Flere måter å se på helse: hva er egentlig ideelt?

Mange forklaringer på hva helse er, tar utgangspunkt i helse som det ”normale” og fokuserer på avvik fra det som er normalt. Historisk er det to måter å se på helse som har vært dominerende: en moralsk norm og en vitenskapelig norm.

Ulike perspektiver på helse er skrevet av  Tale Fiskerstrand Gjørtz, Master i coaching og psykologi og påbygging i pedagogikk fra Idrettshøgskolen.

Den moralske normen definerer helse ut fra riktig atferd, kjønn, utseende, vekt og størrelse, mens den vitenskapelige normen definerer helse ut fra medisinsk forskning. Disse perspektivene på helse betegnes som ”pathogenic”(medisinsk) perspektiv, og her anses målet om å fremme helse som det samme som å forebygge sykdom og overvekt ifølge Mikael Quennerstedt. I dette perspektivet på helse er det en selv som er ansvarlig for sin egen helse. «Healthism» uttrykker seg her gjennom antakelsen om at fysisk aktivitet automatisk leder til god helse. Individet får skylde på seg selv dersom hun eller han ikke spiser riktig eller mosjonerer mer, og dermed for eksempel er overvektig ifølge Claes Annerstedt i  The School, Physical Education and the Promotion of Health (2004). 

«Healthism» sikter til hvordan den moderne kapitalistiske kulturen er gjennomsyret av helsebegreper og helsefremmende tiltak basert på antagelser om normalitet, velvære og moral. Disse er ikke nødvendigvis verken sunne eller helsefremmende, ifølge Robert Crawford i artikkelen Healthism and the Medicalization of Everyday Life publisert i International Journal of Health Services i 1980.

Helsebegrepet om kroppslig perfeksjon har blitt en stort multi-million-industri.
I dette perspektivet defineres gjerne helse som kroppsvekt og figur.

Crawford understreker at ”healthism” legger helseproblemer og sykdom, samt løsninger på disse, til et individnivå. I et slikt system blir mangel på helse assosiert med individets mangel på moral.

Hvordan den mannlige og kvinnelige kroppen fremstilles i helse- og fitnessmagasiner er noe Shari L. Dworkin og Faye Linda Wachs undersøkte og skriver om i boken Body Panic – Gender, Health and the Selling of Fitness. De hevder at det ensidige fokuset på personlig ansvar i slike magasiner reproduserer diskurser om ”healthism”. Dette fokuset promoterer nyliberale ideologier som skjuler at politiske og strukturelle ordninger er med på å opprettholde ulikheter innenfor helse.

Gjennom prosessen med å reklamere for og selge den ”riktige” slanke, veltrente kropp, legitimeres kroppene til de privilegerte, og disse menneskene idealiseres og anses som moralske. Samtidig vil den ”riktige” kroppen aldri være tilgjengelig for mange.

Kroppslig perfeksjon og fitness blir et endeløst prosjekt for individet som da glemmer å se etter bredere løsninger der helse er mulig for alle.

Begrepet ”bekjennelse” kan bidra til å forklare sammenhengen mellom kropp, overvåking og sosiale praksiser. Media har blitt et populært forum som strukturerer hverdagslige bekjennelser i offentligheten Ifølge Wachs og Dworkin (1997).  Bekjennelsene følges med en oppskrift på hvordan man kan forløses fra sine synder ved  å f.eks. kutte ned på kalorier, dra i treningssenteret.

Helse- og fitnessmagasiner, i tillegg til sosiale medier og blogger, har vist seg å være en kanal der bekjennende kropper søker instruksjon og veiledning om hvordan de kan bli syndfrie.

En bakside med et slikt system er at ikke alle kropper har samme mulighet til å forløses fra sine synder.

Med dette følger en uheldig stigmatisering av dem som ikke har økonomi til stadig å kjøpe ny teknologi og tjenester utviklet for å forbedre kroppen, der disse menneskene blant annet anses som umoralske.

Illustrasjonsbilde tatt av Steve Halama fra Unsplash.
Illustrasjonsbilde tatt av Steve Halama fra Unsplash.

Et stadig streb etter forbedring
Den franske filosofen Foucault legger også vekt på bekjennelsen i sitt arbeid. Ifølge Foucault utfolder makten i moderne samfunn seg gjennom helt diskré kontrollmekanismer og undertrykkelsesstrategier. Blant disse finner vi ekspertkunnskap og sannhetskrav som er nyttige i utformingen av normative måter å tenke, handle og være på, skriver Kjetil Steinholt og Silje Alise Ness om i boken Motstrøms.

Individet i dagens samfunn arbeider hele tiden med å forbedre seg selv. Mennesket etterstreber konstant en sterkere, vakrere og sunnere kropp. Blikket rettes mot hvert enkelt individ, med fokus på bestemte trekk hos den enkelte.

