De 14 beste romanene som utgis i sommer 2018

Det er offisielt sommer, og det innebære lengre netter og nydelige temperaturer. Det er på tide å starte på den boken du har hatt på nattbordet i tre måneder. Eller kanskje du er ute etter nytt lesematerial for ferien din? Måneden juni kommer med mange nye titler verdt å sjekke ut for å være sikker på at det blir en uforglemmelig sommer.

Vi her oss Flyt Frem foretrekker en god miks i bøkene vi leser. Noen korte, raske easy-reads. Og andre dypere mer krevende titler. I listen vi har samlet for deg vil du finne bøker som du vil kunne fullføre på noen timer. Mens andre er de som drar deg inn og du kan nyte sommerdagene sammen med den gode boken over en stund.

Du finner thrillere, klassisk romantikk, historiske eventyr og familiedrama som vil få deg til å raskt bla om sidene.
Så gjør deg klar for en sommer fylt av gode leseopplevelser. Her er 16 av de beste fiksjons bøkene som kommer ut i Juni.

 

«The Kiss Quotient» av Helen Hoang 

Gjør deg klar til å bli het i trøya av denne eksepsjonelle romansen. The Kiss Quotient er en historie om Stella, en brilliant statistiker som befinner seg på autismespekteret og har aldri vært helt komfortabel med dating. Hun finner inspirasjonen til å hive seg ut i det å ansetter en mannlig prostituert til å gi henne leksjoner på sex og forhold. Om ikke lenge så blomstrer deres relasjon til så mye mer.

«Florida» av Lauren Groff

Lauren Groff´s Fates and Furies var en stor suksess, og nå er hun tilbake med en kolleksjon av korthistorier. Alle finner sted i Florida, og disse autentiske, råe historiene er fylt med all mulig usedvanlige hendelser – som kun kan være sanne når de er lokalisert i USAs Sunshine State.

Klikk her for å kjøpe.

«Invitation to a Bonfire» av Adrienne Celt

Denne forførende historiske fiksjonboken forteller historien om en farlig kjærlighetstriangel, inspirert av forfatteren Vladimir Nabokov´s ekteskap. Etter at Zoya (flyktning fra den Sovjetunionen) ankommer en New Jersey boarding skole, så finner hun seg dratt inn i en affære med den berømte besøkende skribenten, Leo Orlov. Men Zoya innser at hun kun er en liten bit av Leo´s dystre forhold med sin brilliante og skumle kone.

Trykk her for å kjøpe.

«There There» av Tommy Orange 

Tommy Orange´s sin debut roman, There There er allerede en favoritt hos kritikere som en enestående utforskning av det urbane samfunn. Alt er sentrert på Big Oakland Powwow, og bøken følger rollebesetningen som har kommet til Powwow av ulike årsaker. Vi møter alt fra Jacquie, nylig edru som søker å gjenforenes med familien sin, til Dene, som samler fortellinger i lys av sin onkels død, og Edwin, som ser etter sin ekte far, alle de ulike karakterene vil røre deg på sin egen måte.

Trykk her for å kjøpe. 

«When Life Gives You Lululemons» av Lauren Weisberger

Det siste fra The Devil Wears Prada forfatteren Lauren Weisberger fokuserer på en av dine favoritt karakterer fra Devil: Miranda sin første assistent, Emily Charlton. Emily er nå en suksessfull merkevarekonsulent, og hun har nettopp fått drømmeklienten, som fører til de ulmende nabolagene av Greenwich, CT. 

Trykk her for å kjøpe.

«When Katie Met Cassidy» av Camille Perri

Etter at Katie brått er dumpet av hennes forlovede, så er hun dratt inn i Cassidy sin verden. En fortryllende dame hun møter gjennom jobb. Om ikke lenge så stiller Katie spørsmål til alt hun vet om sex og kjærlighet.

Trykk her for å kjøpe. 

«Convenience Store Woman» av Sayaka Murata 

Oversett fra Japansk, denne boken forteller historien om Keiko, en kvinne som har jobbet i en dagligvarebutikk i 18 år. Nå har jobben begynt å definere henne, noe venner og familie stusser over. Dette er en rolig, sjarmerende og sterk historie som undersøker forventninger og hvordan vi definerer vår egen suksess.

Trykk her for å kjøpe. 

«Who Is Vera Kelly?» av Rosalie Knecht

Denne spion-romanen trenger du i ditt liv. Lokalisert i Argentina på 60 tallet. Vera har blitt sendt av den Amerikanske regjeringen for å overvåke et forstående militær kupp som hennes første, store undercover oppdrag. Om dagen transkriberer hun opptaksenheter, og om natten så lever hun i en spennende verden av student revolusjonærer. Men snart oppdager Vera at hun har tatt vann over hodet.

Trykk her for å kjøpe. 

«A Place for Us» av Fatima Farheen Mirza 

Det er på tide å bli spent, for denne debut romanen er den første boken publisert av Sarah Jessica Parker´s forlag ved Hogarth. Når en indisk-amerikansk muslimsk familie samles i deres hjemby i California i anledningen deres eldste datter Hadia´s bryllup, så er det tid for en reunion etter problematikk rundt familiens yngste sønn, Amar. Historien tar deg gjennom tiår av familiens søsken Hadia, Huda og Amar og hvordan de prøver å skape sine egne liv og viktigheten rund familiens kulturelle identitet.

Trykk her for å kjøpe. 

«Providence» av Caroline Kepnes 

Lenny (feminist nettsiden og forlaget founded av Lena Dunham og Jenni Konner) lanserer sin andre bok, og den er herlig. I en liten by kalt new Hampshire, så har Jon og Chloe vært bestevenner i mange år. Men før Jon får muligheten til å fortelle Chloe at han liker henne mer enn en venn, så blir han kidnappet av deres vikarlærer.

Trykk her for å kjøpe. 

 

«Number One Chinese Restaurant» av Lillian Li 

Denne multi-generasjon romanen omhandler en berømt familie-eid restaurant kalt The Beijing Duck House. Når en katastrofe rammer familien og restauranten, så navigerer alle kaoset på sin egen måte. Sjarmerende og rørende på samme tid, Number One Chinese Restaurant er en velsmakende leseopplevelse.

Trykk her for å kjøpe.

«The Mermaid» av Christina Henry

Dette eventyret vil fortrylle deg. Det var en gang en havfrue (Amelia) og en fisker som ble forelsket, så hun bruker sin magi som lar henne gå på land. Etter at fiskeren dør så bor Amelia på svabergene alene. Når den berømte sirkus mesteren P.T.Barnum hører ryktet så bestemmer han at Amelia ville være perfekt for hans Amerikanske museum.

Trykk her for å kjøpe. 

 

«Confessions of the Fox» av Jordy Rosenberg 

Confessions of the Fox er en queer kjærlighetshistorie med et historisk mysterie som vil ta deg til de uante steder. På 1800tallet så var Jack Sheppard en legendarisk tyv. Når, idag, Dr.Voth oppdager en mysterisk bunke med papir. Papirene viser seg å være Sheppards tilståelser. Dr. Voth finner ut at Sheppard var født en kvinne som slet i mange år med sitt ønske om å leve som en mann. Historien utvikler seg til en spennende fortelling om hvordan P ble dratt mot den Britiske underverden og ble den notoriske Jack Sheppard.

Trykk her for å kjøpe. 

«Three Days Missing» av Kimberly Belle

Denne trilleren er fylt med så mange twister at alle dine forventninger vil fordufte. Når en 9 år gammel gutt forsvinner så blir to mødrer fra separate verdener dratt mot hverandre i et desperat løp mot tiden for å finne svarene.

Trykk her for å kjøpe. 

 

 

Less is more: en bevegelse for et bedre liv

 

Etter å ha jaget etter mer i tiår, har noen mennesker begynt å søke etter mindre. Med «Less is more» som mantra, hevder de at færre materielle eiendeler vil gi oss bedre liv.

