærer dette litt for mye direkte sollys og ikke nok beskyttelse. Og der ja, så kommer du hjem og ser deg selv i speilet og ser en rødere variant av deg selv smile tilbake.

Vi har tidligere skrevet om hva du må se etter i solkremen din, og vi håper de fleste har gjort sitt ytterste i å beskytte huden mot solskader.

En burde dog ikke kun tenke på at huden aldres ved solskader. Solskader kan være skummelt. I tillegg til den stramme, kløende huden så kan solbrenthet skape sol forgiftning og øke risikoen til å få hudkreft.

Dette er grunn nok til å påføre ett nytt lag med solkrem hver time. Vi antar nå at du har gjort alt du kan for å beskytte huden din, men til tross for dette så har du blitt solbrent – Hva kan du nå gjøre for å skåne huden ?

1. Hold deg hydrert – ikke bare med vann.

Holistsisk dermatolog Cybele Fishman, M.D, sier i et intervju med MBG at etter å ha tilbring mange timer ute i varmen, så er det viktig å ha et fokus på hydrasjon. Det er viktig å drikke vann, men det er viktigere å legge til hydrerende væsker som inneholder elektrolytter. Kokosnøtt vann er perfekt, men en no-sugar Gatorade gjør også susen.

2. Bruk løse klær.

Der er få ting som er mer ubehagelig enn å dra på seg en tettsittende jeans eller en formsittende kjole dersom en har solbrent hud. Så husk å alltid pakke med løse klær når du reiser på neste ferie – du vil takke deg selv senere.

3. Ta en oral anti-inflammatorisk.

Videre sier Dr.Fishman at hun råder sine pasienter i å ta en oral anti-inflammerende ved første tegn på solbrenthet. Prøv ibuprofen, eller hvis du ønsker et mer naturlig produkt, prøv Zyflamend.

4. Ta et lunket bad med havremel

Et veldig holistisk råd er å ta et bad med kvernet havregryn (eller havremel), en ingrediens påstått å være spesifikt hjelpsom i å restaurere et svakt hudlag. Sammen med vann så vil havremelet danne et gelelignende produkt som roer ned irritert hud.

Husk å ha lunket vann dersom du er veldig solbrent.

5. Påfør Aloe Vera gel uten tilsatt kjemikalier eller parfyme 

Aloe vera er en naturlig, plantebasert medisin som har blitt brukt til å helbrede kutt, brannsår og solbrenthet i lang tid. Det er viktig at du velger en gel som er laget av 100% ren aloe vera.


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om skjønnhet, velvære eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Miniserie: Kjønnsidentitet – 5 måter å være en god støttespiller for transpersoner

Hva vil det si å være trans? Det forklarer grunnleggerne av Transtastisk, som skaper synlighet og åpenhet om å være trans  i denne miniserien om Kjønnsidentitet, Thomas Westervoll og Noah Lind. 

Tidligere i denne serien har vi gått inn på mange forskjellige aspekter rundt kjønnsidentitet. Det er mye informasjon og for mange kan nok en del av det virke veldig fremmede og ukjent, forståelig nok.

Les del 1 av miniserien her

Et mål vi i Transtastisk hadde med denne serien var å opplyse og informere, for oss var det viktig at vi fikk fortalt generelt om kjønnsidentitet, men også fikk spisset inn på visse temaer, som helsetilbudet til transpersoner og hva det vil si å identifisere seg som et annet kjønn enn det en ble tildelt ved fødselen.

Et annet mål vi hadde var å gi folk denne informasjonen slik at man på en bedre og mer forståelsesfull måte kunne bli en bedre støttespiller for transpersoner, og alle andre som identifiserer seg på en annen måte enn seg selv.

Mangfoldet vårt er noe vi burde være stolte av, man bør ta hver situasjon hvor man møter en som er annerledes enn seg selv til å lære av.

Vi har dannet 5 punkter/situasjoner der man kanskje bør tenke seg litt bedre om, slik at man kan møte transpersoner på best mulig måte: 

1.Husk på at legning og kjønnsidentitet er to forskjellige og separate ting.
Grunnen til at det er viktig å ikke gjøre antagelser om en transpersons seksuelle legning, er at kjønnsidentitet og legning ikke henger sammen. Legning handler om hvem vi er tiltrukket av. Kjønnsidentitet handler om vår egen opplevelse av kjønnet vi identifiserer seg som. Det ene utelukker ikke det andre, derfor er det mulig å for eksempel være både transmann og homofil eller bifil.

En enkel huskeregel for å klare å skille disse er å tenke på at legning er hvem du legger deg sammen med, mens kjønnsidentitet er hvem du legger deg som.

2. Pronomen er viktig
Pronomen er viktig, kanskje noe av det viktigste for de fleste av oss som bryter med kjønnsnormen. Om du er usikker på hvilke pronomen vedkommende bruker, er det enkleste å spørre personen. Om du syns det virker merkelig å spørre om dette helt ut av det blå, kan det være en god ide og begynne med deg selv først og si: «mitt navn er ****, og jeg bruker pronomet han, hva med deg?»

Deretter er det viktig å faktisk bruke det vedkommende ønsker at du bruker. Du sitter kanskje nå og tenker «men hva om jeg roter det til og sier feil?»; si unnskyld, rett opp feilen og gå videre. Jo større oppstyr man gjør ut av situasjonen, jo mer ukomfortabelt er det for alle involvert. Det samme gjelder når det kommer til navn. For mange av de av oss kan det navnet vi ble tildelt ved fødselen være en kilde til enorm angst og for mange en del av livet vi ønsker å legge bak oss. Respekter navnet vedkommende har valgt å bruke, og ikke del det gamle navnet vårt uten vår tillatelse.


3. Det er ikke ok å avsløre noens kjønnsidentitet/fortid
Basert på avsnittet over er det naturlig å bevege seg over til det å «oute» eller på norsk, å avsløre noens kjønnsidentitet/fortid. Dette er ikke greit, og det er flere grunner til det. Det finnes mange transpersoner som lever skjult, ikke alle er like åpne om sin kjønnsidentitet som det vi i Transtastisk er. Noen lever helt skjult og noen utelater kanskje denne informasjon i deler av livet sitt. Grunnen til dette kan variere. Derfor er det viktig å forstå og respektere at dette er personlig og intim informasjon som hver enkelt av oss skal ha rett til å styre/bestemme over selv hvem som får vite om.

4.Respekter terminologen som vedkommende ønsker å bruke
På samme måte det er viktig å respektere pronomen og navnet, er det like viktig å respektere terminologen vedkommende ønsker å bruke og som best beskriver vår identitet. Det finnes utallige måter å beskrive sin kjønnsidentitet på, mange liker å ha visse begreper de kan kjenne seg igjen, mens andre ønsker kanskje å unngå definisjoner helt. For mange kan det være vanskelig å finne nøyaktig det som passer best, derfor er det viktig å gi vedkommende tid og rom til å utforske dette.

Derfor kan det være lurt å la være å fortelle vedkommende hvilke begrep DU ønsker eller tror passer. Du ville nok ikke selv likt om noen hadde definert identiteten din for deg. Derfor bør du ikke gjøre det mot noen andre, la vedkommende utforske, teste ut og til slutte finne ut av hva som passer best for seg personlig. Det er også viktig i slike sitasjoner å være tålmodig med hverandre. Det å finne ut av sin egen identitet kan være tidkrevende og vanskelig. Gi vedkommende en trygg arena til å få gjøre dette.


5. Det er lov å spørre om ting
Det er slik man kommer seg videre og slik man blir kjent med hverandre. Det som er viktig å tenke på er hvem man spør, hvordan man spør og relasjonen man har med vedkommende.

Det er visse ting man kanskje bør la være å spørre om, og i hvert fall tenke seg en gang eller to om FØR man spør. Ville du svart på det samme for eksempel? De færreste av oss er komfortable med å legge ut om våre egne kjønnsorganer, hvilke operasjoner vi har tatt og ikke, og heller ikke sex-livet vårt. Det kan være lurt å tenke på hvorfor du behøver den informasjonen. Om det kun er av din egne nysgjerrighet, er det kanskje lurt å la være. Dette vil selvfølgelig variere fra person til person, og derfor er det smart å snakke med vedkommende om hva de ville vært komfortable med å dele av intim informasjon. Husk også på at mye av denne informasjon kan googles om man er virkelig nysgjerrig.

Les også del 2, «Møtet med helsevesenet»


For å konkludere er det noen få, enkle grep som skal til for å bli en bedre støttespiller; 

Lytt til oss, gi oss tid og respektere oss, det skal ikke mer til.

Om man virkelig ønsker å være en mer deltagende støttespiller, kan det være lurt å gjøre en del research; les artikler, se filmer og følg med på det politiske. På denne måten kan man lettere forstå seg på vedkommende, og samtidig være en mer aktiv støttespiller. Dette vil også da virkelig vise at du er interessert og nysgjerrig, og dette vil nok de aller fleste som bryter med kjønnsnormen være takknemlig for.

 


Thomas Westervoll og Noah Lind
Grunnleggere av Transtastisk
Transtastisk @Facebook
Transtastisk @Instagram
Hjemmesiden finner du her


Før du stikker:
– vil du skrive neste innlegg om kjønn, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

5 ting å vite om uken som gikk: 3.juni

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Verden

  • Staten Myanmar sier de er villige til å ta tilbake alle 700,000 Rohingya flyktningene som i 2017 flyktet til nabolandet Bangladesh – dersom de frivillig ønsker å returnere ifølge Reuters. Situasjonen er anspent. FN og andre humanitære organisasjoner har beskrevet situasjonen i Rakhine staten i Myanmar som «et tekstbok eksempel på etnisk rensing», en anklagelse Myanmar benekter. Torsdag signerte Myanmar en avtale med FN hvor Rohingya befolkningen kan etterhvert returnere til Myanmar trygt og frivillig.
  • Spanias statsminister Mr. Mariano Rajoy ble 1.juni tvunget ut av regjering etter et mistillits-stemme. Dette som en følge av en korrupsjonsskandale som har fulgt landets regjerende parti «The Peoples Party» ifølge BBC.  Spanias opposisjonsparti «Socialist Party» sin leder Pedro Sanchez ble sverget inn som ny statsminister lørdag 2.juni.

https://twitter.com/nytimes/status/1002484691193262080

  • Madrid har ikke direkte regjerende makt over regionen Catalonia i Spania lenger etter at Catalonia sin regjering ble sverget inn 2.juni ifølge BBC. Quim Torra, som for tiden befinner seg i selv-valgt eksil i Belgia, vil lede den nye regjeringen. Spanias nye statsminister Mr.Sanchez anerkjenner Catalonia som ikke bare en region, men en nasjon innen Spania.
  • Antallet døde i Puerto Rico er langt høyere en først antatt. Når orkan Maria sveipet over landet forrige høst, så var antallet omkommet antatt å være rundt 64 mennesker. Nå, flere måneder senere har en ny studie utført delvis av Harvard Universitet funnet at antallet omkommet er rundt 4,600 mennesker – og at dette i stor grunn et resultat på svak respons av naturkatastrofen som traff øyen forrige September. 11% av Puerto Rico er fremdeles uten strøm ifølge The Atlantic. 

Miljø

https://twitter.com/GorillaDoctors/status/1002338443811123200

Helse og Velvære

Likestilling

  • En kvinne ble nylig valgt som ny leder av den etniske gruppen Nuer i Juba, Sør Sudan. Valget av Rebecca Nyandier Chatim er av stor symbolsk viktighet i landet som er herjet av seksuelt misbruk av kvinner. De som sitter i disse rollene styrer lover som kan løse lokale uenigheter og problematikker, og kan også forsterke kjønns forskjeller og ulikhet, til fordel til den militærske eliten skriver The Conversation. 
  • Asiatiske kvinnelige politikere møter et tilbakeslag – deres tilstedeværelse fører nødvendigvis ikke til bedre sosial rettferdighet for andre kvinner ifølge The Conversation. 