Disse trekkene måles og sammenlignes. Samtidig underlegges alle mennesker de samme målene, noe som gjør det mulig å hierarkisere mennesker og utelukke dem som ikke strekker til.

Flere måter å se på helse: er idealkroppen egentlig mulig?
Foucault legger særlig vekt på hvordan mennesker i vår kultur disiplinerer seg selv i treningssenteret, ubevisst fanget av farene som truer i en utrent kropp. Gjennom ærlige bekjennelser over sine ”utrente og syndige” kropper og ekspertvurderinger kan hvert enkelt individ finne sin egen oppskrift for å bli kvitt helseproblemene ifølge Steinsholt og Ness. Har man først gjort en slik bekjennelse, vil det være lettere å gjøre flere i fremtiden. Mange vil fortsette med å holde øye med seg selv og kroppen sin, noe som medfører kontinuerlig kontroll, granskning og overvåking av egen kropp ifølge K. Hoeyen, 2015. Det som kjennetegner denne bekjennende praksis, er at den aldri stopper. Det vil alltid være mulig å forbedre seg samtidig som det aldri vil være mulig å realisere alle mulighetene som en har ifølge Steinsholto og Ness.

Mange streber etter å oppnå en idealkropp som i realiteten ikke er mulig.

Det er imidlertid flere måter å se på helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som ”en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”.

I et ”salutogenic” (holistisk) perspektiv er ikke helse noe man har eller ikke har – alle har helse. Her ligger fokuset på dannelsen, opprettholdelsen og utviklingen av helse, og i tillegg ser man på innbilning, kjærlighet, lek, mening, vilje og sosiale strukturer som skaper dem. Helse regnes ikke som et individuelt konsept, men et sosiokulturelt, hvor helse blir dannet mellom individet og omgivelsene.

Helse har noe å gjøre med hele mennesker og omgivelsene rundt. Dette perspektivet vektlegger at aktivitet må gi indre mening for individet og ikke bare brukes som et middel for å unngå sykdom, fedme eller uønsket kroppsvekt/fasong, ifølge Mikael Quennerstedt.

 


TEKSTFORFATTEREN

Tale Fiskerstrand Gjørtz
Tale Fiskerstrand Gjørtz
Master i coaching og psykologi og påbygging i pedagogikk fra Idrettshøgskolen.

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om h
else og livstil?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Hvordan ivareta huden etter du er blitt solbrent?

Med en rekordvarm mai i store deler av Norge er det nok flere har blitt solbrent allerede nå.

Du har kanskje ville utnyttet solen til det fulle? For mange av oss innebærer dette litt for mye direkte sollys og ikke nok beskyttelse. Og der ja, så kommer du hjem og ser deg selv i speilet og ser en rødere variant av deg selv smile tilbake.

Vi har tidligere skrevet om hva du må se etter i solkremen din, og vi håper de fleste har gjort sitt ytterste i å beskytte huden mot solskader.

En burde dog ikke kun tenke på at huden aldres ved solskader. Solskader kan være skummelt. I tillegg til den stramme, kløende huden så kan solbrenthet skape sol forgiftning og øke risikoen til å få hudkreft.

Dette er grunn nok til å påføre ett nytt lag med solkrem hver time. Vi antar nå at du har gjort alt du kan for å beskytte huden din, men til tross for dette så har du blitt solbrent – Hva kan du nå gjøre for å skåne huden ?

1. Hold deg hydrert – ikke bare med vann.

Holistsisk dermatolog Cybele Fishman, M.D, sier i et intervju med MBG at etter å ha tilbring mange timer ute i varmen, så er det viktig å ha et fokus på hydrasjon. Det er viktig å drikke vann, men det er viktigere å legge til hydrerende væsker som inneholder elektrolytter. Kokosnøtt vann er perfekt, men en no-sugar Gatorade gjør også susen.

2. Bruk løse klær.

Der er få ting som er mer ubehagelig enn å dra på seg en tettsittende jeans eller en formsittende kjole dersom en har solbrent hud. Så husk å alltid pakke med løse klær når du reiser på neste ferie – du vil takke deg selv senere.

3. Ta en oral anti-inflammatorisk.

Videre sier Dr.Fishman at hun råder sine pasienter i å ta en oral anti-inflammerende ved første tegn på solbrenthet. Prøv ibuprofen, eller hvis du ønsker et mer naturlig produkt, prøv Zyflamend.

4. Ta et lunket bad med havremel

Et veldig holistisk råd er å ta et bad med kvernet havregryn (eller havremel), en ingrediens påstått å være spesifikt hjelpsom i å restaurere et svakt hudlag. Sammen med vann så vil havremelet danne et gelelignende produkt som roer ned irritert hud.

Husk å ha lunket vann dersom du er veldig solbrent.

5. Påfør Aloe Vera gel uten tilsatt kjemikalier eller parfyme 

Aloe vera er en naturlig, plantebasert medisin som har blitt brukt til å helbrede kutt, brannsår og solbrenthet i lang tid. Det er viktig at du velger en gel som er laget av 100% ren aloe vera.