Disse menneskene er en del av en voksende bevegelse som kaller seg ‘minimalister’. Minimalismen har høye ambisjoner og lover mye. De lover oss et enklere liv, mer frihet, mindre stress, mer tid, bedre helse, mer penger, bedre forhold, et mer meningsfullt liv, et mer miljøvennlig liv – bare vi tør å hoppe av hamsterhjulet og forbruksjaget. Spørsmålene blir både: hvorfor har noen plutselig begynt å ønske seg mindre? Og hvordan kan minimalismen gi deg et bedre liv?

Minimalisme kan assosieres med mangt i dagens samfunn. En interiørtrend preget av hvite flater og tomme rom. Som én nisje innen selvhjelpskulturen hvor idéen er at færre materielle gjenstander gir større frihet og lykke.

Minimalismen kan også assosieres som en motkulturell bevegelse mot konsumerismen, kjøpepresset og den utbredte ideen om at materiell velstand gir lykke.

Samtidig som bevegelsen også trekker frem at de er imot de natur- og miljøødeleggelser, og økonomiske- og sosiale forskjeller som er konsekvens av dagens konsum i vestlige samfunn.

Minimalisme handler om mer enn redusert materialisme
Det finnes et mangfold av bøker, blogger, Ted-talks og mer som omfavner særlig de to siste formene for minimalisme. Predikantene kommer fra ulike steder i verden, hvor de sentrale minimialist-hotspots er USA, Canada og Japan. Fokuset er ofte på å begrense ens eiendeler. Å ha en garderobe med bare 33 plagg som ‘Project 33’. Eller ‘Minimalist game’ – et konkurransespill mellom venner som går ut på å kvitte seg med et økende antall ting hver dag i én måned (det blir 465 ting dét!). Til tross for det noe overfladiske fokuset på materielle ting, vil nok mange av disse selverklærte minimalistene være nøye med å presisere at det ikke bare er på den materielle fronten de streber etter det minimale.

Minimalisme handler om mer enn bare det fysiske. Det handler også om økonomi, teknologi, reiser og ikke minst vår tid og våre relasjoner.

Selv for å være et tilsynelatende nytt fenomen eller bevegelse, hevder mange at de trekker på både gamle tradisjoner fra østlige tradisjoner om nøkternhet, og ideer fra de gamle greske filosofene om det gode liv.

Les også Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme? 

Materiell nødvendighet versus materiell overflod
Historisk har forbrukssamfunnet vært med på å bygge vår velstand. Forbruk til en viss grad er og har alltid vært nødvendig for overlevelse og for et behagelig liv. Slik situasjonen er nå, opplever mange at vi lever i et samfunn med et ekstremt overforbruk. Vi har kommet til det punkt at vi i teorien har alt vi trenger. Det finnes flere forklaringer på hvorfor vi likevel fortsetter å kjøpe mer. Ideen om at vi skaper vår identitet og markerer status gjennom ting er én utbredt forklaring. En annen er reklamebransjen og markedskreftene som vet hvordan de skal få oss til fortsette å kjøpe mer: gjennom følelsene. De spiller på noen av våre viktigste behov: tilhørighet, ønske om lykke, velvære og status. Det har skapt en ‘bruk og kast’-mentalitet. Vi har råd til å erstatte det fordi utnyttelse av billig arbeidskraft og nedpressing av priser har skapt de velkjente sweatshop-fabrikkene, hvor det foregår utnyttelse av billig arbeidskraft i andre deler av verden.

Minimalistene er kritiske til disse vanene vi har tillagt oss, og hevder vi må begynne å tenke annerledes. De hevder at dette stadige jaget mot materielle goder snarere frarøver oss mulighetene til et godt liv. «Lykken etter ett nytt kjøp er kort.» «Vi sløser bort vår dyrebare tid på aktiviteter ordnet rundt våre ting: å shoppe for å få mer, vedlikeholde det, oppbevare det, rydde det, bruke det.» Tiden vi bruker både på å kjøpe disse tingene og tiden vi bruker på å tjene penger for å ha råd til det kunne heller ha blitt brukt på ting som ‘virkelig’ gir oss glede og velvære i livet. Som å ha tid til å være sammen med familie og venner. Å ha tid til å slappe av mellom alle gjøremål og forpliktelser. Tid til selvrealisering, selvrefleksjon og tid til å følge drømmene. Tid til å koble ut, stresse mindre og bli fri fra følelsen av å ikke være god nok.

Mer enn bare en livsstilsbevegelse?
Det handler om å ‘gi slipp på’ eller med andre ord, å kvitte seg med alt som er overflødig i livene våre, fra fysiske ting til dårlige vaner og negative vennskapsforhold.

Idéen er at om man blir kvitt alt dette sitter man igjen med et bedre overblikk med det som er virkelig er viktig i livet, altså det ikke-materielle.

«Tingene skal ikke eie deg, du skal eie dem», og «Happiness comes from within».

Studier viser at vårt samfunn de siste årene har hatt et økende fokus på såkalt ‘wellness’. Livsstilsbevegelser, selvhjelp og positiv psykologi har blitt big business. Vi søker i større grad enn før etter lykke og velvære gjennom ulike ideer som mestring, motivasjon og selvutvikling.

Minimalismebevegelsen kan se ut til å være i tråd med disse nye tenkemåtene. Minimalisme kan ses på som et verktøy for overlevelse – satt på spissen – særlig for unge mennesker som ønsker seg gode liv i et samfunn som stadig arbeider mot dem. Et samfunn med høye standarder for et godt liv. Som lover oss lykke gjennom prestisje, penger og popularitet.

Minimalistenes budskap er at: Et sted sier det stopp og vi må finne nye måter å tenke og handle på. Om vi ikke kan endre samfunnet, kan vi endre våre egne liv. I stedet for en følelse av avmakt mot det stadige statusjaget, kjøpepresset og fokuset på ting opplever folk at minimalismen gir dem handlingsmåter som oppleves som meningsfulle. Og bevegelsen kan fungere både som et alternativ til den rådende kulturen og et verktøy for å overleve i den.



TEKSTFORFATTEREN:

Greta Høvring
– Kulturanalytiker med undring og kritisk blikk på ideer og tendenser i samfunnet.


Før du stikker – vil du skrive neste livsstil, minimalisme eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Miniguide: Plantemelk

Det kan være mange grunner til å ville redusere eller kutte inntaket av meieriprodukter, spesielt om du er veganer.

Skribent Sigrid Sydsæther har utviklet en miniguide over produkter hun mener kan erstatte de meieriproduktene som blir mest brukt i hverdagen. Denne mini-guiden er basert på hennes personlige erfaring, som kanskje kan være starten på å lage din egen mini-guide for plantebaserte melkeprodukter.

Det tar tid for smakssansene å tilpasse seg nye produkter, men etter hvert kan veganske produkter fint erstatte alt uten at en nødvendigvis ”savner” smaken av ku-melka. Faktisk så er det flere veganere som hevder at etter å ha spist produkter med kumelk ved et uhell, så smaker det både surt og/eller fjøs.

MELK TIL KAFFEN

kilde: Hanna Jyrikin via Pintererest

iKaffe fra Oatly er god synes jeg. Oatly er et svensk merke som lager veganske melke-erstatningsprodukter basert på havre. Det er derfor et veldig sunt alternativ. Den kan brukes direkte i kaffen, men kan også steames om du vil lage cappuccino etc.

* Du finner som regel melken stående ved ”Allergi-tørrvare-avdelingen” hvor en finner blant annet glutenfrie produkter – på de fleste dagligvarebutikker.

SJOKOMELK


Hvis du liker en litt fyldigere sjokomelk så anbefaler jeg sjokomelken fra Alpro. Jeg har hørt flere som vanligvis drikker kumelk som foretrekker denne fordi de synes den er så god. Hvis du ikke er så glad i litt tyngre sjokoladesmak så passer Oatly’s sjokodrikk utmerket.

* Dette finner du gjerne ved ”Allergi-tørrvare-avdelingen” – slik som annen plantemelk.

Les også: Trenger du å drikke kumelk?