Norge

  • Equinor deler ut storkontrakter før de får godkjenning fra Stortinget skriver NRK.
  • Fagforbundet tror at fire barnehageansatte skal ha fått sparken etter de har streiket ifølge NRK. 

Hvorfor bli Sosial Entreprenør?

Hva skal jeg bli? Hva skal jeg bruke framtiden min til? Er spørsmål som ofte står innprintet i panna til folk når man er ung. Å stille seg sokratiske spørsmål kan ofte være den beste metoden å finne svar på. 

Etterhvert som vi blir eldre og styrker våre egenskaper innser vi at svaret på dette er nokså dynamisk, og vi danner nye spørsmål. Spørsmål som for eksempel: hva er det som gjør meg lykkelig? Og, hva er det som gir meg mening?

Skrevet av Rune Andrè Tveit Co-Founder av Better Living Projects. Han tar deg med på sin reise som sosial entreprenør i denne miniserien. 

“Talent is equally distributed, but opportunity is not” – Leila Janha

Tidlig i 20-åra lurte jeg selv på hva jeg skulle bruke framtiden på. Etterhvert innså jeg at jeg ønsket å gjøre en forskjell i livet til andre. Det ledet meg til å ta en bachelor grad i fred og konfliktstudier og en praktikantstilling i FN. Med disse erfaringene begynte jeg å lure på hvordan jeg kunne skape en forskjell.

Fant min egen måte å ha mest mulig impact
Med en praktikantstilling hos FN fikk jeg, som så mange andre innenfor bistandssektoren, inntrykket av at metoden var å bygge min CV med flere praktikantstillinger, mer utdanning, lære flere språk, og opparbeide erfaring for siden å kunne søke jobb innenfor dette systemet.

Etterhvert som jeg ble eldre innså jeg at det å løpe denne mølla ikke var noe som gjorde meg lykkelig. Og til en viss grad innså jeg at det å jobbe for et såpass stort organ, ikke ville skape like mye ”impact” som jeg potensielt kunne ha gjort ved å starte en egen organisasjon.

I september 2016, startet min co-founder Cecilie Kjeldsberg (som også hadde løpt denne mølla uten å finne lykken) og jeg organisasjonen Better Living.

IMG_9878
Foto Better Living Project ved Rune Tveit, redigert av Natalie Lorentzen.

Navnet Better Living gjenspeiler troen på at alle mennesker har et iboende talent som ikke blir virkeliggjort på grunn av manglende muligheter. Kvinner og barn, særlig i mellom og lav inntektsland påvirkes av dette fordi de ikke blir høyt nok prioritert når det kommer til ressursfordeling. De nye bærekrafts-målene til FN (SDG5) har som mål å oppnå full likestilling og styrke jenter og kvinners stilling i samfunnet innen 2030. Dette er noe vi ønsker å kunne bidra til å realisere.

Les også Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli selvstendige så de kan ta vare på seg selv.

Vårt mål innen 2023 er derfor å kunne tilby 30 kvinner i Sujata, et lite landsbysamfunn utenfor Bodhgaya, i den Nord Indiske delstaten Bihar, trening i tekstil arbeid, en anstendig jobb som tekstilarbeider med levedyktig lønn og et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Når kvinner får bestemme over sin egen inntekt, kan deres evne til å være med på å ta avgjørelser i husholdningen og i lokalsamfunnet styrkes.

Jeg ble kjent med landsbyen Sujata i 2016, da jeg reiste aleine som backpacker til India. Her startet jeg raskt å sette pris på alle de hardtarbeidende personlighetene, deres historier, og evnen til å vise samhold. En av de første personene jeg ble kjent med i Bodhgaya var Pankaj, en lokal ressursperson som var i ferd med å bygge en egen skole for barna i landsbyen.

Les også en sosial entreprenørs reise 

Pankaj hadde startet en lokal Trust (landsbyorganisasjon) sammen med to venner, mens han fremdeles var i tenårene. Drømmen hans var å bygge et gjestehus som kunne hoste backpackere som meg selv, for å generer nok inntekt til å drive skolen og et tekstilprosjekt for lokale kvinner. Han nevnte at de så etter en samarbeidspartner, som kunne bistå i å få et slikt prosjekt på beina.

Foto Better Living Project ved Rune Tveit, redigert av Natalie Lorentzen.
Foto Better Living Project ved Rune Tveit, redigert av Natalie Lorentzen.

Å finne vår vei for å bidra mest mulig

Ettersom jeg er fra Norge, og har en bakgrunn innenfor utviklingsstudier tenkte jeg at her kan jeg bidra til noe positivt. Med dette dro jeg hjem til Norge med en idé og et navn til organisasjon. Vel hjemme pitchet jeg dette til min kollega og co-founder Cecilie som ble med å starte opp prosjektet. Så tok jeg en Mastergrad for å tilegne kunnskapen som trengtes. Fra høsten 2017 bestemte Cecilie og jeg oss for at vi skulle konkretisere mer, og heller fokusere på et tekstilt prosjekt for kvinner. Ettersom det var her vi følte at vårt bidrag ville ha høyest effekt.

Så tilbake til spørsmålet jeg stilte i begynnelsen:

Hvorfor bør du bli sosial entreprenør?

Finn din egen vei; start noe selv
Det er nok av sosiale prosjekter å ta av der ute. I et så skiftende jobb marked som i dag, måles du på tross av det normen sier, ikke basert på hvilken utdanning du har, men graden av ferdigheter (skillsett) du har opparbeidet deg over tid. Du trenger ikke nødvendigvis å skaffe deg en ni til fire jobb, dersom du føler at du kan bidra til noe større! Har du spørsmålet i dag, vil du finne svarene i morgen. Det som startet som en helt annen idé for vår del, ble raskt konkretisert til et mye mer håndfast prosjekt så fort vi fikk på plass en mentor og startet utformingen av vår businessplan.

Dersom du har en tanke om å starte noe eget er mitt råd til deg enkelt: få det ned på papir! Finn et sosialt problem, konkretiser dilemmaet, og skaff deg et team som holder motivasjonen oppe. Selv om det å starte opp noe eget er økonomisk ustabilt de første årene, fram til driften stabiliserer seg, finnes det lite som er såpass givende. Etter at jeg kom hjem fra India har jeg følt på et innhold og mening i min hverdag som jeg aldri har opplevd maken til før!

Vi i Better Living skal være en aktør som oppmuntrer og bygger opp under sosialt engasjement. Fram til september vil vi igangsette ulike innsamlings kampanjer som gjør at vi når målet med å skape arbeidsplasser for kvinner i Sujata.

Kunne du tenke deg å bli en del av vårt fundraising team? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt oss via: info@betterlivingprojects.org

Sammen skaper vi muligheter!

Vil du vite mer? Sjekk ut arrangementet til Better Livings Projects her.


TEKSTFORFATTEREN
Rune Tveit
Co-Founder og Prosjekt Koordinator ved Better Living Projects
@Betterlivingprojects  på Facebook
@Betterlivingprojects på Instagram
Hjemmesiden finner du her

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om entreprenørskap, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Less is more: en bevegelse for et bedre liv

 

Etter å ha jaget etter mer i tiår, har noen mennesker begynt å søke etter mindre. Med «Less is more» som mantra, hevder de at færre materielle eiendeler vil gi oss bedre liv.

Disse menneskene er en del av en voksende bevegelse som kaller seg ‘minimalister’. Minimalismen har høye ambisjoner og lover mye. De lover oss et enklere liv, mer frihet, mindre stress, mer tid, bedre helse, mer penger, bedre forhold, et mer meningsfullt liv, et mer miljøvennlig liv – bare vi tør å hoppe av hamsterhjulet og forbruksjaget. Spørsmålene blir både: hvorfor har noen plutselig begynt å ønske seg mindre? Og hvordan kan minimalismen gi deg et bedre liv?

Minimalisme kan assosieres med mangt i dagens samfunn. En interiørtrend preget av hvite flater og tomme rom. Som én nisje innen selvhjelpskulturen hvor idéen er at færre materielle gjenstander gir større frihet og lykke.

Minimalismen kan også assosieres som en motkulturell bevegelse mot konsumerismen, kjøpepresset og den utbredte ideen om at materiell velstand gir lykke.

Samtidig som bevegelsen også trekker frem at de er imot de natur- og miljøødeleggelser, og økonomiske- og sosiale forskjeller som er konsekvens av dagens konsum i vestlige samfunn.

Minimalisme handler om mer enn redusert materialisme
Det finnes et mangfold av bøker, blogger, Ted-talks og mer som omfavner særlig de to siste formene for minimalisme. Predikantene kommer fra ulike steder i verden, hvor de sentrale minimialist-hotspots er USA, Canada og Japan. Fokuset er ofte på å begrense ens eiendeler. Å ha en garderobe med bare 33 plagg som ‘Project 33’. Eller ‘Minimalist game’ – et konkurransespill mellom venner som går ut på å kvitte seg med et økende antall ting hver dag i én måned (det blir 465 ting dét!). Til tross for det noe overfladiske fokuset på materielle ting, vil nok mange av disse selverklærte minimalistene være nøye med å presisere at det ikke bare er på den materielle fronten de streber etter det minimale.

Minimalisme handler om mer enn bare det fysiske. Det handler også om økonomi, teknologi, reiser og ikke minst vår tid og våre relasjoner.

Selv for å være et tilsynelatende nytt fenomen eller bevegelse, hevder mange at de trekker på både gamle tradisjoner fra østlige tradisjoner om nøkternhet, og ideer fra de gamle greske filosofene om det gode liv.

Les også Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme? 

Materiell nødvendighet versus materiell overflod
Historisk har forbrukssamfunnet vært med på å bygge vår velstand. Forbruk til en viss grad er og har alltid vært nødvendig for overlevelse og for et behagelig liv. Slik situasjonen er nå, opplever mange at vi lever i et samfunn med et ekstremt overforbruk. Vi har kommet til det punkt at vi i teorien har alt vi trenger. Det finnes flere forklaringer på hvorfor vi likevel fortsetter å kjøpe mer. Ideen om at vi skaper vår identitet og markerer status gjennom ting er én utbredt forklaring. En annen er reklamebransjen og markedskreftene som vet hvordan de skal få oss til fortsette å kjøpe mer: gjennom følelsene. De spiller på noen av våre viktigste behov: tilhørighet, ønske om lykke, velvære og status. Det har skapt en ‘bruk og kast’-mentalitet. Vi har råd til å erstatte det fordi utnyttelse av billig arbeidskraft og nedpressing av priser har skapt de velkjente sweatshop-fabrikkene, hvor det foregår utnyttelse av billig arbeidskraft i andre deler av verden.

Minimalistene er kritiske til disse vanene vi har tillagt oss, og hevder vi må begynne å tenke annerledes. De hevder at dette stadige jaget mot materielle goder snarere frarøver oss mulighetene til et godt liv. «Lykken etter ett nytt kjøp er kort.» «Vi sløser bort vår dyrebare tid på aktiviteter ordnet rundt våre ting: å shoppe for å få mer, vedlikeholde det, oppbevare det, rydde det, bruke det.» Tiden vi bruker både på å kjøpe disse tingene og tiden vi bruker på å tjene penger for å ha råd til det kunne heller ha blitt brukt på ting som ‘virkelig’ gir oss glede og velvære i livet. Som å ha tid til å være sammen med familie og venner. Å ha tid til å slappe av mellom alle gjøremål og forpliktelser. Tid til selvrealisering, selvrefleksjon og tid til å følge drømmene. Tid til å koble ut, stresse mindre og bli fri fra følelsen av å ikke være god nok.