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om skjønnhet, velvære eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Betydningen av å bli sett

Det måtte faktisk Oprah til for å få meg til å skrive denne teksten.

Oprah laget en sak om barndomstraumer som gjestereporter i det kjente amerikanske tv-sendte nyhetsmagasinet 60 Minutes 11. mars 2018. Som voksen kvinne med barndomstraumer i bagasjen appellerte dette til meg umiddelbart. Jeg trodde det skulle handle om igjen de mørke tallene rundt barn som opplever ulike traumaer i livet og hvor dårlig statistikken var. Lite visste jeg at Oprah hadde valgt en annen innfallsvinkel og at vinklingen skulle være så enkel, men likevel så mektig.

Innslaget tok for seg ny behandlingen av barndomstraumer, hvordan traumer påvirker ett barns liv og utvikling som person videre i livet. I min egen bearbeidelsesprosess av barndomstraumer har jeg savnet forklaringer på hva det jeg har opplevd har å si for den personen jeg nå har blitt i voksen alder. Det er nok det som var mest mektig med dette innsalget i 60 Minutes.

Å bli sett kan lege sår 
Oprah tar frem viktigheten av at noen tørr å stille spørsmålet:

«hva skjedde med deg?»

Hun drar frem viktigheten av å ikke bare stille spørsmål som; «hva er galt med deg?», «hva er galt med det barnet?» eller ergrer seg fordi den personen eller barnet «ikke kan oppføre seg», eller «hvorfor har du holdningsproblemer?». 

Hva skjedde med deg? er et så enkelt spørsmål, men likevel så betydningsfullt. Det handler ikke bare om hva det spørres om: det handler om at man blir sett. Noen ser deg, noen anerkjenner deg, noen stiller deg ett omtenksomt spørsmål som ikke er dømmende. Spørsmålet har ett lys over seg som er ufattelig viktig i ett stort mørke, som traumer ofte bærer med seg i overleverens liv.

Det er med lys man kan møte mørket og det er med lys man finner veien ut. Det var det i hvert fall for min del.

Personlig har jeg hatt utallige år med selvransakelse hvor jeg har sporet de røde trådene i meg selv og møtt mørket alene. Mine traumer ble ikke anerkjent av mine nærmeste. Traumene mine ble for vanskelige for andre. Jeg var den som ble «vanskelig». Mine traumer gjorde meg til et meget sint og ukontrollert menneske i mange år.

Traumene mine tvang meg til å alltid prestere på maks selv om jeg var på null, fordi ingen skulle se hva jeg bar på. 

Igjen jeg ville holde meg i mørke. Det var alt jeg kjente til.

Måtte ta tak i det selv 
Etter år med utmattelse av å holde på i ett umenneskelig tempo for å leve i samfunnet, være normal, svelge igjen sinne, sorg, frustrasjon og ikke minst smerte sa det hele stopp. Jeg innså jeg selv måtte ta tak i dette, ellers var neste fase i livet mitt den siste.

Og det er her Oprahs reportasje og mitt liv korrelere. Oprah intervjuer ei dame som har startet ett eget familiesenter. Damen holder samtalegrupper for mødre og hun traff hodet på spikeren når hun sier til Oprah:

«Jeg kan ikke hjelpe dem før jeg kan gå tilbake og forstå hva som skjedde med dem. Det disse kvinnene selv trenger er å vite hvorfor har de har blitt den personen de er? Hvorfor befinner jeg meg i denne situasjonen?».

Dette var også spørsmål jeg selv stilte meg den dagen jeg virkelig traff veggen. Og det har vært mitt holdepunkt i møte med mitt mørke.

Så hva vil jeg med dette? For deg som kanskje har traumer og som lever i mørket: «Hva skjedde med deg?» Jeg vil med dette legge lys på ditt mørke og jeg håper du vil dele. Jeg lytter om du tillater meg. Og for dere som jobber med barn, har barn, eller bare rett og slett vil være ett enda bedre medmenneske i denne verden og lyse den mer opp er min oppfordring: Tør å vise at du ser dem som har vondt. Tørr å vær ett lys i andres mørke.

Å bli sett er noe så enkelt, men likevel så betydningsfullt.

Trenger du noen å snakke med? Her er en liste over ulike hjelpetelefoner du kan ringe.


TEKSTFORFATTER

Mildreck Salazar


Mildreck Salazar Espitia

Erfaringskonsulent og masterstudent i sammenliknende politikk

 

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livsstil, helse samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Menskopp, eller helsekopp?

I dag er den internasjonal mensdagen. Les mer på 28.mai Menstrual Hygiene Day sine nettsider hvor du finner masse gode ressurser og informasjon.

Flyt Frem deler en del av miniserien om mensen skrevet av Ingrid Rabbe Larsen.