SMOOTHIE

kilde: gogreen.no

Jeg elsker smoothie. Med masse deilig frukt liker jeg å bruke Oatly’s eller Go green’s økologiske havredrikk. Kokosmelk er også en favoritt!

* Dette finner du gjerne ved ”Allergi-tørrvare-avdelingen” – slik som annen plantemelk

 

 

BAKING
Skal du bake så er det alltid et annet produkt som kan erstatte kua’s melk. Det vil variere litt i forhold til ingredienser på hva som passer seg best, men det går mye i soya og mandelmelk. Vegetarbloggen.no har mange oppskrifter for kake og bakst, der hun forsøker å veganisere alt som finnes av ulik tradisjonell bakst og kaker. Veganmisjonen.com kan også varmt anbefales.

MATFLØTE / DESSERTFLØTE


Skal du for eksempel lage pasta carbonara eller lage en god soppsaus der du behøver matfløte så er Oatly’s ifraiche bankers. Alpro har også matfløte med blant annet soya og kokos som base. I tillegg har Alpro også dessertfløte som kan piskes slik at det blir skikkelig krem.

* Disse produktene står i kjøledisk.

YOGHURT

kilde: mynewsdesk.com/no


Den klare favoritten blant yoghurter på farten er Alpro´s mango. Passjonsfrukten er også god. For yoghurt til frokostblanding etc. så har Alpro mange ulike smaker, men favoritten er nok med kokos.

* Yoghurten står i kjøledisk.

SMØR

kilde: synnove.no


Berit Nordstrand har to ulike gode smørtyper – både fast til brødskiva og rennende til steking/baking. Disse smørtypene har et hint av kokos, men ikke la deg skremme av at smøret er hvitt. Soft Flora spesial kan også anbefales, det smaker rett og slett som helt ”vanlig” smør.

* Dette finner du i kjøledisken gjerne sammen med annet smør.

 

RØMME

kilde: naturalhealthdiva.no

Oatly’s iMat Fraiche er helt super som erstatter for rømme. Den kan brukes til alt fra taco til dipp. Lag gjerne egen dressing med ulike krydder etc.

* Står i kjøledisk.

 

 

OST

kilde: veganmisjonen.no

Som ost på skiva liker jeg godt Synnøve Findens skivet go’ vegan ost. Den smaker litt ”smørete”, men jeg synes den er veldig god med et par skiver paprika/agurk og litt salat på. Som revet ost til for eksempel fredags tacoen fungerer Synnøve Findens go’ vegan revet ost bra. Astrid och Aporna er også et merke fra Sverige, der de har flere alternativer til ost.

* Synnøve Finden står i kjøledisk – fås kjøpt på flere dagligvarebutikker.
Astrid och Aporna får du kjøpt på enkelte butikker med større utvalg.  Enkelte helsekostbutikker selger også dette.

SMELTEOST

kilde: astridocgaporna.se


Astrid och Aporna’s mozzarella er nydelig til pizzatoppingen.

* Fås kjøpt på blant annet enkelte meny og helsekostbutikker.

 

 

 

 

IS

Kilde: coolasvegan.com

Det finnes nå en del forskjellige veganske iser å få kjøpt i butikker som har stort utvalg. Den beste veganske isen jeg har smakt er definitivt Ben & Jerry’s nye veganske Caramel and Cookies. I tillegg kommer Hennig Olsen med en vegansk utgave av den kjente sjokolade-kroneisen denne våren.
* Ben & Jerrys fås kjøpt på blant annet matbutikker med stort utvalg og helsekostbutikker.

SJOKOLADE
Sjokoladen til Vego med hasselnøtt liker jeg godt. Rema 1000 har en egen sjokolade-konfekt som er vegansk som også er fin.

* Vego får du kjøpt i enkelte helsekostbutikker

 

Få med deg flere tekster fra Miniserien om kumelk: 

Hva vet du virkelig om kumelken du drikker?

Visste du at kumelka du drikker egentlig er beregna til en kalv?

Trenger du virkelig å drikke kumelk?

Kumelkindustrien påvirker miljøet 

Merk at hverken Flyt Frem grunnleggerne eller skribenten får betaling eller andre fordeler for å omtale disse produktene. Teksten inneholder personlige vurderinger av veganske produkter gjennomført av skribenten på eget initiativ. 

 


TEKSTFORFATTEREN:

Sigrid Sydsæther
Instagram: @sigridsyd

 

 

 


Før du stikker –  vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

 

Fashion Revolution: hvordan du kan bidra til en mer rettferdig moteindustri!

[dropcap]Tekstilfabrikken Rana Plaza kollapset i Bangladesh i 2013. Dette ble starten på Fashion Revolution Day. Markeringen minner om viktigheten og ansvaret produsenter har for trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle ansatte. 

Du kan også bruke stemmen din for å endre moteindustrien. 

De ansatte ville ikke gå inn i fabrikken 24. april 2013 fordi det var tydelige sprekker i veggene på det åtte etasje høye bygget. Lederne lyttet ikke til hva arbeiderne som lager klær for internasjonale merker sa. Litt før klokken 9 begynte gulvene å forsvinne og arbeiderne falt med de. Det tok mindre enn 90 sekunder for Rana Plaza å kollapse skriver the Guardian. 1138 tekstilarbeidere døde og minst 2500 ble skadet da fabrikken kollapset.

Siden 2014 har dagen blitt markert som Fashion Revolution Day. Carry Somers grunnla Fashion Revolution Week. I 2016 tok Karoline Hestnes, medeier av Oslos første 2nd hand og vintage marked, The Fashion Archives, over som landkoordinator for Fashion Revolution Norge.

To minutter av en tekstilarbeiders liv

Fashion Revolution gjelder alle som bruker klær

Fashion Revolution Day engasjerer mennesker over hele verden som ønsker det samme: – Vi vil ha en rettferdig og ren mote- og tekstilindustri, deler Fashion Revolution Norge landkoordinator Karoline Hestnes med Flyt Frem.

KarolineHestnes_Cropped2
Fashion Revolution Norge landkoordinator Karoline Hestnes.

Verken mennesker eller planeten skal bli utnyttet på en urettferdig måte fortsetter hun.

– Det vil si at forbruk må kraftig ned og at tekstilarbeiderne i produksjonsland må få økt lønn og tryggere arbeidsforhold selv om de eksporterer færre varer til vesten. Disse varene må også ha god kvalitet og være laget av tekstiler som ikke bruker for mye ressurser eller som ikke er nedbrytbare.

Sammen kan vi få større gjennomslagskraft for en rettferdig og ren mote-og tekstilindustri.

Bruk #WhoMadeMyClothes? i sosiale media for å støtte en mer åpen og ærlig verdikjede i den globale moteindustrien, og fortsette den langsiktig endringen som må på plass for alle i verdikjeden oppfordrer Karoline.

– Alt fra designere, moteikoner, high-end butikker, bommullsdyrkere, fabrikkarbeidere, til akademikere, til media og individuelle forbukere kan bidra på sin måte, en enkel måte å påvirke industrien og dine medmennesker på vil være å ta ett bilde av et av dine klesplagg med innsiden/ merkelappen ut, poste bildet i dine Sosiale Medie kanaler og tagge med emneknaggene #WhoMadeMyClothes?

Fashrev_2018_presentation_9

Shopping-time out for å inspirere til mindre forbruk
Karoline har alltid vært opptatt av miljø og rettferdighet. Dette tok hun med seg inn i motebransjen utdannet som Makeupartist som jobbet seg opp og frem som stylist og så moteredaktør. Mens hun var moteredaktør gikk hun foran som et godt eksempel og fortalte om sitt første shopping time-out som varte i fem måneder i 2008.

– Timeouten bidro til at jeg la om mine shoppevaner og jeg innså helt klart at jeg trenger rett og slett ikke så mye klær. Jeg føler også at jeg sparer både tid og krefter ved å slippe «stresset» med å «måtte» kjøpe noe nytt hele tiden. Jeg har også blitt mye flinkere til å være kreativ med det jeg har i garderoben fra før og lar det omtrent gå sport i å kombinere tøy og smykker på nye måter. Dessuten er jeg glad i å bruke en kul farge på leppene eller øyeskyggen for å gi antrekket litt edge.