Mer enn bare en livsstilsbevegelse?
Det handler om å ‘gi slipp på’ eller med andre ord, å kvitte seg med alt som er overflødig i livene våre, fra fysiske ting til dårlige vaner og negative vennskapsforhold.

Idéen er at om man blir kvitt alt dette sitter man igjen med et bedre overblikk med det som er virkelig er viktig i livet, altså det ikke-materielle.

«Tingene skal ikke eie deg, du skal eie dem», og «Happiness comes from within».

Studier viser at vårt samfunn de siste årene har hatt et økende fokus på såkalt ‘wellness’. Livsstilsbevegelser, selvhjelp og positiv psykologi har blitt big business. Vi søker i større grad enn før etter lykke og velvære gjennom ulike ideer som mestring, motivasjon og selvutvikling.

Minimalismebevegelsen kan se ut til å være i tråd med disse nye tenkemåtene. Minimalisme kan ses på som et verktøy for overlevelse – satt på spissen – særlig for unge mennesker som ønsker seg gode liv i et samfunn som stadig arbeider mot dem. Et samfunn med høye standarder for et godt liv. Som lover oss lykke gjennom prestisje, penger og popularitet.

Minimalistenes budskap er at: Et sted sier det stopp og vi må finne nye måter å tenke og handle på. Om vi ikke kan endre samfunnet, kan vi endre våre egne liv. I stedet for en følelse av avmakt mot det stadige statusjaget, kjøpepresset og fokuset på ting opplever folk at minimalismen gir dem handlingsmåter som oppleves som meningsfulle. Og bevegelsen kan fungere både som et alternativ til den rådende kulturen og et verktøy for å overleve i den.



TEKSTFORFATTEREN:

Greta Høvring
– Kulturanalytiker med undring og kritisk blikk på ideer og tendenser i samfunnet.


Før du stikker – vil du skrive neste livsstil, minimalisme eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Betydningen av å bli sett

Det måtte faktisk Oprah til for å få meg til å skrive denne teksten.

Oprah laget en sak om barndomstraumer som gjestereporter i det kjente amerikanske tv-sendte nyhetsmagasinet 60 Minutes 11. mars 2018. Som voksen kvinne med barndomstraumer i bagasjen appellerte dette til meg umiddelbart. Jeg trodde det skulle handle om igjen de mørke tallene rundt barn som opplever ulike traumaer i livet og hvor dårlig statistikken var. Lite visste jeg at Oprah hadde valgt en annen innfallsvinkel og at vinklingen skulle være så enkel, men likevel så mektig.

Innslaget tok for seg ny behandlingen av barndomstraumer, hvordan traumer påvirker ett barns liv og utvikling som person videre i livet. I min egen bearbeidelsesprosess av barndomstraumer har jeg savnet forklaringer på hva det jeg har opplevd har å si for den personen jeg nå har blitt i voksen alder. Det er nok det som var mest mektig med dette innsalget i 60 Minutes.

Å bli sett kan lege sår 
Oprah tar frem viktigheten av at noen tørr å stille spørsmålet:

«hva skjedde med deg?»

Hun drar frem viktigheten av å ikke bare stille spørsmål som; «hva er galt med deg?», «hva er galt med det barnet?» eller ergrer seg fordi den personen eller barnet «ikke kan oppføre seg», eller «hvorfor har du holdningsproblemer?». 

Hva skjedde med deg? er et så enkelt spørsmål, men likevel så betydningsfullt. Det handler ikke bare om hva det spørres om: det handler om at man blir sett. Noen ser deg, noen anerkjenner deg, noen stiller deg ett omtenksomt spørsmål som ikke er dømmende. Spørsmålet har ett lys over seg som er ufattelig viktig i ett stort mørke, som traumer ofte bærer med seg i overleverens liv.

Det er med lys man kan møte mørket og det er med lys man finner veien ut. Det var det i hvert fall for min del.

Personlig har jeg hatt utallige år med selvransakelse hvor jeg har sporet de røde trådene i meg selv og møtt mørket alene. Mine traumer ble ikke anerkjent av mine nærmeste. Traumene mine ble for vanskelige for andre. Jeg var den som ble «vanskelig». Mine traumer gjorde meg til et meget sint og ukontrollert menneske i mange år.

Traumene mine tvang meg til å alltid prestere på maks selv om jeg var på null, fordi ingen skulle se hva jeg bar på. 

Igjen jeg ville holde meg i mørke. Det var alt jeg kjente til.

Måtte ta tak i det selv 
Etter år med utmattelse av å holde på i ett umenneskelig tempo for å leve i samfunnet, være normal, svelge igjen sinne, sorg, frustrasjon og ikke minst smerte sa det hele stopp. Jeg innså jeg selv måtte ta tak i dette, ellers var neste fase i livet mitt den siste.

Og det er her Oprahs reportasje og mitt liv korrelere. Oprah intervjuer ei dame som har startet ett eget familiesenter. Damen holder samtalegrupper for mødre og hun traff hodet på spikeren når hun sier til Oprah:

«Jeg kan ikke hjelpe dem før jeg kan gå tilbake og forstå hva som skjedde med dem. Det disse kvinnene selv trenger er å vite hvorfor har de har blitt den personen de er? Hvorfor befinner jeg meg i denne situasjonen?».

Dette var også spørsmål jeg selv stilte meg den dagen jeg virkelig traff veggen. Og det har vært mitt holdepunkt i møte med mitt mørke.

Så hva vil jeg med dette? For deg som kanskje har traumer og som lever i mørket: «Hva skjedde med deg?» Jeg vil med dette legge lys på ditt mørke og jeg håper du vil dele. Jeg lytter om du tillater meg. Og for dere som jobber med barn, har barn, eller bare rett og slett vil være ett enda bedre medmenneske i denne verden og lyse den mer opp er min oppfordring: Tør å vise at du ser dem som har vondt. Tørr å vær ett lys i andres mørke.

Å bli sett er noe så enkelt, men likevel så betydningsfullt.

Trenger du noen å snakke med? Her er en liste over ulike hjelpetelefoner du kan ringe.


TEKSTFORFATTER

Mildreck Salazar


Mildreck Salazar Espitia

Erfaringskonsulent og masterstudent i sammenliknende politikk

 

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livsstil, helse samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Miniguide: Plantemelk

Det kan være mange grunner til å ville redusere eller kutte inntaket av meieriprodukter, spesielt om du er veganer.

Skribent Sigrid Sydsæther har utviklet en miniguide over produkter hun mener kan erstatte de meieriproduktene som blir mest brukt i hverdagen. Denne mini-guiden er basert på hennes personlige erfaring, som kanskje kan være starten på å lage din egen mini-guide for plantebaserte melkeprodukter.

Det tar tid for smakssansene å tilpasse seg nye produkter, men etter hvert kan veganske produkter fint erstatte alt uten at en nødvendigvis ”savner” smaken av ku-melka. Faktisk så er det flere veganere som hevder at etter å ha spist produkter med kumelk ved et uhell, så smaker det både surt og/eller fjøs.

MELK TIL KAFFEN

kilde: Hanna Jyrikin via Pintererest

iKaffe fra Oatly er god synes jeg. Oatly er et svensk merke som lager veganske melke-erstatningsprodukter basert på havre. Det er derfor et veldig sunt alternativ. Den kan brukes direkte i kaffen, men kan også steames om du vil lage cappuccino etc.

* Du finner som regel melken stående ved ”Allergi-tørrvare-avdelingen” hvor en finner blant annet glutenfrie produkter – på de fleste dagligvarebutikker.

SJOKOMELK


Hvis du liker en litt fyldigere sjokomelk så anbefaler jeg sjokomelken fra Alpro. Jeg har hørt flere som vanligvis drikker kumelk som foretrekker denne fordi de synes den er så god. Hvis du ikke er så glad i litt tyngre sjokoladesmak så passer Oatly’s sjokodrikk utmerket.

* Dette finner du gjerne ved ”Allergi-tørrvare-avdelingen” – slik som annen plantemelk.

Les også: Trenger du å drikke kumelk?

SMOOTHIE

kilde: gogreen.no

Jeg elsker smoothie. Med masse deilig frukt liker jeg å bruke Oatly’s eller Go green’s økologiske havredrikk. Kokosmelk er også en favoritt!

* Dette finner du gjerne ved ”Allergi-tørrvare-avdelingen” – slik som annen plantemelk

 

 

BAKING
Skal du bake så er det alltid et annet produkt som kan erstatte kua’s melk. Det vil variere litt i forhold til ingredienser på hva som passer seg best, men det går mye i soya og mandelmelk. Vegetarbloggen.no har mange oppskrifter for kake og bakst, der hun forsøker å veganisere alt som finnes av ulik tradisjonell bakst og kaker. Veganmisjonen.com kan også varmt anbefales.

MATFLØTE / DESSERTFLØTE


Skal du for eksempel lage pasta carbonara eller lage en god soppsaus der du behøver matfløte så er Oatly’s ifraiche bankers. Alpro har også matfløte med blant annet soya og kokos som base. I tillegg har Alpro også dessertfløte som kan piskes slik at det blir skikkelig krem.

* Disse produktene står i kjøledisk.

YOGHURT

kilde: mynewsdesk.com/no


Den klare favoritten blant yoghurter på farten er Alpro´s mango. Passjonsfrukten er også god. For yoghurt til frokostblanding etc. så har Alpro mange ulike smaker, men favoritten er nok med kokos.

* Yoghurten står i kjøledisk.

SMØR

kilde: synnove.no


Berit Nordstrand har to ulike gode smørtyper – både fast til brødskiva og rennende til steking/baking. Disse smørtypene har et hint av kokos, men ikke la deg skremme av at smøret er hvitt. Soft Flora spesial kan også anbefales, det smaker rett og slett som helt ”vanlig” smør.

* Dette finner du i kjøledisken gjerne sammen med annet smør.

 

RØMME

kilde: naturalhealthdiva.no

Oatly’s iMat Fraiche er helt super som erstatter for rømme. Den kan brukes til alt fra taco til dipp. Lag gjerne egen dressing med ulike krydder etc.

* Står i kjøledisk.

 

 

OST

kilde: veganmisjonen.no

Som ost på skiva liker jeg godt Synnøve Findens skivet go’ vegan ost. Den smaker litt ”smørete”, men jeg synes den er veldig god med et par skiver paprika/agurk og litt salat på. Som revet ost til for eksempel fredags tacoen fungerer Synnøve Findens go’ vegan revet ost bra. Astrid och Aporna er også et merke fra Sverige, der de har flere alternativer til ost.

* Synnøve Finden står i kjøledisk – fås kjøpt på flere dagligvarebutikker.
Astrid och Aporna får du kjøpt på enkelte butikker med større utvalg.  Enkelte helsekostbutikker selger også dette.

SMELTEOST

kilde: astridocgaporna.se


Astrid och Aporna’s mozzarella er nydelig til pizzatoppingen.

* Fås kjøpt på blant annet enkelte meny og helsekostbutikker.

 

 

 

 

IS

Kilde: coolasvegan.com

Det finnes nå en del forskjellige veganske iser å få kjøpt i butikker som har stort utvalg. Den beste veganske isen jeg har smakt er definitivt Ben & Jerry’s nye veganske Caramel and Cookies. I tillegg kommer Hennig Olsen med en vegansk utgave av den kjente sjokolade-kroneisen denne våren.
* Ben & Jerrys fås kjøpt på blant annet matbutikker med stort utvalg og helsekostbutikker.