 

Min opplevelse er at hovedargumentet som brukes for menskoppen er at de miljømessige fordelene er store. Det er ikke rart.

I løpet av livet så bruker en kvinne gjennomsnittlig 11 000 bind eller tamponger. Mange av disse havner i do. Jeg skal innrømme at en del av mine også har havnet der, fordi jeg ikke trodde det hadde noen konsekvenser. Et bind kan inneholde 90 % plastikk i tillegg til at hver eneste tampong og bind er pakket inn i mer plast.

Mens jeg skriver denne miniserien om mensen har jeg innsett at hovedgrunnen til at jeg bruker menskopp er jo nettopp helsemessige fordeler og brukervennligheten. Selv om jeg er opptatt av miljøet og mange nok ville nevnt miljøbevisst som en av de første tingene for å beskrive meg så er det ikke slik at jeg ville brukt den om jeg syntes det var noe herk.

Ny til mensenkopp? Få introduksjonen her. 

Fordelene er at en menskopp tørker ikke ut skjeden. Den endrer heller ikke det naturlige miljøet der. Det blir ikke liggende små fibre igjen på samme måte som en tampong. Den har en glatt overflate som gjøre det vanskeligere for bakterier å feste seg og minsker risikoen for soppinfeksjon.

For litt siden kunne vi lese om modellen Lauren Wasser som kanskje må amputere det andre benet også på grunn av tampongsyken (TSS). TSS kan være dødelig og det er en liten risiko som vi jenter tar hver gang vi velger å bruke tampong. Det skjer heldigvis sjeldent, men det skjer. I januar 2017 ble to jenter innlagt på sykehuset på Sørlandet og de gikk ut med en advarsel mot å bruke tampongen for lenge.

Hvor flott hadde det ikke i tillegg vært om de informerte om at menskopp er et alternativ som foreløpig ikke har noen rapporterte hendelser av TSS, men har mye av de samme fordelene som tamponger?

Møt entreprenøren Lene Elisabeth Eide, som har startet sitt eget selskap hvor hun selger menskopper ! 

Helsemessige og brukervennlige fordeler og ulemper

Fordeler

  • Tørker ikke ut den naturlige floraen
  • Ingen fare for lekkasje ved riktig bruk.
  • Holder 3 ganger så mye som en tampong.
  • Tømmes bare 2 ganger om dagen, så sjeldent du trenger å tømme den på et offentlig toalett.
  • Jeg føler meg like ren/renere som ved bruk av tampong.
  • Lettvint å bruke.
  • Mindre stress, når du først har satt den inn så har du den alltid med, og du trenger ikke huske å ta med en ny menskopp fordi den bare tømmes, vaskes og settes inn igjen.
  • Ingen krise om det ikke er søppelbøtte (ingenting du skal kaste) eller vask (tørk den med litt papir) på badet.

Ulemper

  • Må kokes før hver menstruasjon for at den skal være sterilisert.
  • Kan være litt komplisert hvis du backpacker og det ikke finnes vask på doen mår du tømmer menskoppen. Løsningen er å bruke litt papir å tørke den, eller å ha med en sprayflaske med vann.

 

Vet du hva mensen koster deg årlig? 

 


TEKSTFORFATTEREN

Ingrid Rabbe Larsen
Sosionom
@IngridRabLa



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, teknologi eller helse?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Valg av Solkrem: 6 ting å se etter.

Tiden er inne for å finne frem solkremen og beskytte den nydelige, men sårbare huden vår.

En økende mengde informasjon tilsier at det produktet som er skapt for å beskytte huden din, kan være fylt med kjemikaler som kan skape problemer. Solkremen du tror beskytter deg kan være en total catch-22. 

Å droppe solkremen er ikke et alternativ.
Antallet tilfeller av føflekkreft har økt over hele verden ifølge Kreftregisteret. Norge befinner seg på verdenstoppen. Denne kreftformen rammet i 2016 2114 nordmenn. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet, og fortsetter å øke.

De gode nyhetene er at du finner fantastiske, ikke giftige solkremer som bidrar med solbeskyttelse uten den så alt-for-kjente ubehagelige spøkelselooken etter en har påført den non-negotiable kremen i din daglige rutine.

Det krever tålmodighet å finne kremen som passer perfekt for ditt behov og din hud. Her er en guide av topp tre ting du må se etter og tre ting du må unngå i din egen research.

Bruk solkrem. Beskytt huden din.
Merk at denne oversikten kan være en start på å finne gode, trygge solkremer. Beskytt huden din. Sjekk ut Kreftforeningens omfattende informasjonskilde og hjelp for hudkreft.  Kontakt fastlegen din dersom du tror du har symptomer på hudkreft. 

Hva du bør se etter når du velger solkrem


1. Bredt-spekter sol beskyttelse
Enhver solkrem du bruker burde tilby et bredt-spekter med beskyttelse fra både UVA og UVB stråling/stråler. En solkrems egenskap til å blokkere UVB stråling er indikert av SPF nivået.