#FashionRevolutionNorway

I 2011 flyttet Karoline til Nepal for å jobbe for designeren Leila Hafzi. Få år senere startet hun opp slow fashion merket, A/BARENESS med produksjon i Nepal og gi-tilbake-prosjektet #CoolKidsNeedCleanWater. Det var der hun først ble en del av Fashion Revolution som SoMe- manager i Nepal frem til hun flyttet tilbake til Norge i 2015.

– Jeg har vært aktiv både her og der siden. Det er vel blitt en slags livsstil. Tidligere kalte jeg ikke meg selv for en aktivist, men det er helt klart det jeg har blitt!

Nå fortsetter Karoline å bidra til inspirere til slow fashion, en mer rettferdig moteindustri ved å spre ordet om Fashion Revolution til alle hun kjenner i bransjen og de som er interessert.

Hva er 3 ting som du ønsker at alle vet om dette temaet?

Fashrev_2018_presentation_1201. At alle tekstiler som ikke er laget av bomull, ull eller silke, er syntetiske og avgir miljøskadelige fibre hver gang du vasker det. 1 plagg avgir ca 100 000 fibre pr klesvask og mesteparten av dette havner i havet!

2. Hva slags kosmetikk og hvor mye vaskemiddel du bruker spiller også en stor rolle. De fleste bruker mer vaskemiddel en man trenger. Her kan man spare både penger og miljøet. Styr unna alt med mikroperler, både i tannkrem og peelingprodukter da disse ofte inneholder plast.

3. At hvert eneste lille bidrag til endring utgjør en forskjell. Many drops makes migthy (clean) ocean!

5 ting du selv kan gjøre for å bidra positivt:

#Haulternative

 

Karoline kom med flere tips for hva du kan gjøre selv. 

  1. Bruk de klærne du kjøper og vask de så sjelden som mulig for at de skal holde seg fine og fragi seg minst mulig fibre, samt at vi bruker minst mulig vaskemiddel og energi som vann og strøm i vaskeprosessen. Velg øko-programmet på maskina di og luft klær som er laget av ull, bomull eller silke. Jeansen din kan du legge i en pose i fryseren for å «rense»den for bakterier istedet for å gå i maskina.
  2. Reparer eller dekorer de tingene du har fra før får å gi de lengre levetid. Sjekk ut #Haulternative hashtaggen på IG og YouTube for inspo!
  3. Shop mindre! Bytt, lei klær fra f.eks Fjong.co eller So Borrowed. Når du handler, shop lokalt eller fra mindre merker i Slow Fashion segmenget eller gå for 2ndnhand og vintage.
    Fashrev_2018_presentation_97
  4. Resirkuler absolutt alt av tekstilavfall, utslitte sko, gamle, ødelagte smykker ved å levere de till f.eks Fretex. Alt fra merkelappen som du klipper av, til en tråd som røyk. Ha en egen pose til dette stående slik at det blir enklere å samle det sammen og levere videre.
  5. Bry deg om hvor tingene du kjøper kommer fra. Jeg lover at.hvis du kjenner mer til historien og menneskene bak designet og håndverket  så føles det plutselig mye bedre å ha det på seg og ikke minst blir en også mer glad i og knytter seg til disse plaggene og sjansen for at du tar bedre vare på de fordi du bryr deg øker betraktelig #LovedClothesLast

Muligheter for å bidra enda mer til slow fashion:
Karoline tipset om mulighet for å være frivillig under Fashion Revolution eller #FashionforOcean på Passion for Ocean festivalen i august 2018.
A/BARENESS trenger en intern som vil ha praksis med visuell kommunikasjon og merkevarebygging: send mail til karoline@abareness.com for om dette er av interesse for deg.

Du finner Karoline på sosiale media:
@abarenesskaroline
@FashRevNorway
@abarenessfashion
@thefashionarchivesoslo

 


TEKSTFORFATTEREN
Kathrine Flåte

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Enkle steg for en plastfri hverdag

Den økende plastproblematikken er satt på dagsorden. Media har den siste tiden fokusert på de enorme mengdene med plast i havet som påvirker både strandsonen og det unike dyrelivet i og ved sjøen.

Skrevet av Greta Høvring.

Daglig oppdateres nyhetsstrømmen med nye tilfeller av strender som er tilgriset eller fisk, sjøfugl o.l. funnet med plast i magen. Og Kina har uttalt at de ikke lengre vil kjøpe vestens overflod av plastsøppel.

Etter å ha sett NRK dokumentarene Planet Plast og Viten og Vilje: Plasthavet er det nesten umulig å ikke ville legge om hele livsstilen og kutte ut all plast i hverdagen.

Å leve Zero Waste handler om å leve et liv uten å produsere søppel. Å endre på hele livsstilen over natten vil være urealistisk for de fleste. Gammel vane er vond å vende, så det gjelder å starte med små skritt for å få ned plastforbruket vårt.

Les også: hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme? 

Her er fem enkle steg, hentet fra Zero Waste bevegelsen som jeg tror alle kan ta inn i sin hverdag:

På matbutikken: Bytt ut engangsposer av plast på handleturen
Store deler av plasten vi tar inn i våre hjem i hverdagen kommer fra handleturene i matbutikken. Det har vært fokus på at alt for mye fersk frukt og grønt allerede er pakket inn i plastposer, plastbeger eller plaststrømper. Velg derfor i stedet frukt og grønt i løsvekt, og ha med egne tøyposer til å plukke oppi fremfor engangs-plastposene som bare kastes. Tøyposene kan også brukes til andre varer i løsvekt som nøtter, smågodt, bakverk mm.

Oppbevaring av mat
Plastfolie og plastposer er lettvint å bruke for å oppbevare matrester som du vil ha til senere.

Et godt plastfritt alternativ er å bruke bivokspapir.

Ifølge BeEcoshop er bivoks naturlig antibakterielt, og kan brukes til å oppbevare det meste unntatt fisk og kjøtt. Bivokspapir kan vaskes og brukes om igjen, og har en struktur som gjør at den former seg rundt maten og holder tett, slik også plastfolie gjør. Undertegnede har vært fan av dette i flere år og vet at det funker! Bivokspapir kan kjøpes bl.a. på BeEcoshop.no og Røtter på St. Hanshaugen i Oslo. Bivokspapir kan du også lage selv!

Foto: Anna L.V for beeco.no

Den kjære nistepakken

Nordmenn er stolte av tradisjonen med nistepakken, og den kan både spare deg penger og miljøet.

Ha med deg restemat i en matboks (helst av metall, men bruk det du har!). Mange bruker i dag lettvinte engangspose-løsninger også til nista, men her sløser du rett og slett bare penger og miljø! Bivokspapir passer også utmerket til å pakke brødmat som niste, og du får bonusen av mer plass i vesken/sekken etter lunsj!

På badet
Det går an å være forfengelig og grønn! Når det kommer til skjønnhet, hudpleie og hygiene finnes det mange zero-waste alternativer man kan prøve seg frem med. Bambustannbørste har er nå tilgjengelig i vanlige matbutikker! Bambusskaftet kan komposteres, men det varierer fra ulike merker om du må fjerne busten med tang først.

Andre forslag er å bytte ut engangshøvelen til barbering med en tradisjonell høvel av metall, menskopp og tøybind, faste såpestykker fremfor flytende dusjsåpe på plastflaske.

Kilde: paristogo.com

Spread the word
Bevisstgjøring spiller en stor rolle i å få til samfunnsendringer, som er høyst nødvendig for å løse den store utfordringen med plastsøppel. Engasjer deg i saken og delta utover dine hverdagshandlinger. Legg press på politikere og tenk miljøet når du stemmer.

Husk å resirkulere og minne andre på å gjøre det samme. Vær med på strandrydding, og gi støtte til organisasjoner og tiltak som arbeider med plastutfordringen. Fortell familie og venner om dine nye vaner og hvor lett det er å gjøre små grep for å redusere plastsøppel. Gi et fargerikt bivokspapir-sett til en venn som trenger et lite dytt.