SJOKOLADE
Sjokoladen til Vego med hasselnøtt liker jeg godt. Rema 1000 har en egen sjokolade-konfekt som er vegansk som også er fin.

* Vego får du kjøpt i enkelte helsekostbutikker

 

Få med deg flere tekster fra Miniserien om kumelk: 

Hva vet du virkelig om kumelken du drikker?

Visste du at kumelka du drikker egentlig er beregna til en kalv?

Trenger du virkelig å drikke kumelk?

Kumelkindustrien påvirker miljøet 

Merk at hverken Flyt Frem grunnleggerne eller skribenten får betaling eller andre fordeler for å omtale disse produktene. Teksten inneholder personlige vurderinger av veganske produkter gjennomført av skribenten på eget initiativ. 

 


TEKSTFORFATTEREN:

Sigrid Sydsæther
Instagram: @sigridsyd

 

 

 


Før du stikker –  vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

 

Hvordan forhindre radikalisering?

[dropcap]Vi lever i en alder av terror. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme står høyt på agenda. Ungdom er en viktig del av løsningen, ikke bare problemet.

Hvordan skal samfunnet forholde seg til terror? Angrepet på Twin Towers i 2001 rørte en hel verden. Bilder og filmklipp av mennesker som flyktet fra brennende bygninger, av redsel og fordervelse. I årene som fulgte førte USA en “War on Terror”, støttet opp om av en sterk internasjonal koalisjon. Ti år etter, i 2011, rammet terroren Norge.

22. juli-terroristen var høyreekstrem, besatt av konspirasjonsteorier som “Eurabia” og at Arbeiderpartiet og AUF rekrutterer til en “islamisering av Norge”. Dette verdensbildet utbredte seg i ekkokamrene som terroristen stadig besøkte på Internett. Likevel har det norske mediebildet og fokuset rundt forebygging av terror vært svært preget av «fremmedkrigere». Det er anslått at drøyt 5000 mennesker har reist fra Europa til Irak eller Syria for å slutte seg til terrorgruppen «Den islamske stat».

I Syria og Irak har mange av de tilreisende blitt utsatt for vold, drevet med kamptrening og fått erfaring fra slagmarken. Nærkontakt med en Salafi-jihadistisk ideologi styrker gjerne de personlige erfaringene, følelsesmessige og sosiale båndene som man har til terrorgruppen. De som vender hjem fra disse områdene bør være en bekymring. Risikoen for at en eller flere av disse kan utføre et terrorangrep i etterkant anses som høyst reell.

Psykologisk krigføring
Terrorisme er psykologisk krig. Det vekker følelser som frykt og redsel. Frykten vokser ut i et sinne og en følelse av at man er under angrep. Denne frykten, eller forventningen om terrorhandlinger, kan ha alvorlige følger for vår oppførsel og sinn.

I desember 2016 la DSB frem en befolkningsundersøkelse der 35 prosent oppga at de var svært bekymret for at Norge rammes av et terrorangrep de neste fem årene. Å leve med terror, handlinger som rammer så tilfeldig, uforutsigbart og urettferdig, er forståelig nok noe som bekymrer mange. De siste årene har stadig flere byer i Europa opplevd angrep, byer mange nordmenn kanskje har tilknytning til gjennom turisme, arbeid, studier eller bekjentskap. Det kan virke som om terroren kommer nærmere oss. Frykten får i alle fall en grobunn.

Frykt og redsel etterspør beskyttelse, og populistisk retorikk misbruker ofte denne nye og sårbare situasjonen i etterkant av et terrorangrep.

Man blir overbevist om at politikerne må ta drastiske tiltak for å verne befolkningen mot den nye trusselen.

Ser vi mot Europa, er det lett å bygge opp et inntrykk av at mørke bølger skyller over det politiske landskapet. Isolerende og polariserende krefter har fått fotfeste i partier som UKIP, AfD, Front national. Samtlige partier kan sies å ha en «oss mot dem»-mentalitet, der politisk sinne vokser ut av frykt.

Da terroren rammet Norge
I 2011 rammet terroren Norge. Frykt. En tragedie som overgikk språk og uttrykk, som vanskelig kan beskrives. Det var en “før”, og det var en “etter”. Bygningen, blomstene, folkemassene, kroppene, øya, ungdommen. En sorg som vanskelig kan uttrykkes.

Etter et terrorangrep oppstår det ofte et vakuum. I dette vakuumet etterspør man innhold, forklaring, mening, rettferdighet, straff, hevn. Mannen som skjøt har sendt ut et manifest på e-post. Han har posert i våtdrakt og med våpen. Rettssaken varte i over to måneder. Fortsatt er hendelsen vanskelig å forstå.

Under rettssaken ble Thomas Indrebø fjernet som meddommer fordi han dagen etter terroren skrev på Facebook at Breivik fortjente dødsstraff. I etterkant uttalte han at det sikkert var mange som tenkte det samme. Det var mange som kommenterte det samme, som ville se terroristen straffes på samme vis som han angrep ungdommene på Utøya, føle en falsk sans av rettferdighet. Frp gikk ut med krav om generell bevæpning i politiet og strengere straffer. Enkle krav, enkel retorikk.

Det er mye som kan bli sagt om innlegget til Listhaug forrige uke – en ordbruk som såret mange, som nøstet opp konspirasjonsteorier, som polariserte og ga det ytre høyre grobunn. Lovforslaget om at Justisdepartementet skal kunne frata statsborgerskap fra personer som ikke er domfelt, er heller ikke tilstrekkelig for å kontre trusselen om terror, radikalisering og voldelig ekstremisme.

Det er mer komplekst enn som så
I realiteten er bekjempelse av terror, radikalisering og voldelig ekstremisme mer komplekst enn som så. Det handler om å gripe inn i et tidlig stadie av radikaliseringsprosessen, samt jobbe preventivt. Er man først blitt radikal, er det ofte for sent.

Mennesker som er sårbare for radikalisering opplever ofte utenforskap, og er på søken etter tilhørighet og identitet.

Det ligger mange felles psykologiske og sosiale grunner bak hvorfor individer beveger seg over det ekstreme. I ekstreme miljøer er det ofte en sterk vektlegging av fellesskap. Dette, som majoritetssamfunnet ikke har maktet å tilby til personer som opplever utenforskap, kan være en like viktig grunn til å utføre terrorangrep som ideologisk overbevisning.

Ekstremistgrupper skreddersyr propaganda til forskjellige land, målrettet mot unge som opplever utenforskap. «..ved å appellere til følelser av ensomhet og manglende tilhørighet, tilbyr (ekstreme miljøer) unge mennesker å komme hjem, finne tilhørighet og mening ved å slutte seg til dem» forklarte Johanne Benitez Nilsen, kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune, i et intervju med RVTS Sør i 2015

radicalisation
kilde: senscritique.com

Fellesskapet i ekstremistgruppene kan for individet virke å være sterkt og meningsfullt. Ekstremisme fører til grupperinger og polarisering i samfunnet, en «oss mot dem»-mentalitet, og følelsen av et enhetlig og sterkt fellesskap blir desto viktigere.

Med Internett og sosiale medier som virtuelle plattformer og arenaer for radikalisering, kan ekstremistiske beskjeder og ideologier lett nå fram til sårbare mennesker. Det er vanskelig å fange opp. Internasjonale forhold og konflikter har fått vesentlig innflytelse på trusselsituasjonen, og individer blir i større grad oppfordret til å delta i militante eller terror-relaterte hendelser ifølge Justis- og beredskapsdepartementets Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Ekstremismen tilbyr for noen en form for fellesskap og tilhørighet i et samfunn som blir stadig mer polarisert, et samfunn der mange i økende grad mister sin tro på politiske systemer og det etablerte. Ironien er at ekstremismen bidrar til økende polarisering, det danner forenklede verdensbilder med lite rom for alternative perspektiver.

Løsningen ligger i at storsamfunnet tilbyr den samme kjærligheten og inklusiviteten som ekstremistgruppene, og evner å fange de mest sårbare av oss opp før de faller ned i det mørke dypet. Her har vi alle en dugnad å gjøre.

Forebygging av radikalisering
Hvis unge mennesker får utfolde seg i åpne, mangfoldige miljøer og mikrosystemer, får de muligheten til å utfordre og korrigere sine egne synspunkter og meninger, reflektere, få tilbakemelding fra andre og endre standpunkter. Hvis de får få eller ensidige impulser, mister de muligheten til å korrigere egne synspunkter.

Vi må se mangfold og inkludering både som verdier i seg selv, samt viktige politiske tiltak for å forebygge og forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme.

Derfor er det viktig å både dyrke og oppfordre til mer mangfold, samt bli bedre på å inkludere grupper med høy sannsynlighet for å falle utenfor. Inkludering kan forbedres gjennom tiltak som å være mer bevisst på ordbruk, gjenspeile et større mangfold på stands og i bildene som brukes til promotering, samarbeide med minoritetsorganisasjoner, og føre en god og trygg organisasjonskultur.

Dugnaden starter med oss selv, og i dette kan ungdomsorganisasjonene spille en viktig rolle. Med sterkere og mer inkluderende ungdomsorganisasjoner kan flere finne en fritidsaktivitet der de trives og føler på et fellesskap. Akkurat dette kan være viktig i å forhindre at sårbar ungdom søker seg til ekstreme grupper, i tillegg til at ungdomsorganisasjoner kan bygge opp en verdifull demokratisk forståelse hos den enkelte.

En tidligere høyreekstremist i Sverige ble spurt om han hadde valgt en annen vei om han hadde vært med i en sjakklubb. Den tidligere ekstremisten svarte “vel, ingen spurte meg”. Ungdomsorganisasjoner er av stor betydning for de engasjerte, og har potensiale til å utgjøre mye mer for mange flere.


TEKSTFORFATTEREN:

Ane Breivik
Deltaker i Right to Participate 
@righttoparticipate på Instagram.
Right to participate på Facebook.

 


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om inkludering eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Ban vei: bryt gammeldagse kjønnsdelte valg i utdanning!

 

Alle barn stiller seg spørsmålet om hva de skal bli når de blir store. Svaret du får av gutter og jenter er neppe det samme.

Også i Norge følger vi kjønnsrollene som bare det når vi skal velge utdanningsretning. Kjønnsdelte løp i høyere utdanning fører til et arbeidsmarked med rene “kvinneyrker” og “mannsyrker”. Det er et samfunnsproblem at kjønnsrollene fortsatt får reprodusere seg generasjon etter generasjon.

En kvinne som bante vei
En som nektet å akseptere at høyere utdanning bare skulle være for menn var Cecilie Thoresen. I 1882 ble hun den aller første kvinnen til å starte på et universitet. Kvinner hadde da ikke adgang til universitetene, så det var først etter et privat forslag i Stortinget at hennes søknad ble innvilget. Hun begynte å studere matematikk og fysikk ved Det kongelige Fredriks Universitet, som nå er Universitetet i Oslo. Den gang var det lovverket som var hovedproblemet, men fortsatt er det ganske få kvinner som begynner å studere matematikk og fysikk på UiO.

Likevel har det skjedd store endringer i kjønnssammensetningen i studentmassen, de mannlige studentene har nemlig blitt et sjeldent syn på mange studier. Nå har mange av helsefagene, som psykologi, odontologi og medisin, gått fra sterk mannsdominans til nå svært kvinnedominerte utdanninger. Særlig mangelen på mannlige psykologer får folk til å klø seg i hodet.