  • SPF 15 blokkerer rundt 94% av all UVB stråling
  • SPF 30 blokkerer rundt 97% av all UVB stråling
  • SPF 45 blokkerer rundt 98% av all UVB stråling

Det slår deg kanskje at det ikke er så stor forskjell mellom prosentene listet? Det stemmer, det er ikke det. UVB stråler er de som fører til solbrenthet, som er nødvendig å forhindre, men de er bare halvparten av hele bildet; solkrem med høyt SPF nivå kan bidra til en falsk følelse av sikkerhet.

Ifølge Dr.Elizabeth K.Hale, dermatolog og vise president av Amerikas hudkreft organisasjon, så er «UVA vanskeligere å kvantifisere, men viktigheten øker: UVA stråling fører til mest solskade fordi de kommer gjennom 365 dager per år. De gjør deg ikke solbrent, men de bidrar til tidlig aldring. 90% av all tidlig  aldring er grunnet eksponering til sol – samt utviklingen av hudkreft», en av de mest vanlige typen kreft i Norge

Når du velger din solkrem, se på label spesifikt for «bredt spekter UVA/UVB beskyttelse» for å garantere at du er beskyttet.

2. Solkrem som fysisk blokkerer solen
Velg ett produkt som bruker fysisk solkrem – zinc oxide eller titanium dioxide, eller begge deler. I motsetning til kjemiske solkremer, så har de en effekt med det første du påfører den på huden siden de skaper en fysisk barriere mellom deg og solen.

Ifølge EWG så er Zinc oxide den beste kilden til naturell og ikke giftig bredt-spekter sol beskyttelse. Titanium dioxide gjør også en bra jobb, men bidrar ikke med like mye UVA beskyttelse som zinc gjør.

3. Antioksidanter (unntatt Vitamin A)
Om solkremen din også inneholder antioksidanter som vitamin C og E eller grønn te ekstrakt så har du en solid bonus. Mange antioksidanter bidrar til ekstra beskyttelse mot relatert solskader, men ikke nok til å kunne lene seg på de alene, men nok til å virke som et ekstra lag av insurance.

CoEnzyme Q10 er en annen god å se etter, i tillegg til cranberry og pomegranat ekstrakt, som inneholder ellagic acid. Alle disse antioksidantene er vist til å hjelpe mot UV-«induced» photoaging og er gode add-ons til enhver solkrem.

Hva å unngå 

1. Kjemiske solkremer
Generelt sett, fysisk filter solkremer – med zinc oxide og titanium dioxide – er det beste valget om du ser etter en sunn, ikke giftig hudpleie. Men om du skal bruke en kjemisk solkrem så er der noen som er mer «questionable» enn andre.

Oxybenzone og octinoxate kan skape en allergisk reaksjon og har vært linket til hormon-liknende aktivitet i kroppen. De har spesifikke ingredienser, inkludert butylparaben og 4MBC som har blitt påvist å skape seriøs skade på korallrev verden over.

2. Nanopartikler
I et forsøk på å skape en formula som ikke er hvite og klissete, så har enkelte bedrifter laget en formula av sine solkremer med nano-sized zinc og titanium dioxide.

Det er anbefalt å unngå nanopartikler i alle skjønnhets produkter, spesielt om det er mulighet for inhalering, siden dems langvarige (longterm) effekt ikke er godt forstått. 

I tillegg så har ett studie funnet at zinc og titanium dioxide i nano størrelse fra solkrem hoper seg opp i koral reef og reagerer på solens stråling som skaper hydrogen peroxide, som videre skader phytoplankton, en alge form som er en kritisk matkilde for hav livet, alt fra små fisk til hvaler.

Nanopartikler er vanskelig å unngå, siden informasjonen om ingrediensenes størrelse ikke alltid er lesbar informasjon på etiketten. Dersom du er i tvil, kontakt selskapet for mer innsikt i solkremens innhold.

3. Retinly Palmitate (all form av retinol)
Rentinol er en veldig effektiv anti-aldring ingrediens ofte sett i produkter som blir brukt over natten, det er dog ingen grunn for at retinly palmitate skal være en ingrediens i solkrem. Retinol brytes raskt ned i solen, som gjør det ubrukelig i et anti-aldrings perspektiv. Enda verre er at den kan føre til skade på huden. Når den er brukt i sollys har den blitt assosiert med en fri-radikal formasjon som resulterer i aldring og excess hud vekst.

Til slutt, ikke glem det sunne og utrolige effektive valget av en super hatt, skjorte og solbriller. Solkrem er uungåelig, men ikke glem av de andre metodene for å skjerme deg fra solen. Velg en god ikke giftig solkrem, men vurder også å søke skygge fra en tid til en annen.

Bruk solkrem. Beskytt huden din.