Les også: Less is more: en bevegelse for et bedre liv

Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan leve Zero Waste?
Den norske nettbutikken BeEcoShop selger alt du trenger. I Oslo får du også tak i mye på Røtter på St. Hanshaugen i Oslo, og du kan kjøpe tørrvarer på butikker som Mølleren Sylvia og Ekte Vare.

Stine Friis bor i Oslo og blogger om å leve mest mulig Zero Waste.

Søstrene Anette and Susanne Bastviken som vi møtte i Planet Plast driver bloggen Radical Broccoli hvor de deler tips for å leve mer miljøvennlig, oppskrifter og tipser om produkter, spisesteder og merker med en miljøvennlig profil.

New Yorkeren Lauren Singer started eget selskap da hun innså at hun ikke levde etter sine grønne verdier. Nå driver hun butikk og nettbutikk Package Free som selger alt du trenger for å leve Zero Waste og blogger om livsstilen på Trash Is For Tossers. Les hennes ‘Beginner guide’ her.

Paris To Go viser at å leve Zero Waste kan gjøres i ulike livssituasjoner og steder i verden. Hun skriver også om at Zero Waste ikke bare er en kvinne-greie.

Merk at hverken Flyt Frem grunnleggerne eller skribenten får betaling eller andre fordeler for å omtale disse produktene.



TEKSTFORFATTEREN:

Greta Høvring
– Kulturanalytiker med undring og kritisk blikk på ideer og tendenser i samfunnet.


Før du stikker – vil du skrive neste livsstil, miljø eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme?

Mange bekker små utgjør en stor å? Eller?

Skrevet av Greta Høvring

Jeg er hverdagsaktivist.

Jeg bruker handlenett. Får dårlig samvittighet når jeg tar fly i stedet for tog, men gjør det som oftest uansett. Kjøper klær brukt og har innført shoppestopp for 2018. Jeg unner meg noe økologisk mat når stipendet kommer. Matavfallet mitt blir kompostert.

Som mange andre er jeg opptatt av at mine hverdagshandlinger skal ha en positiv effekt. De skal også være i tråd med mine generelle verdier og oppfatninger. Det føles godt, og nesten litt luksuriøst å åpne baderomsskapet, som er minimalistisk innredet med nøye utvalgte og utprøvde produkter som skal være grønne, helt naturlige og verken skadelige for meg eller miljøet. Det skader heller ikke at de har fint Instagramvennlig design.

Men funker det?
Flere av de trendy livsstilsbevegelsene som minimalisme, Green living, Zero Waste, Slow Food og veganisme, skriver seg inn i diskursen om at enkeltindividers handlingsmønstre både kan gi oss bedre liv, og kan bidra til en bedre verden. Livsstilene promoterer levesett som forstås som en måte å kunne frembringe positive samfunnsendringer.

Det er hverdagsaktivitetene som står i fokus. Våre vaner, smaker, forbruk, hobbyer, måter å snakke på og kle oss på.

Screenshot fra Instagram @packagefreeshop

De er også en erkjennelse av at enkeltindividet er en del av det større systemet som blant annet bidrar til natur- og miljøødeleggelser, klimaendringer, og opprettholdelsen av økonomisk og sosial ulikhet.

Der tradisjonelle sosiale bevegelser arbeider organisert, gjennom politisk arbeid og aktivisme for å endre på systemene og politikken i et samfunn, så rettes blikket og ansvaret i livsstilsbevegelsene innover mot den enkelte.

Kan summen av mange enkeltes handlinger virkelig bidra til systematiske/samfunnsmessige endringer?

I teorien ja. På den betingelse at flertallet tar del i bevegelsens handlingsmønstre.

Dette synet blir ofte sett på som naivt, og livsstilsbevegelser kritiseres for å ikke få til reell endring. Fordi, dessverre er det sjelden slik at en hel nasjon slenger seg på én bevegelse. Og de elementer som samfunnet plukker opp fra bevegelsen tar alt for lang tid å implementere og blir gjerne små i forhold. Som for eksempel kjøttfri mandag, inspirert av veganisme. Eller å ta med egen termokopp til kaffebaren, inspirert av Zero Waste.

Les også Less is more: en bevegelse for et bedre liv. 

Finnes det fortsatt håp for oss (naive) håpefulle, som ikke er tradisjonelle politiske aktivister?
Tidligere har sosiale bevegelser vært forstått som mest effektive for samfunnsendringer.  Forskere innen “Social Movement Studies” fra USA mener at vi må revurdere det tradisjonelle skillet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser i dagens samfunn. De har studert hvordan skillet mellom private handlinger som mer diffuse og selvsentrerte, og organisert deltakelse som mer effektiv for endring, brytes ned. Det erstattes med en forståelse av at det foregår krysninger på tvers av de to bevegelsesformene. Verken individuelle handlinger og deltakelse i sosiale bevegelser, eller personlig endringer og samfunnsmessige endringer trenger nødvendigvis å være gjensidig utelukkende for hverandre.

Hva er livsstilsbevegelser?
Livsstilsbevegelser skiller seg fra tradisjonelle sosiale bevegelser ved at hovedfokuset er på individuelle handlinger.

Dette med ideen om at mange personers handlinger vil kollektivt bidra til samfunnsmessige endringer.

Økt forespørsel fra kunder om økologisk mat, eller vegetarisk/veganske retter vil, ifølge denne tankegangen, føre til at butikkene begynner å selge slike matvarer og produkter. I forlengelsen vil det også oppmuntre til mer økologisk og bærekraftig jordbruk.

Dagligdagse handlinger

Screenshot fra Instagram @packagefreeshop

Et annen sentral aspekt ved livsstilsbevegelser er at man deltar i bevegelsen kontinuerlig i ens private liv, gjennom dagligdagse handlinger. Enkle handlinger som å kjøpe økologisk mat eller lage vegetarisk mat, med et større samfunnsmål i sikte.

Les også Enkle hverdagsgrep for et bedre liv. 

En meningsfull identitet
Det tredje, og mindre åpenbare, kjennetegnet ved livsstilsbevegelser som forskerne trekker frem er at de handler om ens identitet. Det handler om å skape en personlig meningsfull, og moralsk identitet hvor ens handlinger er i tråd med ens verdier. Man skal være et uselvisk og bra menneske – ha ‘a desirable identity’.

Suksessen av ens handlinger måles ikke nødvendigvis ut ifra samfunnsendring, men på et personlig nivå. Det er nok å vite med seg selv at en for eksempel lever et bærekraftig liv, eller ikke bidrar til dyremishandling.

Der tradisjonelle sosiale bevegelser har en organisert struktur, har livsstilsbevegelser ofte en mer diffus form for organisasjon. “Imaginære fellesskap” er hovedsakelig hvordan disse bevegelsene er strukturert, samtidig som at det også er gjennom sosiale medier, forum, ens personlige omgangskrets o.l..

Individualisering av samfunnsaktivisme
Fokuset på individet og hverdagslige handlinger er et aspekt som gjør livsstilsbevegelser mer sårbare for kritikk. Resultater er vanskelige å måle, og i kontrast med sosiale bevegelser, retter de ikke åpen kritikk mot makthavere, institusjoner eller styresett, men mot å endre kulturelle normer og praksiser. Det blir en individualisering av samfunnsaktivisme – og en ‘politisering’ av hverdagslivet. Det er først og fremst oss, menneskene, som må forandre oss.

Har identitet blitt det moderne ‘kampstedet’ for samfunnsendringer? I vår individualistiske tid er dette et interessant spørsmål å stille seg selv.

Mye kan skje i rommet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser
Livsstilsbevegelser per se endrer ikke samfunnet. Men livsstilsbevegelser og sosiale bevegelser går ofte hånd i hånd, eller så er det en flytende overgang mellom den sosiale bevegelsen og livsstilsbevegelsen. Det innebærer at de som engasjerer seg i en sosial bevegelse ofte også tar del i en tilhørende livsstilsbevegelse, som en del av det å bygge en moralsk identitet. Gjennom livsstilsbevegelsen blir ens politiske og sosiale meninger til fysiske, målbare handlinger i ens liv.