Kjønnsbalanse trengs for kvinner og menn
Det er forsåvidt bra at psykologi beveger seg vekk fra sigarrøyking og spekulative teorier om jenters penismisunnelse. Det er nok både en konsekvens av kvinners inntog, men også samfunnets utvikling. Unge menn oppsøker alt for sjeldent hjelp når de sliter psykisk, og hver måned tar i gjennomsnitt 6 menn mellom 20 og 30 år livet sitt. Dette er et kjempestort samfunnsproblem, og vi må ha menn med på laget for å løse det.

Så hvordan kan man få flere mannlige psykologer? UiO har for andre gang søkt om å få kvotere inn gutter på psykolog. I 2016 fikk man ikke lov før en ny likestillingslov trådde i kraft som åpner for positiv særbehandling av menn, noe den gjorde 1 januar i år. Nå er det bare å vente i spenning på om de får lov av Kunnskapsdepartementet. Hvis UiO får ja, blir det muligens kvotering allerede høsten 2018. Det ville vært historisk og et viktig skritt på veien for mer kjønnsbalanse i utdanningsprogrammer, og på sikt også for arbeidslivet.

På UiO sitt mest mannsdominerte sted, institutt for informatikk, gjorde derimot kvinneandelen et stort hopp i fjor. I 2016 hadde de en kvinneandel blant nye studenter på 29%, som var høyere enn året før. I 2017 ble den over 36%. Over tid har man sett at det å drive målrettet rekruttering mot jenter har effekt. Hvis man kutter ut tiltak, som for eksempel jentedag, så faller kvinneandelen med en gang. Så man må holde trykket oppe, og ikke forvente at kjønnsubalanse er noe som løser seg av seg selv.

Så her har vi to problemer, menn velger i for liten grad helsefag og yrkesretninger der man skal jobbe med barn og unge, som spesialpedagogikk.  Kvinner må i større grad trå inn i mannsdominerte felt, som teknologi, matematikk og fysikk.

Foto av Jon Tyson fra Unsplash

Gammeldagse kjønnsroller må ikke hindre unges valg
Samfunnet som helhet, og hver enkelt innbygger er tjent med likestilling mellom alle kjønn. For å få til det må vi gjøre noe med Norges kjønnsdelte arbeidsmarked, som er blant de aller mest kjønnsdelte i hele Europa. En sentral løsning er at unge mennesker må velge kjønnsutradisjonelle utdanninger. Innenfor høyere utdanning har kvinnene på de fleste områdene tatt igjen, nå må gutta tørre å bryte ut av noen av de tradisjonelle kjønnsrollene.

Men først og fremst må Kunnskapsdepartementet og kunnskapsminister ta sitt samfunnsansvar på alvor og innføre radikale tiltak for å sørge for at unge mennesker ikke begrenses av gammeldagse kjønnsroller når de tenker på hva de skal bli når de blir voksne. Kun slik kan vi sørge for at ulike yrkesgrupper speiler befolkningen og samfunnet vi lever i.


 TEKSTFORFATTEREN 

 

Synnøve Kronen Snyen 
Nestleder og likestillingsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitet i Oslo. 

@SP_UiO


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om kjønn og likestilling?
Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Møt Lisa Uhlen: inspirerende up and coming artist med go-getter attitude!

Det er helt magisk å se hva en kan få til når man først har bestemt seg for noe, synes skuespiller og artist Lisa Uhlen.

– Vi mennesker er i stand til å gjøre så mye mer enn vi tror, sier hun.  

Samtidig som Lisa  er på sin første Norgesturné med musikken sin, snakker Flyt Frem med henne om hvordan hun har gjort sin drøm til virkelighet og håpet om at hennes nye singel kan gi lytterne støtte og inspirasjon i kampen mot urettferdighet.

Turneen startet i Oslo og ender i Ålesund, hvor hun vokste opp. Ikke bare synger og skriver hun sine egne låter, hun står også på teaterscener og på film og tv lerretet. Du kjenner henne kanskje fra den norske filmen Pornopung, Børning 2 eller den nye storsatsningen til NRK som har premiere i disse dager: Heimebane.

Tok tak selv for at drømmen skulle bli virkelighet
Forrige sommer hadde Lisa et vendepunkt. Musikk og underholdning er noe hun har holdt på med i mange år. Det begynte tidlig med band i ungdomsårene, musikklinja på videregående, folkehøgskole med musikk og teater og utdanning i musikkteater.

Jeg har jobbet med min egen musikk siden 2015, men jeg følte at det gikk litt sakte, og det var mange ting jeg drømte om, men som jeg ikke fikk til. Jeg visste ikke helt «hvordan» og kom derfor ikke videre. Så kom sommeren og da var det som om jeg plutselig våknet litt opp fra tilværelsen min, og tenkte:

«Hva i all verden er det jeg går og venter på? Ingen kommer til å gi meg de tingene jeg ønsker meg! Hvis jeg vil gjøre dette, må jeg gå all in og fikse det selv,  forteller Lisa.

Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs
Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs

Og fikse det selv det gjorde hun. Beskjedenheten og ærefrykten ble lagt til side og hun kontaktet PR byrået som hun i flere år hadde ønsket å jobbe med. Til hennes store glede landet hun en avtale med dem. En produsent ble engasjert og låter som hadde ligget på lur ble laget, et liveshow skapt og dansere kontaktet. Etter flere uker med mailer og ringing nådde hun endelig målet sitt: en Norgesturné på 6 konserter.

– Å jobbe som musiker krever veldig mye tid og jeg har valgt bort flere andre prosjekter og muligheter, veldig mange sosiale invitasjoner og spart alle pengene mine til dette, men man må satse for å vinne! meddeler Lisa.  Nå som turneen endelig er igang og jeg reiser rundt med mitt eget show med helt nye, fete låter og fire rågode dansere, kjenner jeg på hele meg at det er verdt det!

Ut med det gamle
Visjonen for musikken hennes er å fortelle historier som lytteren kan drømme seg bort i, finne støtte i eller kjenne seg igjen i. 9. mars slipper hun den nye singelen ”Out With The Old” som hun sier er hennes bidrag i kampen mot urettferdighet. Hun håper at folk kan finne støtte og inspirasjon i kampen for rettferdighet.

– Jeg synes selv det kan være godt når noen tør å gå i front med et sterkt budskap, og jeg håper låta mi kan gi lytterne styrke og en følelse av samhold, deler Lisa.

Singelen, som handler om å sette ned foten og si klart og tydelig ifra om at ”nå er det nok. Jeg krever forandring”, er preget av kampanjer som #metoo og #stilleforopptak, som Lisa selv var med å markere. Hun var en av de 250 kvinnelige skuespillerne som leste opp historier fra #stilleforopptak for en fullsatt sal på Nationaltheaterets hovedscene i desember 2016.

– Jeg kjente på hele kroppen hvor mye det betydde for meg at vi sto samlet og hadde styrke i hverandre. Jeg ble rett og slett helt rørt av dette samholdet. I tillegg har jeg kjent på et dypt sinne når jeg har hørt historiene som ligger bak kampanjene, deler Lisa.

Frykten får være med på ferden, men får ikke ta avgjørelsene
Lisa, som håper at hun i tekstene sine har satt gode ord på ting folk kan kjenne seg igjen i, har på inspirerende vis funnet styrken i seg selv til å stå på for å være der hun er i dag. Med Flyt Frem deler hun at det viktigste hun oppdaget er at ingenting er farlig.

Selvfølgelig er det skummelt å arrangere en konsert eller sende sin egen låt til produksjon, men skummelt er ikke det sammen som farlig. Frykten kommer alltid til å dukke opp hos meg når jeg begir meg ut på nye veier, og jeg har akseptert at den er der – den får være med på ferden, men den får ikke påvirke noen av avgjørelsene jeg tar.

-Jeg tenker ofte «Hva er det verste som kan skje? At jeg får nei? Vel, ok! Da prøver jeg bare på nytt!» Husk på at J.K. Rowling fikk tolv refusjoner da hun ville gi ut Harry Potter. Det blir jeg skikkelig gira av å tenke på!

Lisa sine tips for hvordan du kan utfordre deg selv på en god måte er å forstå at ting ikke er så farlig, samtidig som du aksepterer frykten og forstår hvor lite viktig frykten egentlig er. Folk er i stand til å få til mye mer enn man selv tror.   

– Har du noe du har lyst til? GJØR DET! Vet du ikke hvordan? Finn ut hvordan! Fikk du det ikke til? Prøv igjen! oppfordrer Lisa.

Les også: Møt EHI: RnB stjerneskudd debuterer med personlig låt!

Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs
Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs


Tre ting Lisa er takknemlig for:
Jeg er veldig takknemlig for mye, og det er vanskelig å velge bare tre ting. Det første er i hvert fall, uten tvil, familien min – de er verdens beste, og det aller viktigste for meg! Jeg er veldig glad for at jeg bor i Norge i dag og har så mange muligheter. Det tenker jeg ofte på, og jeg føler meg skikkelig heldig. At jeg får lov til å bidra med mitt i håp om å inspirere andre, det føles skikkelig godt og viktig!

Favoritt sang? Jeg har vært skikkelig hekta på Amanda Delara og MØ i det siste! Det er i hvert fall favorittartistene for øyeblikket.

Boken alle må lese? Engler over Georgia og On Chesil Beach! De er fantastiske!

Du finner henne på sosiale media:

Vil du høre musikken sjekk Lisa Uhlen ut på Spotify.
Instagram: @Lisa Uhlen
Facebook: Lisa Uhlen
Hjemmeside: https://www.lisauhlen.com

Norgesturneen:
1. mars: Hvaskjer, Oslo
9. mars: Sjøboden, Mandal
10. mars: Bakkaåno, Sokndal
17. mars: Vike-Petterløda, Gursken
23. mars: Bastard Bar, Tromsø
31. mars: Terminalen, Ålesund


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Flåte
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om musikk, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Opplysning om kvinners opplevelser

[dropcap]Basert på intervjuer med forskjellige kvinner med ulike aldre og bakgrunner har Stine Sandnes (28) laget 14 monologer som er kjent som Kvinnemonologene. Forestillingene som både kan få til le eller gråte tar opp temaer som oppvekst, tilhørighet, identitet, mobbing, utenforskap, seksuell trakassering, rasisme, fysisk og psykisk vold i nære relasjoner og kjønn.

– Jeg håper og tror at uansett hvilken bakgrunn og kjønnsidentitet man har, så vil man kunne kjenne seg igjen i mange av monologene, og kanskje få noen «a-ha» opplevelser. Jeg ønsker også å vise at kvinner i Norge fortsatt møter på mange utfordringer som vi kanskje ikke alltid tenker så mye over, siden vi på en måte burde være takknemlige for at vi tross alt lever i et av verdens mest likestilte land, deler Stine med Flyt Frem.

Kvinnemonlogene som ble satt fremvist til fullsatt sal flere ganger og ekstra forestillinger på Chateu Neuf i Oslo kan være en oppvekker for noen, mens andre kjenner seg igjen i en monolog.

– Jeg håper at de som er eller har vært i en situasjon som ligner den monologen som blir fremført skal tenke:

«shit, det er jo meg, så deilig å få en annerkjennelse for den jeg er», mens andre som ikke har kjennskap til det kan tenke «shit, det hadde jeg ikke tenkt på før» og slik være med på å bygge broer mellom mennesker, og bidra at folk kan se at vi tross alt har mer til felles enn vi tror, meddeler Stine.

Kvinnemonologene. Foto: privat
Kvinnemonologene. Foto: privat

Belyser urettferdighet
Urettferdighet inspirerer Stine til å ta tak å gjøre noe ved å sette ord på opplevelsene til kvinner og formidle disse til et publikum.