Denne oversikten kan være en start på å finne gode trygge solkremer.
Sjekk ut Kreftforeningens omfattende informasjonskilde og hjelp for hudkreft. Kontakt fastlegen din dersom du tror du har symptomer på hudkreft.


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om helse, velvære eller skjønnhet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Møt: One woman gründeren av CleanCup

– Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert

deler grunnleggeren av CleanCup med Flyt Frem. Lene Elisabeth Eide (22) tenker litt som Pippi Langstrømpe og hadde troen på seg selv da hun startet egen bedrift for å selge mensenkopper etter at hun fant ut at det er genialt.

– Aldri mer bleket og bearbeidet bomull inn i kroppen, og så vanvittig mye mindre avfall man generer! Rett og slett utrolig mye mer bærekraftig, sunnere og mer praktisk. Jeg ønsket, og ønsker, å bidra til at dette blir et reelt alternativ til bind og tamponger for alle jenter, deler Lene.

Idèen fikk hun mens hun snakket med kjæresten om mensenkopp.

– Er det én ting jeg kunne solgt, så er det menskopp! Sa Lene mens hun skrøt om menskopp til kjæresten sin.
– Så gjør det da, svarte kjæresten.

CleanCup drives som et “one woman show” noe som betyr at Lene får utfordret seg og beveget seg utenfor sin egen komfortsone i å bygge opp en helt ny bedrift og merkevare fra starten. Dette synes hun er både spennende, lærerikt og gøy. Samtidig som at hun setter stor pris på å lære noe nytt hver dag håper hun å gjøre dagene med mensen som hvilken som helst annen dag.

– Med CleanCup håper jeg å gjøre dagene med mensen mer bekymringsfrie og fleksible, slik at kundene mine kan rocke hverdagen som normalt!

Ønsket om å gjøre noe betydningsfult
Jenter går glipp av mye skole, eller at de slutter helt når de får mensen i land som India, Uganda og Kenya. Dette ville Lene gjøre noe med. CleanCups started med et ønske om å gjøre noe betydningsfullt. Bedriften som startet september 2017 selger menskopper i Norge samtidig som at CleanCups er med på å øke tilgangen til menskopper for jenter i utlandet. Donasjoner av CleanCups bidrar til at jenter I utviklingsland får fullføre skolegangen deler Lene.

Det er ikke bare i andre land at mensen er stigmatisert og påvirker mensenhverdagen til kvinner. Det påvirker også hverdagen til kvinner i Norge.

Lene Elisabeth Eide, grunnlegger av CleanCup.
Lene Elisabeth Eide, grunnlegger av CleanCup. Foto: Mats Bakken

Mensen: en kampsak
Lene håper at CleanCup kan bidra til å normalisere mensen og bryte den barrieren vi har for å snakke mensen. Mensen har nesten blitt en kampsak for henne og gjennom driften av Cleancups.
– Er det én ting jeg har lært av å drive CleanCup, så er det at jenter har mye på hjertet om mensen, men er vant til at det er litt tabu å snakke om. Hvorfor er det (fortsatt) sånn når halvparten av befolkningen menstruerer?

Mensen er tross alt en normal funksjon hos halvparten av befolkningen deler Lene.

– Jeg tror åpenhet starter med åpenhet, for når jeg er åpen, så kommer flere til meg med sine tanker og bekymringer. Vil gjerne slå et slag for mer åpenhet og mindre tabu rundt mens. Mensen er verken for ekkelt, unormalt eller rart til å snakke om!

Hva er 3 ting som du ønsker at alle vet om menskopp?

  1. Først og fremst skulle jeg jo ønske alle visste at det fantes!
  2. Det er lettere å bruke enn mange tror.
  3. Bytter man til kopp, sparer man miljøet for vanvittig mye avfall.


Life – work balance som gründer
Det hele balanserer hun med å være fulltidsstudent og ansatt i et markedsføringsbyrå. Kalender og planleggingsverktøy er hyppig brukt for å ha oversikt over frister og avtaler. Samtidig er prioritering viktig.
– Det som er viktig for meg er å fokusere på de tingene jeg rekker å gjøre, heller enn tingene jeg ikke rekker! Det gir meg en følelse av mestring og kontroll, selv om jeg ikke har tid til alt.

Hva er ditt tips til andre som ønsker å sette en drøm ut i live?
Go for it! Start med en MVP (minimum viable product) for å se hvordan markedet tar i mot løsningen din, og kjør på. Jeg tror vi er for redde for å feile, så tenker at nøkkelen rett og slett er å prøve.

Hva er tre ting du er mest takknemlig for i dag?
At det endelig har blitt vår i Oslo er vel kanskje det jeg er mest takknemlig for akkurat nå! Jeg er også veldig takknemlig for alle (kjente og ukjente) som heier på meg og CleanCup. Til sist er jeg utrolig glad for å være del av Jentesjef-nettverket, som består av helt rå, ambisiøse, dyktige damer som hjelper hverandre opp og frem, de inspirerer meg.