Studien peker også på at veien fra å engasjere seg i en livsstilsbevegelse, til å delta i en sosial bevegelse er kort. Det er gjerne enklere å identifisere seg med, og delta i en livsstilsbevegelse enn en sosial bevegelse, fordi de er mer håndfaste og man ‘utøver’ sine politiske og moralske verdier som en del av dagliglivets vaner og handlinger.

Et håp er at vi får bevegelser som utfordrer flere enn én type maktstrukturer, som resulterer i både materielle (politiske, systemendringer o.l.) og symbolske endringer (hverdagslivets handlinger, kulturelle normer o.l.).

Livsstilsbevegelser og hverdagsaktivisme klarer kanskje ikke å flytte fjell alene – men er viktige påminnelser om å kjempe videre for våre verdier og vårt mål om en bedre verden.

Et eksempel hvor endrede hverdagshandlinger har blitt til strukturpolitikk: 

Kilde: Ross Haenfler , Brett Johnson & Ellis Jones: Lifestyle Movements: Exploring the Intersection of Lifestyle and Social Movements



TEKSTFORFATTEREN:

Greta Høvring
– Kulturanalytiker med undring og kritisk blikk på ideer og tendenser i samfunnet.


Før du stikker – vil du skrive neste livsstil, minimalisme eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Har mobilen tatt over livet ditt?

Har du mobilen i hånden hele tiden? Er det vanskelig å legge den fra deg?

Jeg husker tilbake til en tid hvor jeg bare lot mobilen ligge i vesken. Det er så mange år siden at jeg ikke lengre kan huske når det var, eller at mobilen faktisk ikke engang var en del av virkeligheten min. Mobilen er med på alt. Den er jo tross alt klokka mi, kameraet mitt, kartet, kontakten med verden utenfor og det er her jeg finner ut hva som skjer av events. Til tider fungerer den også som lommebok med en kjapp vipps.

Med nesen i mobilen tenkte jeg, har jeg blitt avhengig?

I et forsøk på å gjøre som Thrive Global skriver, kontroller telefonen din, ikke la den kontrollere deg tok jeg tak for å få oversikt over mobilbruken for så å kunne redusere sløsing av tid på en eller annen app. Jeg lastet ned enda en app. Det finnes mange apper kan hjelpe deg å gi litt slipp på telefonavhengigheten men mye kan du gjøre selv med noen grep.

Les også Enkle hverdagsgrep for et bedre liv.

Ta kontroll over mobilen din, ikke la den kontrollere deg.
Vil du slippe litt i det faste taket rundt mobilen din og redusere bruken din? Her er noen kjappe tips inspirert av Common Sense Media:

Reduser hva du har på første skjermen. Ha det du trenger for dine dagligdagse behov som kart, epost, kalender og kanskje kameraet på første skjerm. Det du ikke bruker så mye kan du hive lengre bak på skjerm to eller tre. Da blir du mindre fristet til å bare ta en kjapp tur innom et spill eller Twitter på vei til å sjekke kalenderen din.

Bli kvitt alt støyet. Slå av notifications for alt mulig. Ha varsler bare på fra personer. Varsler fra den ene appen etter den andre stjeler unødig oppmerksomheten iløpet av dagen. Ofte er det ikke engang en person som sender varslet. Ha heller på varsler for sms eller viktige eposter. Bli kvitt alt støyet og skru av varsler du ikke trenger.

Slett sosiale media fra mobilen din. Tenk over hvor mye tid du kanskje sløser vekk på Facebook og Instagram iløpet av en dag? Sjekk det bare når du sitter på ved en datamaskin. Om du klarer det… skru ihvertfall av varslene.

Bytt ut mobilen med vekkerklokke. Mobilen er et forstyrrende element også iløpet av natten. Det er lett å starte dagen med snoozing og rett på mobilen for å sjekke av varslene som kom i løpet av natten. Gi kroppen din heller tid på å våkne uten forstyrelser. Putt mobilen utenfor rommet ditt om natten.

Slå av alt lyset. ”Alle de fargerike appene? De er designet for å trigge belønningssystemet til hjernen din og får deg til å føle deg bra” skriver Common Sense Media. Så dersom du vil redusere mobilbruken kan det være lurt å gå på innstillinger og sku av det blå lyset ved å skru på filteret. Det er også mye bedre for øynene.

Når du møter familie eller venner legg fra deg mobilen. Ha den på lydløs. Kanskje lag til en kurv som blir satt et annet sted for tiden dere tilbringer sammen?

På kvelden: sett mobilen i kveldsmodus slik at du ikke kan nåes foruten om utvalgte telefonsamtaler på kvelden (ikke jobbtelefoner).

Noe av det skal i alle fall jeg prøve meg på nå, så får vi se hvordan det går. Hva med deg?


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, teknologi eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Miniserie: Trenger du virkelig å drikke kumelk?

[dropcap]Alle de næringsstoffene man finner i kumelk kan man fint få fra matvarer fra planteriket.

En av grunnene til at kumelk inneholder en del viktige næringsstoffer, er fordi kraftfôret til kyrne er kunstig beriket med mange ulike stoffer.  Det derfor usikkert om man kan si at disse naturlig finnes i melk. Dette gjelder også plantemelk som soyamelk og havremelk som er beriket med kalsium og vitaminene B12, B2 og D. Dette for å gjøre de ekstra næringsrike. Disse næringsstoffene kan man også få i seg gjennom en sunn og variert plantekost.

Du må drikke opp melka di for å styrke både skjelett, tenner, muskler og det som er,  blir vi som nordmenn fortalt stadig vekk.

Nordmenn ligger på toppen blant de som drikker mest kumelk i hele verden. Samtidig som vi topper listene for de med høyest benskjørhet. Dette er overraskende for mange.

Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men melk er ikke den eneste og heller ikke den beste kilden til kalsium. Kumelk inneholder faktisk flere stoffer som øker risiko for sykdommer, mens plantefri melk er fri for disse stoffene.

En ulempe med kumelk er at den inneholder kjønnshormoner fordi de fleste kyrne som blir melket er drektige. Kumelk inneholder også kolesterol og mettet fett som er forbundet med flere sykdommer, blant annet ulike typer kreft skriver opitmalkosthold.no.

Følg med for neste og siste del av Miniserien om kumelk!


TEKSTFORFATTEREN:

Sigrid Sydsæther
Instagram @sigridsyd


Før du stikker –  vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

Miniserie: Visste du at kumelka du drikker egentlig er beregna til en kalv?

[dropcap]F[/dropcap]or at du skal kunne drikke kumelk, så blir melkekyrne inseminert og dermed drektige.Kalven blir altså unnfanget ved ufrivillig inseminasjon, noe vi mennesker kaller for voldtekt når det skjer innen vår egen art. Moren begynner så å produsere melk, der hun melkes under hele drektighetsperioden.

Etter fødselen fjerner bonden kalven vanligvis fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk. Deretter blir kalven fôret på kunstig vis, mens det naturlige er at kalven ville diet moren til den er 8-11 måneder.

Gigantkonsern som Tine misbruker innflytelsen sin for å rosemale en grusom virkelighet, hvor de fremstiller ”det søte livet” til kyrne. Båskyrne har en sterk innskrenket bevegelsesfrihet. ”De fleste båskyr står bundet 8-9 måneder i strekk hvert år,” skriver Dyrevernalliansen. 

”Kua kan kun ta ett skritt fram og ett tilbake, og så vidt snu på hodet. Det er ikke mulig med normal kroppspleie, mosjon eller sosial kontakt med andre dyr.

I de fleste båsene er det montert kutrener, som hemmer kuas bevegelser ytterligere. Kutrener er en elektrisk innretning over kuas rygg som gir støt. Den skal få kua til å gå litt tilbake i båsen før hun gjør fra seg, slik at gjødsel og urin ikke havner på liggeplassen, ” ifølge Dyrevernalliansen

Foto: instagram «hkardash»

Kua slaktes når hun ikke lengre produserer melk
For å få kua til å produsere den melkemengden som forlanges av henne, må hun føde en kalv hvert år. ”Når kua ikke lenger er effektiv nok slaktes hun,” skriver dyrsrettigheter.no.