– jeg hater virkelig at kvinner og menn ikke enda er likestilte i Norge. Man kan si at vi til en viss grad er likestilte overfor loven, men vi er ikke likestilte i hodene våre. Og her mener jeg det er ting som er negativt både overfor kvinner og menn, deler regissøren av Kvinnemonologene.

Videre påpeker hun at det oftere er kvinner som får foreldreretten etter ett brudd.

Stine har et håp om at stykke kan inspirere til viktige samtaler blant de som har sett stykket som tar opp flere temaer om urettferdighet som foregår i Norge.

– Vi ser også at omtrent 10 000 kvinner voldtas hvert år i Norge. I Kristiansand by bor det 80 000 mennesker. Det vil si at det er det samme som at hele Kristiansand by skulle blitt voldtatt på 8 år. Det er ganske grotesk når man ser det på den måten, deler Stine.

– Hva er det med kulturen vår som tilrettelegger for så mye voldtekt? Jeg føler det er et spørsmål som knapt stilles i Norge, fortsetter forfatteren.

Å være for likestilling er ikke det samme som å hate menn
Det at folk gjerne lever i sine egne bobler inspirerte Stine til å skrive Kvinnemonologene. Idèen kom til henne mens hun satt på Blindern på Universitetet i Oslo sammen med en venninne, Karoline Cortez Guddal i mai 2017.

– De som bor i Oslo er kanskje ikke klar over at mange i Norge har en hverdag preget av et menighetsliv og Jesus, de som har normalhøyde tenker kanskje ikke så mye på hvordan det er å være høy kvinne, de som er hvite nordmenn tenker kanskje ikke på hvordan det er å leve i Norge med et afrikansk opphav, deler Stine.

Engasjerte Stine vet også å holde på work-life balance for å bevare energien noe som i perioder kan bety at hun heller prioriterer å slappe av hjemme enn å være med på sosiale arrangementer.

Stine håper at folk forstår at det å være feminist, altså for kvinners rettigheter, ikke er det samme som å hate menn.

– Med feminisme så menes jo faktisk bare at man anerkjenner at det historisk sett har vært en skjevhet mellom kjønnene og at man ønsker at både kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter i livet.

Stine Sandnes.Good to know and things you can do

Med Flyt Frem deler Stine nyttige ting å vite om likestilling og tips for hvordan man kan bidra positivt:

Hva er 3 ting som folk burde vite om dette temaet?

  1. Vi er ikke løsrevet fra historien. Det som skjedde for 100 år siden påvirker oss den dag i dag. Det samme gjør klasse, kjønn og kulturellbakgrunn.
  2. Sexisme og rasisme er del av en større struktur som er til fordel for noen få, men ødeleggende for de fleste.
  3. Frihet og likhet er ikke som en kake som man får mindre av om mann deler. Menn fikk ikke stemme mindre bare fordi kvinner også fikk stemmerett. De rike i Norge fikk det ikke dårligere av at middelklassen vokste osv.

Hva er 3 ting som andre folk kan gjøre for å bidra positivt til dette?

  1. Her må jeg begynne med å sitere Hardvard økonomen Cladua Goldin som jeg synes har et godt poeng. Menn burde ha lyst på hva kvinner har lyst på. Hvis menn hadde hatt lyst til å ta mer ansvar i hjemmet, så ville arbeidssteder vært strukturert annerledes, og menn og kvinner ville fått likere behandling og lønn på arbeidsmarked. Jeg synes også det er veldig fint at det er flere menn som kjemper for delt samværsrett med barna sine.
  2. Jeg har følt en tendens til at flere kvinner er mere positivt innstilt til hverandre enn det de var før og at vi er flinkere til å heie hverandre frem. Men jeg tror vi kan bli enda flinkere som kvinner til å anerkjenne hverandre. Dette vil derimot ikke si at vi helt blindt skal støtte hverandre. Det vil også si at vi tar hverandre seriøst og gir konstruktive tilbakemeldinger slik at vi har mulighet til å forbedre oss.
  3. En tredje ting er at folk må bli enda flinkere til å si i fra når de hører andre si negative ting om andre. Enten det gjelder at en mann som viser såkalte feminine karaktertrekk blir latterliggjort, at damer blir snakket om som objekter eller at man hører folk si rasistiske ting. Ofte er det forkledd som vitser eller kanskje noe velmenende fra søsken, foreldre eller kanskje kollegaer. Det kan være ubehagelig å si i fra, men det er enda mer ubehagelig for de som blir faktisk blir utsatt for sexisme eller rasisme.

Favoritt sang?
Tir n`a Noir – Vamp
Bok anbefaling?
Ravneringene av Siri Pettersen og Nemi- bladet av Lise Myhre.

Til forfatterens store glede skal kvinnemonologene skal bli satt opp ved Teateret i Kristiansand i mai med planlagt premiere 11 mai 2018.

 

Du finner henne på sosiale media:
Instagram: @Stinesandness
Facebook: Kvinnemonologene
Vero: Stine Sandnes

 


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Flåte
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om kultur, likestilling eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Hvordan Norge tjener penger på krig

[dropcap]Mens du leser denne teksten fortsetter en av verdens mest katastrofale kriger nederst på den arabiske halvøya. Og Norge tjener penger på det.

Krigen i Jemen har siden 2015 krevd tusenvis av menneskeliv og sendt millioner på flukt. I den samme perioden har Norge mangedoblet eksporten av militært materiell til de autoritære regimene som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen mot opprørerne i Jemen.

Det er uholdbart at Norge eksporterer militært materiell til autoritære regimer som kontinuerlig bryter menneskerettigheter og som ikke skiller mellom sivile og militære mål i kampen om knekke det jemenittiske opprøret.

Det siste halvåret har organisasjoner som Changemaker, Redd Barna og flere partier presset stadig hardere for at eksporten skal stanses. Heldigvis har UD, etter en ny vurdering rundt juletider, endelig stoppet salg av våpen til De Arabiske Emiratene. Den 17. januar skulle utenrikskomitéen avgjøre hvordan den stiller seg til resten av eksporten til landene som kriger i Jemen.

Den politiske debatten rundt Norges forsvarseksport fremover bør være mye større enn dette. Intensjonen i regelverket som gjelder for den militære eksporten er at vi ikke skal eksportere til områder der det er krig, eller hvor det begås brudd på menneskerettigheter. Norge er viden kjent som et lite land med en stor fredsvilje, og anerkjennes internasjonalt i politiske og akademiske miljøer som et land som har mer innflytelse enn størrelsen skulle tilsi, nettopp på grunn av dette. Dette er et omdømme vi bør verne om.

Fredsviljen viker for realpolitikk
Norsk forsvarsindustri, og de som fatter politiske beslutninger omkring den, drives og påvirkes av prinsipper om sikkerhet, arbeidsplasser og teknologisk utvikling. Politikerne tenker at dersom vi selger flere våpen og kuler skaper vi flere arbeidsplasser, vi er bedre stilt til å ruste opp forsvaret og sivil industri nyter godt av den teknologiske kompetansen som utvikles i forsvarsindustrien.

Men fredsviljen må gang på gang vike for realpolitiske beslutninger. Det hjelper lite at Stortinget lager regelverk dersom intensjonen vris og vendes på slik at eksport som strider med Norges verdier blir mulig. Men flere høyt aktede politikere har i løpet av de siste hundre årene utfordret politikken, og argumentert for at modellen for norsk forsvarsindustri er uforenlig med Norges helhetlige internasjonale rolle. Slike politikere finnes det flere av på Stortinget i dag.

Disse politikerne trenger hjelp fra unge stemmer som din. Det er den yngre generasjonen som om få år vil sitte igjen med konsekvensene av den politikken som lages i dag.

Først og fremst bør du kreve at regjeringen snur i satsingen på Midtøsten som et spennende marked for norsk militær eksport. Dette kan du for eksempel gjøre ved å signere oppropet til Changemaker og Redd Barna om stanse all eksport av våpen til alle land som kriger i Jemen.

Din stemme kan gjøre en forskjell!


TEKSTFORFATTEREN

Henrik Mathias Hvaal


Henrik Mathias Hvaal
Medlem i fredsutvalget i Changemaker
@ChangemakerNor 

 


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om politikk, krig og fred og sånt?
Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg! 

Menskopp, eller helsekopp?

I dag er den internasjonal mensdagen. Les mer på 28.mai Menstrual Hygiene Day sine nettsider hvor du finner masse gode ressurser og informasjon.

Flyt Frem deler en del av miniserien om mensen skrevet av Ingrid Rabbe Larsen.


 

Min opplevelse er at hovedargumentet som brukes for menskoppen er at de miljømessige fordelene er store. Det er ikke rart.

I løpet av livet så bruker en kvinne gjennomsnittlig 11 000 bind eller tamponger. Mange av disse havner i do. Jeg skal innrømme at en del av mine også har havnet der, fordi jeg ikke trodde det hadde noen konsekvenser. Et bind kan inneholde 90 % plastikk i tillegg til at hver eneste tampong og bind er pakket inn i mer plast.

Mens jeg skriver denne miniserien om mensen har jeg innsett at hovedgrunnen til at jeg bruker menskopp er jo nettopp helsemessige fordeler og brukervennligheten. Selv om jeg er opptatt av miljøet og mange nok ville nevnt miljøbevisst som en av de første tingene for å beskrive meg så er det ikke slik at jeg ville brukt den om jeg syntes det var noe herk.

Ny til mensenkopp? Få introduksjonen her. 

Fordelene er at en menskopp tørker ikke ut skjeden. Den endrer heller ikke det naturlige miljøet der. Det blir ikke liggende små fibre igjen på samme måte som en tampong. Den har en glatt overflate som gjøre det vanskeligere for bakterier å feste seg og minsker risikoen for soppinfeksjon.

For litt siden kunne vi lese om modellen Lauren Wasser som kanskje må amputere det andre benet også på grunn av tampongsyken (TSS). TSS kan være dødelig og det er en liten risiko som vi jenter tar hver gang vi velger å bruke tampong. Det skjer heldigvis sjeldent, men det skjer. I januar 2017 ble to jenter innlagt på sykehuset på Sørlandet og de gikk ut med en advarsel mot å bruke tampongen for lenge.

Hvor flott hadde det ikke i tillegg vært om de informerte om at menskopp er et alternativ som foreløpig ikke har noen rapporterte hendelser av TSS, men har mye av de samme fordelene som tamponger?

Møt entreprenøren Lene Elisabeth Eide, som har startet sitt eget selskap hvor hun selger menskopper ! 

Helsemessige og brukervennlige fordeler og ulemper

Fordeler

  • Tørker ikke ut den naturlige floraen
  • Ingen fare for lekkasje ved riktig bruk.
  • Holder 3 ganger så mye som en tampong.
  • Tømmes bare 2 ganger om dagen, så sjeldent du trenger å tømme den på et offentlig toalett.
  • Jeg føler meg like ren/renere som ved bruk av tampong.
  • Lettvint å bruke.
  • Mindre stress, når du først har satt den inn så har du den alltid med, og du trenger ikke huske å ta med en ny menskopp fordi den bare tømmes, vaskes og settes inn igjen.
  • Ingen krise om det ikke er søppelbøtte (ingenting du skal kaste) eller vask (tørk den med litt papir) på badet.

Ulemper

  • Må kokes før hver menstruasjon for at den skal være sterilisert.
  • Kan være litt komplisert hvis du backpacker og det ikke finnes vask på doen mår du tømmer menskoppen. Løsningen er å bruke litt papir å tørke den, eller å ha med en sprayflaske med vann.