Favorittsang?
Det varierer hver dag, i dag liker jeg Two High av Moon Taxi.

Boken alle må lese?
Jeg er veldig glad i Balansekunst av Rohinton Mistry.

Du finner Lene og CleanCups på sosiale media:
Nettside: ​https://cleancup.no/
@CleanCup@CleanCup på Instagram
CleanCup på Facebook

 


TEKSTFORFATTEREN
Kathrine Flåte

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Prøvd «the cup of joy» ?

[dropcap]En menskopp er mer enn en kopp. Den er igrunn ikke ekkel og vanskelig å bruke,  den kan faktisk gjøre perioden med mensen enklere og billigere.

En mensenkopp reise.
Første gangen jeg hørte om menskopp var på en landsleiren til Røde Kors Ungdom i 2009. Jeg hadde plutselig fått mensen og stod i kø for å kjøpe tamponger. I køen klagde jeg litt over at dette var kjipe penger bruke på tamponger når jeg heller ville brukt de på noe annet.  Venninnen min fortalte meg at hun brukte menskopp. Da hun forklarte var det var må jeg innrømme at jeg syntes det var litt ekkelt. Samtidig tenkte jeg at det hørtes ut som en god idé.

Spesielt fordi jeg blør så lite at selv om jeg bruker de minste tampongene så kan de være litt tørre å få ut etter 5 timer.  Jeg er heller ikke glad i å bruke bind. Derfor må jeg innrømme at det var heller regelen enn unntaket at jeg endte opp med å bruke tampongen i over anbefalt tidsrom. Så etter hvert som tanken vokste på meg om å bruke menskopp så stakk jeg innom noen apotek og spurte om de solgte den. De så litt undrende tilbake på meg og sa nei, ehm… hva er det? Etter noen år fant jeg tilslutt en liten norsk butikk som også sendte i posten.

Endelig skulle jeg få prøve min første menskopp! Og gjett om jeg er glad for å slippe å stresset med å bytte tamponger og bruke penger på det lenger!

Nå, noen år senere, selges menskopper på flere apotek og flere og flere jenter vet hva det er.  Men ikke alle vet hva en menskopp er.  For noen måneder tilbake var jeg hos legen min. Jeg  fortalte at jeg kanskje ikke var fornøyd med spiralen,  og om forklarte at det kan ha en sammenheng med at jeg bruker menskopp. Legen visste ikke hva en menskopp er, så jeg satte igang å forklare. Dermed er det jo ikke rart at det tar litt tid før det begynner å bli helt vanlig å bruke menskopp.

Foto: bodystore.com

Hva er egentlig en menskopp?
Siden ikke engang legen min visste hva en menskopp er så er det kanskje best at vi først snakker om hva en menskopp er. En menskopp, burde kanskje heller hett et mensbeger, eller mens shot? For koppen er mindre enn et lite shotglass. Den er laget av silikon og du kan sette den inn den dagen du forventer å få mensen slik at du slipper å bekymre deg for lekkasjer. Den tømmes for blod 2 ganger i døgnet (morgen og kveld for eksempel) og det er nok det mange synes er litt ekkelt og som gjør dem litt skeptiske.

Og det er kanskje ikke så rart?
Mensen på tv er blå og har alt mulig rart av kallenavn; jordbæruka, tante rød og listen fortsetter.  Dette er noe som de fleste kvinner opplever 456 ganger i løpet av livet, 6,25 år med blødende dager.

Da bør det ikke være slik at vi synes det er ekkelt å tømme en «kopp» med blod disse dagene. Jeg skriver «kopp» fordi menskoppen er på 15-20 mm og de færreste fyller den opp. Kanskje oppdager du det samme som meg og mine venner da vi begynte å bruke menskopp: Vi blør mye mindre enn vi trodde!

En kort intro til hvordan en menskopp brukes.
For å sette den inn:
1. Brette den sammen til en u og putter den inn i skjeden på ca. samme sted som en tampong.

2. Så må du passe på at den bretter seg ut slik at den får en koppform og lager et vakuum. (Jeg var nervøs for å kjenne dette vakuumet og at det skulle gjøre vondt, men jeg merker det ikke).

Etter ca. 12 timer bør den tømmes:
3. Sitt over do (spesielt de første gangene) og klem den litt sammen slik at toppen nesten lager en peanøtt form/ åtte tall. Da brytes vakuumet og den er lett å ta ut. Hvis det gjør vondt så har du ikke brutt vakuumet. Da må du klemme mer/annerledes.

4. Tøm menskoppen i do og skyll den i vasken i litt lunket vann (ikke for varmt, det kan gjøre litt vondt). Og sett den inn igjen på samme måte som over. Pass på at den har brettet seg ut.

Dette er ikke helt utfyllende, så les bruksanvisningen som følger med din menskopp om du skal begynne å bruke en menskopp.