Den høye melkeproduksjonen gir produksjonssykdommer, der jurbetennelse, ketose og melkefeber er vanlig. Jeg har selv arbeidet med forsikring, og er det slik at melkekyr får for eksempel jurbetennelse er det god nok grunn til å bli sendt rett til slaktehuset. Melkekyr slaktes vanligvis når de er rundt 4 år, mens de naturlig ville blitt mellom 18-22 år gamle.

Følg med for neste del av Miniserien om kumelk!


TEKSTFORFATTEREN:

Sigrid Sydsæther
Instagram: @sigridsyd


Før du stikker –  vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

Miniserie: hva vet du virkelig om kumelken du drikker?

[dropcap]Etter flere samtaler med både unge og eldre er jeg overrasket over hvor lite kunnskap man har om melkeindustrien generelt. Derfor mener jeg det er på plass med litt kunnskap til alle som drikker kumelk. Vi vil vel gjerne vite hva vi som forbrukere er med på å støtte, der de fleste av oss ønsker å ta etiske valg som gjerne er miljøvennlige og helsefremmende – gjør vi ikke det?

Det er vanlig å drikke store mengder kumelk i vesten. Det finnes flere gode grunner til å drikke mindre kumelk og erstatte den med plantemelk laget av soya, havre eller mandler. Plantemelk kan være minst like næringsrik som kumelk, og kan også være sunnere enn kumelk. 

I Norge brukes kyr i melkeproduksjonen gjennom ca fire år, før de til slutt havner i kjøttdisken.

Fremover kommer Flyt Frem til å ha en mini-serie om melken vi drikker – følg med !


TEKSTFORFATTEREN

 

Sigrid Sydsæther
Instagram @sigridsyd

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

8 måter du kan «gi litt mer faen» på!

[dropcap]G[/dropcap]enerasjon prestasjon. Vi kan alltid gjøre mer. Vi kan alltid være flinkere. Vi kan alltid være en bedre venn. Ikke bare skal generasjon prestasjon være bra, vi skal være best. Vi kan alltid være en bedre student, arbeidstaker, kjæreste, datter og listen fortsetter.

Men nei, nok er nok.  Vi skal ikke være perfekte, vi skal «gi litt mer faen» som professor og lege Per Fugelli brukte å si. Livet handler om mer enn studier, jobb og prestasjon. Livet handler også om det hverdagslige, latteren med venner, fjellturen eller rusleturen gatelangs.

Uten at det instantly grammes med mobilen og lastes opp på nett.

Arbeiderparti politiker Khamshajiny Gunaratnam,  også kjent som Kamzy, har i det siste åpnet seg opp om hvordan presset på flere arenaer til slutt gjorde at kroppen sa ifra. «Jeg har innsett at jeg ikke kan være et menneske som gjør alle til lags»  sier den 29 år gamle varaordføreren i Oslo intervju med VG.

«Av og til må man stoppe opp og tenke: Hva er det som gjør meg glad? Også må vi bli flinkere til å fortelle andre at de er bra nok!»

Alt er jo så «gøy», alt er viktig, alt må gjøres. Alle rundt deg skal pleases. Ja, det er kanskje gøy, frem til prestasjon blir til depresjon som Håkon Avset skriver i NRK Ytring.

Foto: kerriann.org

Her er noen tips for hvordan du kan gi litt mer faen basert på psykologisk.no, samtaler, egne erfaringer og observasjoner : 

Hadde du det gøy i dag?
Spør deg selv dette spørsmålet istedenfor «hva oppnådde jeg i dag?»

Gjør mer av det som gir energi, mindre av det som tar energi
Finn ut hva det er som gir deg energi i hverdagen. Gjør mer av dette.
Finn ut hva det er som tar energi. Gjør mindre av dette.

Sett pris på det du får til. Stopp opp og reflekter over det du har fått til. Ta deg tid til å glede deg over det du har gjort, ikke bare hopp videre til neste oppgave med en gang. Finn tid i løpet av dagen eller uken til å sette deg ned å reflektere over positive ting som har skjedd. Skriv de gjerne ned, så kan du se tilbake på de en annen dag.

Feir dine failures.
Det er av våre feil vi kanskje lærer aller mest.

Gjør prioriteringer. Hva er viktig for deg? Jeg husker da jeg tok Bachelorsgrad tok jeg en aktiv prioritering: dersom jeg skulle være engasjert i organisasjonsarbeid måtte jeg også være fornøyd med å ikke ha de beste karakterene i alle fag. I tillegg gjorde jeg det klart for meg selv at i noen fag var ikke toppkarakterer realistisk, og heller ikke noe jeg burde prioritere.

Sett grenser. Du er viktig og det er ok å si nei. 
Lær deg å sett grenser for deg selv. Og gi deg en klapp på skulderen når du har satt grensene, og klarer å holde på den.

Ta deg en pause. Gi deg selv et pusterom til å bare være, ikke prestere. Sett av tid til deg selv hvor du gjør noe positivt for deg selv.

Reduser forventinger og krav til antall og tall. Karaktersnitt, antall kilometer sprunget, antall likes på Facebook. But really, who cares hvor mange likes du fikk på den Instagram posten egentlig? 

Si noe fint til deg selv hver dag.
Hver morgen når du står opp, eller før du legger deg på kvelden se deg selv i speilet å si tre positive ting om deg selv.

«Press pause, du er god nok» som kampanjen til Røde Kors Ungdom klang for noen år tilbake. Kanskje det er på tide å ta den frem igjen i våre egne liv?


TEKSTFORFATTEREN

 

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

 

 

 

 

The Earth is hiring!

“The new way to Live, Lead, Earn and Give for Millennials and anyone who gives a sh*t. What is ‘genius’? Is it reserved for some? Or can every single person and thing on earth tap into it?, ” ifølge Peta Kelly`s nye bok.

Om det er en bok du vil få noe utav å lese I 2018, så er det denne. Kelly er ei tøff dame fra Australia som kaller seg selv Human AF.  Vi nordmenn passer ofte på og være som alle andre, ikke å skille oss ut. Hvis vi gjør det, så er det oftest kontrollert.

Hva om jeg sa at ved å lese denne boken vil du kanskje ville tre ut av komfortsonen din? Du vil kanskje endre synet ditt ikke bare på deg selv og hvordan du lever dag for dag, men også din rolle her? Samt ditt forhold til økonomi og penger. Det er en artig bok som ikke tar seg selv så høytidelig, med alt fra tegninger til le-ut-høyt historier alle kan relatere oss til.

Er livet ment til å være så tøft det til tider er? Er toppledelsejobben virkelig det en skal jage etter? Svaret er nei, ifølge Peta. Der er en ny, en annen måte å bli mer suksessfull på enn generasjonene før oss. Spørsmålet er: hva ville moder jord gjort?

Men hvem er Peta Kelly? I min mening, ett frisk pust i en verden av politisk korrekte og ikke minst perfekt-jagende rollemodeller. Inc Magazine utnevnte henne som en av Top 10 kvinnelige entreprenører som endrer verden.  En av verdens råeste damer spør du meg. Egen-skapt millioner i en alder av 25 år, etter å ha dropped ut av en doktorgrad .

“Coffee aficionado? Nup. There’s a new beverage in town and it’s taking over. At around 10am everyday I have a cacao ceremony with me, myself and my tap. My heart thrusts open, my tap widens, and I become about 40% more badass than I was pre-cup. Cacao is what I Imagine Mother Nature drinks. And cos my life motto is WWMND (What would mother nature do?) then I do it too,” skriver Kelly.

Personlig har jeg ventet på denne boken siden jeg lyttet til en podcast med Peta for nærmere ett år siden. Uten overdrivelse har hun hjulpet meg å la være å gi en god F.