 

Vet du hva mensen koster deg årlig? 

 


TEKSTFORFATTEREN

Ingrid Rabbe Larsen
Sosionom
@IngridRabLa



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, teknologi eller helse?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Valg av Solkrem: 6 ting å se etter.

Tiden er inne for å finne frem solkremen og beskytte den nydelige, men sårbare huden vår.

En økende mengde informasjon tilsier at det produktet som er skapt for å beskytte huden din, kan være fylt med kjemikaler som kan skape problemer. Solkremen du tror beskytter deg kan være en total catch-22. 

Å droppe solkremen er ikke et alternativ.
Antallet tilfeller av føflekkreft har økt over hele verden ifølge Kreftregisteret. Norge befinner seg på verdenstoppen. Denne kreftformen rammet i 2016 2114 nordmenn. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet, og fortsetter å øke.

De gode nyhetene er at du finner fantastiske, ikke giftige solkremer som bidrar med solbeskyttelse uten den så alt-for-kjente ubehagelige spøkelselooken etter en har påført den non-negotiable kremen i din daglige rutine.

Det krever tålmodighet å finne kremen som passer perfekt for ditt behov og din hud. Her er en guide av topp tre ting du må se etter og tre ting du må unngå i din egen research.

Bruk solkrem. Beskytt huden din.
Merk at denne oversikten kan være en start på å finne gode, trygge solkremer. Beskytt huden din. Sjekk ut Kreftforeningens omfattende informasjonskilde og hjelp for hudkreft.  Kontakt fastlegen din dersom du tror du har symptomer på hudkreft. 

Hva du bør se etter når du velger solkrem


1. Bredt-spekter sol beskyttelse
Enhver solkrem du bruker burde tilby et bredt-spekter med beskyttelse fra både UVA og UVB stråling/stråler. En solkrems egenskap til å blokkere UVB stråling er indikert av SPF nivået.

  • SPF 15 blokkerer rundt 94% av all UVB stråling
  • SPF 30 blokkerer rundt 97% av all UVB stråling
  • SPF 45 blokkerer rundt 98% av all UVB stråling

Det slår deg kanskje at det ikke er så stor forskjell mellom prosentene listet? Det stemmer, det er ikke det. UVB stråler er de som fører til solbrenthet, som er nødvendig å forhindre, men de er bare halvparten av hele bildet; solkrem med høyt SPF nivå kan bidra til en falsk følelse av sikkerhet.

Ifølge Dr.Elizabeth K.Hale, dermatolog og vise president av Amerikas hudkreft organisasjon, så er «UVA vanskeligere å kvantifisere, men viktigheten øker: UVA stråling fører til mest solskade fordi de kommer gjennom 365 dager per år. De gjør deg ikke solbrent, men de bidrar til tidlig aldring. 90% av all tidlig  aldring er grunnet eksponering til sol – samt utviklingen av hudkreft», en av de mest vanlige typen kreft i Norge

Når du velger din solkrem, se på label spesifikt for «bredt spekter UVA/UVB beskyttelse» for å garantere at du er beskyttet.

2. Solkrem som fysisk blokkerer solen
Velg ett produkt som bruker fysisk solkrem – zinc oxide eller titanium dioxide, eller begge deler. I motsetning til kjemiske solkremer, så har de en effekt med det første du påfører den på huden siden de skaper en fysisk barriere mellom deg og solen.

Ifølge EWG så er Zinc oxide den beste kilden til naturell og ikke giftig bredt-spekter sol beskyttelse. Titanium dioxide gjør også en bra jobb, men bidrar ikke med like mye UVA beskyttelse som zinc gjør.

3. Antioksidanter (unntatt Vitamin A)
Om solkremen din også inneholder antioksidanter som vitamin C og E eller grønn te ekstrakt så har du en solid bonus. Mange antioksidanter bidrar til ekstra beskyttelse mot relatert solskader, men ikke nok til å kunne lene seg på de alene, men nok til å virke som et ekstra lag av insurance.

CoEnzyme Q10 er en annen god å se etter, i tillegg til cranberry og pomegranat ekstrakt, som inneholder ellagic acid. Alle disse antioksidantene er vist til å hjelpe mot UV-«induced» photoaging og er gode add-ons til enhver solkrem.

Hva å unngå 

1. Kjemiske solkremer
Generelt sett, fysisk filter solkremer – med zinc oxide og titanium dioxide – er det beste valget om du ser etter en sunn, ikke giftig hudpleie. Men om du skal bruke en kjemisk solkrem så er der noen som er mer «questionable» enn andre.

Oxybenzone og octinoxate kan skape en allergisk reaksjon og har vært linket til hormon-liknende aktivitet i kroppen. De har spesifikke ingredienser, inkludert butylparaben og 4MBC som har blitt påvist å skape seriøs skade på korallrev verden over.

2. Nanopartikler
I et forsøk på å skape en formula som ikke er hvite og klissete, så har enkelte bedrifter laget en formula av sine solkremer med nano-sized zinc og titanium dioxide.

Det er anbefalt å unngå nanopartikler i alle skjønnhets produkter, spesielt om det er mulighet for inhalering, siden dems langvarige (longterm) effekt ikke er godt forstått. 

I tillegg så har ett studie funnet at zinc og titanium dioxide i nano størrelse fra solkrem hoper seg opp i koral reef og reagerer på solens stråling som skaper hydrogen peroxide, som videre skader phytoplankton, en alge form som er en kritisk matkilde for hav livet, alt fra små fisk til hvaler.

Nanopartikler er vanskelig å unngå, siden informasjonen om ingrediensenes størrelse ikke alltid er lesbar informasjon på etiketten. Dersom du er i tvil, kontakt selskapet for mer innsikt i solkremens innhold.

3. Retinly Palmitate (all form av retinol)
Rentinol er en veldig effektiv anti-aldring ingrediens ofte sett i produkter som blir brukt over natten, det er dog ingen grunn for at retinly palmitate skal være en ingrediens i solkrem. Retinol brytes raskt ned i solen, som gjør det ubrukelig i et anti-aldrings perspektiv. Enda verre er at den kan føre til skade på huden. Når den er brukt i sollys har den blitt assosiert med en fri-radikal formasjon som resulterer i aldring og excess hud vekst.

Til slutt, ikke glem det sunne og utrolige effektive valget av en super hatt, skjorte og solbriller. Solkrem er uungåelig, men ikke glem av de andre metodene for å skjerme deg fra solen. Velg en god ikke giftig solkrem, men vurder også å søke skygge fra en tid til en annen.

Bruk solkrem. Beskytt huden din.


Denne oversikten kan være en start på å finne gode trygge solkremer.
Sjekk ut Kreftforeningens omfattende informasjonskilde og hjelp for hudkreft. Kontakt fastlegen din dersom du tror du har symptomer på hudkreft.


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om helse, velvære eller skjønnhet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Veit du at Terje Søviknes fører oss bak lyset?

Olje- og energiminister Terje Søviknes jobbar for utbygging av Statoil/Equinors Johan Castberg-felt i Barentshavet. Feltet vil, dersom det blir bygd ut, vere det nordlegaste oljefeltet i Noreg.

Skrevet av Gaute Eiterjord, Leiar i Natur og Ungdom

I innlegget «Langtidsvarsel: Sol for oljenæringa» i Dagbladet 11. mai avviser olje- og energiminister Terje Søviknes alle dystre utsikter for Statoils Johan Castberg-felt. Men alt er ikkje så rosenraudt som han skal ha det til.

Behov for ei solskinshistorie frå Barentshavet
Etter nesten 40 år med oljeleiting i Barentshavet er Goliat framleis det einaste oljefeltet som er i produksjon der i dag. Feltet har blitt ein skandale med budsjettsprekk på over 18 milliardar og over 80 uønska hendingar sidan plattforma kom til Noreg. Det har mellom anna vore straumbrot, tennkjelder i område med gass og evakueringar som følgje av brann. Driftstans i fjor førte til eit tap på 5,9 milliardar. Truleg vil Goliatfeltet aldri bli lønsamt for staten.

Ein kan skjønne kvifor Søviknes kunne trenge ei solskinshistorie frå Barentshavet etter skandaleprosjektet Goliat, og Johan Castberg seilar nå opp som Søviknes sin gullgut. På Johan Castberg har nemleg Statoil kutta kostnader og fått feltet lønsamt som berre det. Men grunnen til at Statoil har fått dette til er at dei mellom anna har droppa Norsok-standard, elektrifisering og lokale arbeidsplassar.

Argument om lokale arbeidsplassar held ikkje vatn
Søviknes trekk ofte fram at utbygging av feltet vil føre til arbeidsplassar på verftet på Vestlandet, men det hjelper nok lite på misnøya som no er i Finnmark. Då Statoil/Equinor annonserte at dei ville bygge ut Johan Castberg i 2013, lova dei nemleg at det skulle vere ilandføring av olja til Nordkapp. I 2016 var desse planane droppa.

Argumentet om at oljeverksemda i Barentshavet skulle gi lokale arbeidsplassar har vore kronargumentet og brekkstonga for å sleppe industrien til i desse områda. Johan Castberg-feltet viser at dette argumentet ikkje held vatn, og at Statoil har ført lokale politikarar bak lyset. Som stortingsrepresentant og tidlegare leiar av Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen skreiv 21. mars i år: «Jeg er lei av å bli lurt, og jeg aksepterer bare ikke at finnmarkingene er ført bak lyset i 5 år.»

Fordelane kan ikkje veie opp for ulempene for natur og klima
Fordelane med å bygge ut Johan Castberg-feltet kan på ingen måte vege opp for ulempene for naturen og klimaet. Feltet vil ligge i eit område som er viktig for fleire raudlista fugleartar, blant anna alke, lunde, lomvi, polarlomvi, krykkje og polarmåke. Det er fleire sjøpattedyr i området. Desse vil vere svært sårbare ved ei eventuell ulykke. Dette har Norsk Polarinstitutt peika på i sitt høringssvar til konsekvensutgreiinga for feltet. Miljødirektoratet har òg trukke fram at Statoil ikkje har presentert tilfredsstillande dokumentasjon på at beredskapen ved ei ulykke vil vere god nok.

For å nå klimamåla må utslepp stoppast
Å bygge ut Johan Castberg-feltet er på kollisjonskurs med klimamåla våre. Frå 2022 vil drift av feltet gjennom 30 år føre til utslepp på 9,45 millionar tonn CO2. Til samanlikning: I regjeringas klimamelding skriv ein om å få til utsleppsreduksjonar på 20-25 millionar tonn CO2 fram mot 2030. Feltet inneheld om lag 550 millionar fat olje. Dersom ein vinn ut og brenn alt dette får ein eit utslepp på 240 millionar tonn CO2. Det er nesten fem gonger dei årlege utsleppa til Noreg.

Alle klimatiltak me gjer i Noreg blir minimale samanlikna med auken i utsleppa som vil kome frå å bygge ut Johan Castberg-feltet. Skal me nå klimamåla må me kutte utslepp raskt og i alle fall ikkje sette i gang endå fleire oljefelt som skal pumpe opp olje og koke kloden i fleire tiår framover. Når du står i eit hòl må du først og fremst slutte å grave.