Økonomiske og etiske fordeler og ulemper:
Pros:

  • Ved å bytte til menskopp så har du spart inn utgiftene i løpet av 5-8 måneder (en menskopp koster ca. 250,- (ca. 200,- momsfri).
  • Mange av produsentene av menskopper er opptatt av etisk handel og at de skal være fri for dyreprodukter og økologiske, dermed er det lettvint å finne etiske produkter.

Cons:

  • Det er en liten utgift hvis du er en av de ti som ikke blir fornøyd med bytte. Men det finnes produsenter som du da kan levere den tilbake og få pengene tilbake.

 


TEKSTFORFATTEREN

Ingrid Rabbe Larsen
Sosionom
@IngridRabLa



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, teknologi eller helse?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Mensen koster!

Kvinner har mensen rundt 38 år av livet. Fra vi er rundt 13 til rundt 51 år må kvinner bruke penger på sanitære produkter.

Mensen koster hver måned, hvert år.
Et helt liv med mensen, det blir fort kostbart. For hver syklus blør en kvinne mellom tre og syv dager. KK skriver at i løpet av et år bruker en kvinne på gjennomsnitt 732 kroner på sanitærprodukter.

Kostbart med mensen i mange år. 
I løpet av livet har en kvinne som har en normal periode på fem dager rundt rundt 456 menstruasjoner. For gjennomsnittskvinnen er 2280 dager med mensen. Det betyr også 2280 dager med bind, tamponger og truseinnlegg. KK skriver videre at rundt halvparten av kvinner må bruke rundt 27 283.11 kroner i sitt livsspann på mensen.

Kilde: University of Sunderland

Menskostnader, en normal utgift? 
I tillegg betaler jeg nesten 500, – i året for p-piller, ikke fordi jeg trenger prevensjonen, men fordi jeg slipper menssmerter. Jeg vet at jeg er «heldig» fordi jeg tar noen tabletter, så jeg slipper unna smerter som tidligere gjorde at jeg lå i seng i flere timer. Andre venner av meg bruker litt penger på smertestillende midler, eller må bare leve med smerte en gang i måneden.

Det betyr at mensen koster mye i løpet av livet, det er penger jeg nå med fast lønn tenker på som en fast utgift som bare er der. Men det er samtidig en litt kjip utgift og i hvert fall det at staten tjener moms på min mens. Det bør diskuteres om det er rimelig for staten å tjene merverdiavgift på vår mensen. Kanskje kan vi få mva-fri menns menn som miljøtiltak?

 


TEKSTFORFATTEREN

Ingrid Rabbe Larsen
Sosionom
@ IngridRabLa



Før du stikker
–  vil du skrive neste innlegg om livsstil, teknologi eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

 

Enkle hverdagsgrep for et bedre liv.

Det er det vi gjør hver dag som er livet. Skap derfor sunne vaner som du trives med.

 «Vi er hva vi gjentatte ganger gjør. Perfeksjon er derfor ikke en handling, men en vane»  – Aristoteles.

Grunnlegger av Zero to Skill Zdravko Cvijetic gir 10 tips av vaner som kan være med å forbedre livet ditt. Under følger en liste inspirert av han.

10 tips for gode vaner for en bedre hverdag, og som bidrar til et bedre liv: 

  1. Få nok søvn og hvile. 
  2. Stå opp tidlig slik at du får gjør noe før alle andre står opp i fred og ro slik du selv vil, i stedet for å måtte springe stresset av sted ut døren.
  3. Ta vare på deg selv og helsen din. Spis sunt og balansert. Vær i fysisk aktivitet.
  4. Ta deg tid til ro og stillhet uten å gjøre noe. Bare pust. Mediter.
  5. Lag planer slik at du har kontroll på hvordan dagen din er og prøv å gjennomfør planene. Lag derfor realistiske planer som du kan gjennomføre. Lag alltid to-do lister som også har ting du kjapt kan krysse av som done. Dette gir mer motivasjon.
  6. Gjør ting du er god på. Bruk energien din på ting som gir resultater.
  7. Lær nye ting om noe du er interessert i eller som kan være nyttig for å nå et mål. Om det så er innen karriere, fritid, aktivisme eller din egen spiritualitet. Fortsett å utvikle deg selv.
  8. Vær kreativ. Gjør ting som inspirerer kreativiteten din. Les en bok, en hvilken som helst bok du vil. Den kan gi deg nye innspill og idéer. Eller gå en tur i skogen.
  9. Omring deg med folk som inspirerer deg og har positiv påvirkning på deg.
  10. Sett av tid for refleksjon og evaluering. I kveld, ta ut penn og papir og skriv ned positive ting som skjedde i løpet av dagen. Tenk også på hva som kan bli gjort bedre med et mål for morgendagen.

Les også Har mobilen tatt over livet ditt?

Skap hverdagsvaner som passer for deg, ta vare på deg selv.


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil og velvære?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!