En manual for din indre og ytre Changemaker.
“Earth is hiring” er en manual for millennials og alle som ønsker å gi en blanke F i det uvesentlige og heller fokusere på hva Mother Earth spør oss på individuell og kollektivt nivå om å gjøre. Hvordan kan vi være et voksende og sterkere samfunn for våre barn og barnebarn? Hvordan kan vi gi litt mer blaffen samtidig som at vi også er på vår egen reise som Changemakers? Denne boken backer 100% Flyts visjon og den gir meg en god dose med håp.

Boken finner du her.

 


TEKSTFORFATTEREN
karokk

Karoline Olsen Flåte
Co-grunnlegger av Flyt Frem 
@FlytFrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, miljø eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Mensen koster!

Kvinner har mensen rundt 38 år av livet. Fra vi er rundt 13 til rundt 51 år må kvinner bruke penger på sanitære produkter.

Mensen koster hver måned, hvert år.
Et helt liv med mensen, det blir fort kostbart. For hver syklus blør en kvinne mellom tre og syv dager. KK skriver at i løpet av et år bruker en kvinne på gjennomsnitt 732 kroner på sanitærprodukter.

Kostbart med mensen i mange år. 
I løpet av livet har en kvinne som har en normal periode på fem dager rundt rundt 456 menstruasjoner. For gjennomsnittskvinnen er 2280 dager med mensen. Det betyr også 2280 dager med bind, tamponger og truseinnlegg. KK skriver videre at rundt halvparten av kvinner må bruke rundt 27 283.11 kroner i sitt livsspann på mensen.

Kilde: University of Sunderland

Menskostnader, en normal utgift? 
I tillegg betaler jeg nesten 500, – i året for p-piller, ikke fordi jeg trenger prevensjonen, men fordi jeg slipper menssmerter. Jeg vet at jeg er «heldig» fordi jeg tar noen tabletter, så jeg slipper unna smerter som tidligere gjorde at jeg lå i seng i flere timer. Andre venner av meg bruker litt penger på smertestillende midler, eller må bare leve med smerte en gang i måneden.

Det betyr at mensen koster mye i løpet av livet, det er penger jeg nå med fast lønn tenker på som en fast utgift som bare er der. Men det er samtidig en litt kjip utgift og i hvert fall det at staten tjener moms på min mens. Det bør diskuteres om det er rimelig for staten å tjene merverdiavgift på vår mensen. Kanskje kan vi få mva-fri menns menn som miljøtiltak?

 


TEKSTFORFATTEREN

Ingrid Rabbe Larsen
Sosionom
@ IngridRabLa



Før du stikker
–  vil du skrive neste innlegg om livsstil, teknologi eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

 

Den voksende troféveggen av venner

Er også kjent som Facebook. Mye kan både sies og skrives om sosiale medier og hvordan de påvirker blant annet vennskapene våre. Det er for eksempel interessant hvordan vi snakker om sosiale medier satt opp mot “virkeligheten”. Eller skiller mellom “ekte” venner og “Facebook”-venner. Denne nye virkeligheten vi forholder oss til er litt av en balansekunst.

Jeg hadde nemlig en opplevelse som fikk meg til å tenke, på passive vennskap, som jeg tilsynelatende ønsker meg. Så, jeg var nylig på utveksling i Nairobi i Kenya. En av dagene dro noen venner og jeg på en interaktiv workshop om diskriminering og stereotyper. De andre deltakerne var tre kenyanske jenter med sterke feministiske meninger. De var så innmari kule, det de sa var kult, og deres meninger var så berettiget, det de sa utvidet perspektivene mine.

Da vi skulle gå merket jeg et sterkt ubehag av noe uoppgjort. Skuldrene senket seg fort av lettelse idet jentene sa ja, de hadde tenkt å komme tilbake den førstkommende fredagen for en utstilling. Da skjønte jeg at følelsen min var knyttet til det som holdt på å glippe mellom fingrene mine. Nemlig en videre kontakt med disse jentene som jeg nettopp hadde delt en inspirerende time med.

Vennskap på Facebook, vennskap i virkeligheten;
er det to sider av samme mynt eller hva?

Hva var det som gjorde at jeg ble redd for å miste dem? Miste noe jeg ikke en gang hadde hatt. Mest sannsynlig ville vi på det beste sagt gratulerer med dagen til hverandre, i et par år. På Facebook.  Ved siden av bursdags-varslet på Facebook burde det være en “slett vennskap” knapp, twitret en venn av meg en gang. Selv så trist det høres ut, så er det ofte da, på bursdagene jeg oppdager venner jeg ikke lenger vet hvem er. Med kun én time av “ordentlig” eller “virkelig” kontakt, hvor holdbart hadde disse nye vennskapene vært? Hvor lang tid hadde det tatt før ansikt og navn for en av oss ikke lenger bar minne om vennskapets oppstart?

Et, sikkert av flere, estimat er at gjennomsnittlig Facebook-venner er 300. Jeg er sterkt overbevist om at dette vil øke i takt med Facebook sin levetid.

Facebook er som et fiskenett vi drar med oss mens vi cruiser gjennom livet. I motsetning til et flyttelass for eksempel, som med tid og nye perioder i livet møter fysiske begrensninger, eller hensyn til tid, smak og prioriteringer er det alltid plass på vennelisten.

Med dette mener jeg ikke å sammenligne venner med fisk og å si at vennelisten har null kriterier, men heller illustrere noe. For det første vil nok gjennomsnittet øke betraktelig med nye oppvoksende generasjoner som drar med seg venner fra barndom, ungdomsskole, vgs, universitetet, reiser, jobber osv. For det andre er det en ganske lav terskel for å bli med og å forbli i nett(verk)et.

Kilde

Voksende antall Facebook-venner lik en nedstøvet trofésamling?
Til tross for en mulig bevissthet om at disse kule kenyanske feministene ville blitt en del av min voksende trofésamling av antall Facebook venner. Og, som troféer, på mange måter bare ville vært til pynt, som minne. Samtidig som at støv kunne tilsløre minnet om opphav med stor sannsynglighet.

Trofé eller fisk, jeg ville innlemme dem, men hvorfor. Det er det jeg vil vite. Det hele fikk meg til å tenke på min favoritt forfatter Alain de Botton, og hans bok om reising. Her skriver han om fotografering.

Favoritt forfatteren min forslår at når vi fotograferer og kjøper souvenirer så er det med et ønske om å eie skjønnheten, og få et eierskapsforhold til det vakre som fascinerer oss.

Jentene fascinerte meg, deres ord var skjønnhet, inspirasjonen var noe jeg vil bevare og dyrke. Alain forklarer videre hvorfor fotografering ofte ikke tilfredsstiller, og sier at tegning, eller en ord-tegning, eller rik beskrivelse vil kunne gi deg en dypere innsikt i hva du syns er vakkert, og med det gi deg en dypere tilknytning, eller det “eierskapet” du kanskje søker.

Enda en liten tanke. En gang var jeg ansvarlig for arrangeringen av et besøk fra et prosjektland. Deltakerne, som skulle delta i bistandsprosjektet kom til Norge for å fortelle om prosjektet, men fikk i tillegg en uke med Oslo-turisme, sommerleir-opplevelsen, første opplevelse med havet og IKEA-kjøttboller. En unik opplevelse, som for flere av dem var første utenlandstur. I etterkant overrasket det meg hvor mye de savnet oss her i Norge, selv noen de ikke hadde snakket særlig med. En tanke da, er at det var gjennom menneskene de kunne videreføre opplevelsene sine av turen, at den gode opplevelsen (jeg håper de hadde) nå kun levde og var manifestert i de nye relasjonene. Slik min eneste kontakt med den spennende workshopen er gjennom de menneskene som også deltok, og eventuelt bilder.

Fredagen kom forresten, vi dro på utstilling, jentene var der, men jeg snakket ikke med jentene. Se det gitt, sånn ble det, ingen nye trofeer denne gang.


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic (1)

 

Elfi Thrane Bemelmans
Student, Kultur og Kommunikasjon Bachelor

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, teknologi eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!