TEKSTFORFATTEREN

Gaute Eiterjord
Leiar i Natur og Ungdom
@NaturogUngdom 

 



Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om klima og miljø?
Send en mail til flytfrem@gmail.com. 
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

5 ting som har skjedd denne uken: 27 Mai

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

VERDEN 

  • Det diplomatiske møtet mellom Nord-Korea og USA går fra å være avlyst til å muligens være på igjen iløpet av 24 timer. President Trump avlyste møtet torsdag ifølge The Guardian. Allerede fredag kom ny pressemelding fra Det Hvite Hus og møtet ser ut til å være i rute igjen for 12.juni rapporterer The Guardian. 
  • Colombia velger ny president idag, søndag 27.mai, til tross for bekymring rundt korrupsjon, fred og nabolandets Venezuelas krise og dens påvirkning i Colombia ifølge Al Jazeera. 
  • Italias President har utnevnt Guiseppe Novice som ny Statsminister denne uken. Mr. Novice representerer Five Star Movement, som gjør at to populist parti former regjering i Italia ifølge BCB.

 

LIKESTILLING

  • Den Irske befolkning har stemt ja til å endre grunnloven slik at abort blir lovlig i landet. 66,4% har stemt ja til å endre grunnlovstillegget fra 1983 hvor det ble vedtatt at et ufødt barn har like rett til liv som moren ifølge Aftenposten.

  • Sex uten samtykke er nå anerkjent som voldtekt i Sverige ifølge BBC. Sverige har fått gjennom en ny lov som trer i kraft 1.juli som sier at sex uten samtykke er voldtekt, uavhengig om tilfellet innebærer trusler eller vold. Personen må gi tydelig samtykke, verbalt eller fysisk.

 

HELSE OG VELVÆRE 

  • 28 Mai er Den Internasjonale Mensdagen. Visjonen til MHD er å skape en verden hvor enhver kvinne og jente kan ha en hygienisk menstrasjon, hvor enn hun er, trygt, privat og med verdighet. Organisasjonen jobber med å bryte tausheten og bygge innsikt og bevissthet rundt den fundamentale rollen god menstruell hygiene spiller i å gjøre det mulig for jenter å nå sitt fulle potensial.

 

  • Forskning har sett nærmere på effekten av å sove lenger i helgene rapporterer IFL Science. Resultatet antyder at mindre søvn i ukedagene ikke er en risk faktor for død dersom det er kombinert med lengre søvn i helgene.

 

MILJØ

  • Den økende mengden CO2 i luften påvirker kvaliteten av ris ifølge Vox. Essensielle næringsstoff som en finner i ris, inkludert protein, jern, zinc og B vitaminer faller.
  • Byen Paris jobber mot et gratis offentlig transportsystem i kampen mot forurensing ifølge CityLab. 

NORGE
Stortinget vedtar forbud mot barneekteskap i Norge rapporterer Thomson Reuters Foundation.  «Vi tror at denne loven sender et klart budskap, nasjonalt samt internasjonalt, at vi ikke aksepterer at barn gifter seg i Norge» delte Barne og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland i kommentarer sendt på epost ifølge Thomson Reuters Foundation.  Man må være over 18 år for å gifte seg i Norge. Frem til denne endringen kunne barn på 16-17 år også gifte seg med foreldrene sitt samtykke. Dette er ikke lengre mulig. Aktivister håper at denne endringen med forbud mot barneekteskap kan være et eksempel for andre land frem mot å utrydde praksisen av barneekteskap rundt om i verden som et ledd i å nå de globale 2030 målene.

 

Hva inspirerer deg?

Vi trenger alle litt inspirasjon og motivasjon i blant.

Tips oss. 
Kjenner du noen som inspirerer? En skaper? En hverdagshelt? Noen som gjør noe for nabolaget sitt, miljøet, andre mennesker, en sak? Noen som tørr heve stemmen sin om noe de brenner for? Noen som skaper løsninger? Den gode vennen som bryr seg om de rundt seg?
Har du lyst til å skrive om positive saker?
Send mail til Flytfrem@gmail.com

Vær en del av Flyt Frem – bli en insider som en del av Facebook gruppen vår og vær med å sett agendaen!

5 ting som har skjedd denne uken: 20 mai

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Verden

  • Den nåværende presidenten i Venuzuela, Nicolás Maduro, stiller til gjenvalg ifølge Reuters. Befolkningen går til valglokalene idag søndag, 20.mai. Opposisjonen boikotter valget, og Maduro er forventet å vinne til tross for sin upopularitet. Oppdatering: Aftenposten rapporterer at Madudro vant valget for en ny seksårsperiode. Hovedutfordreren Henri Falcón krever nytt valg.

  • Situasjonen er i stadig utvikling mellom Israel og Palestina. Denne uken har USA flyttet sin ambassade fra Israels hovedstad Tel Aviv til Jerusalem, til tross for stor motstand internasjonalt. Guatemala fulgte i USAs fotspor og flyttet sin ambassade onsdag. Paraguay og Romania har også ytret tanker om å gjøre det samme skriver CNBC. NRK hjelper deg å forstå hva som er bakgrunnen til alt som pågår rundt Jerusalem, se videoen her.
  • Bryllupet mellom Prins Harry og Meghan Markle markerer starten på en ny tidsepoke med et mer inkluderende britisk monarki rapporterer New York Times.

Miljø

  • Er elektriske biler faktisk verre for miljøet? Eksperter sier at å introdusere nye biler til veiene, uavhengig av hvor mye grønnere de er sammenlignet til tradisjonelle biler – vil fremdeles forurense luften. «(Basert på) antallet nye elektriske biler, så vil net reduksjonen i CO2 utslipp mellom 2018 og 2050 bare være rundt halvparten av 1% av totalt forutsett Amerikansk energi relatert karbon utslipp» ifølge forskning skriver Politico.
  • Plastikk har nådd havets dypeste punkt på Marina Trench, som befinner seg i Stillehavet på 36,000 feet under havoverflaten ifølge National Geograpichs.

Helse og velvære
WHO har publisert en plan for å kunne eliminere all industri skapt transfett. WHO estimerer at transfett fører til mer en en halv million dødsfall grunnet hjerte og kar-sykdom hvert år. Les mer på The National Law Review.

Likestilling og identitet 

  • Kutt gjør likestillingsombudet dårligere rustet til å bekjempe seksuell trakassering ifølge FriFagbevegelse.
  • Pakistan har fått gjennom en av verdens mest progressive transrettighets lover, som gir borgerne rett til å identifisere sitt kjønn på alle offentlige dokumenter og beskytter rettighetene til sine transseksuelle statsborgere. Det gjenstår at presidenten må signere loven som er godkjent av parlamentet, men dette er uansett et stort steg for det i utgangspunktet mer konservative landet skriver Global Citizen.

Norge

  • Ulvejakt er lovlig ifølge Oslo tingrett skriver NRK. WWF tapte rettsaken mot den norske stat om å gjøre det forbudt å jakte på ulv.
  • Denne uken var det folkeavstemning om sammenslåing mellom Finnmark og Troms fylke. 87% stemte «nei» rapporterer NRK. 

Møt: One woman gründeren av CleanCup

– Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert

deler grunnleggeren av CleanCup med Flyt Frem. Lene Elisabeth Eide (22) tenker litt som Pippi Langstrømpe og hadde troen på seg selv da hun startet egen bedrift for å selge mensenkopper etter at hun fant ut at det er genialt.

– Aldri mer bleket og bearbeidet bomull inn i kroppen, og så vanvittig mye mindre avfall man generer! Rett og slett utrolig mye mer bærekraftig, sunnere og mer praktisk. Jeg ønsket, og ønsker, å bidra til at dette blir et reelt alternativ til bind og tamponger for alle jenter, deler Lene.

Idèen fikk hun mens hun snakket med kjæresten om mensenkopp.

– Er det én ting jeg kunne solgt, så er det menskopp! Sa Lene mens hun skrøt om menskopp til kjæresten sin.
– Så gjør det da, svarte kjæresten.

CleanCup drives som et “one woman show” noe som betyr at Lene får utfordret seg og beveget seg utenfor sin egen komfortsone i å bygge opp en helt ny bedrift og merkevare fra starten. Dette synes hun er både spennende, lærerikt og gøy. Samtidig som at hun setter stor pris på å lære noe nytt hver dag håper hun å gjøre dagene med mensen som hvilken som helst annen dag.

– Med CleanCup håper jeg å gjøre dagene med mensen mer bekymringsfrie og fleksible, slik at kundene mine kan rocke hverdagen som normalt!

Ønsket om å gjøre noe betydningsfult
Jenter går glipp av mye skole, eller at de slutter helt når de får mensen i land som India, Uganda og Kenya. Dette ville Lene gjøre noe med. CleanCups started med et ønske om å gjøre noe betydningsfullt. Bedriften som startet september 2017 selger menskopper i Norge samtidig som at CleanCups er med på å øke tilgangen til menskopper for jenter i utlandet. Donasjoner av CleanCups bidrar til at jenter I utviklingsland får fullføre skolegangen deler Lene.

Det er ikke bare i andre land at mensen er stigmatisert og påvirker mensenhverdagen til kvinner. Det påvirker også hverdagen til kvinner i Norge.

Lene Elisabeth Eide, grunnlegger av CleanCup.
Lene Elisabeth Eide, grunnlegger av CleanCup. Foto: Mats Bakken

Mensen: en kampsak
Lene håper at CleanCup kan bidra til å normalisere mensen og bryte den barrieren vi har for å snakke mensen. Mensen har nesten blitt en kampsak for henne og gjennom driften av Cleancups.
– Er det én ting jeg har lært av å drive CleanCup, så er det at jenter har mye på hjertet om mensen, men er vant til at det er litt tabu å snakke om. Hvorfor er det (fortsatt) sånn når halvparten av befolkningen menstruerer?

Mensen er tross alt en normal funksjon hos halvparten av befolkningen deler Lene.

– Jeg tror åpenhet starter med åpenhet, for når jeg er åpen, så kommer flere til meg med sine tanker og bekymringer. Vil gjerne slå et slag for mer åpenhet og mindre tabu rundt mens. Mensen er verken for ekkelt, unormalt eller rart til å snakke om!

Hva er 3 ting som du ønsker at alle vet om menskopp?

  1. Først og fremst skulle jeg jo ønske alle visste at det fantes!
  2. Det er lettere å bruke enn mange tror.
  3. Bytter man til kopp, sparer man miljøet for vanvittig mye avfall.


Life – work balance som gründer
Det hele balanserer hun med å være fulltidsstudent og ansatt i et markedsføringsbyrå. Kalender og planleggingsverktøy er hyppig brukt for å ha oversikt over frister og avtaler. Samtidig er prioritering viktig.
– Det som er viktig for meg er å fokusere på de tingene jeg rekker å gjøre, heller enn tingene jeg ikke rekker! Det gir meg en følelse av mestring og kontroll, selv om jeg ikke har tid til alt.

Hva er ditt tips til andre som ønsker å sette en drøm ut i live?
Go for it! Start med en MVP (minimum viable product) for å se hvordan markedet tar i mot løsningen din, og kjør på. Jeg tror vi er for redde for å feile, så tenker at nøkkelen rett og slett er å prøve.

Hva er tre ting du er mest takknemlig for i dag?
At det endelig har blitt vår i Oslo er vel kanskje det jeg er mest takknemlig for akkurat nå! Jeg er også veldig takknemlig for alle (kjente og ukjente) som heier på meg og CleanCup. Til sist er jeg utrolig glad for å være del av Jentesjef-nettverket, som består av helt rå, ambisiøse, dyktige damer som hjelper hverandre opp og frem, de inspirerer meg.

Favorittsang?
Det varierer hver dag, i dag liker jeg Two High av Moon Taxi.

Boken alle må lese?
Jeg er veldig glad i Balansekunst av Rohinton Mistry.

Du finner Lene og CleanCups på sosiale media:
Nettside: ​https://cleancup.no/
@CleanCup@CleanCup på Instagram
CleanCup på Facebook

 


TEKSTFORFATTEREN
Kathrine Flåte

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!