Sarafinas opplevelse av norsk «waste management»

People say if you have something on your heart it’s wise to share it with others.  Therefore I am excited to share a few things that I have learnt on my travels to Tromsø.

I samarbeid med Spire Tromsø har Sarafina Kumwenda, som er på et utviklingsprogram med Fredskorpset fra Malawi, skrevet en tekst om sine opplevelser. 

How it all started
I am Sarafina Kumwenda, a young pioneer for Young Women Can Do It Clubs. I have been a part of the club since Network for Youth Development(NfYD) established it in Mzuzu in the northern part of Malawi in 2011.

The club has empowered me to realize my potential and goals as a young woman who takes action on issues that affect youth and others in society.

Through NfYD I had the opportunity to be part of an exchange program with Fredskorpset and have been a volunteer in Spire in Oslo, Norway. A few weeks ago I travelled to visit Spire’s local chapter in Tromsø. Tromsø is located in the northern part of Norway, also known as the capital of the Arctic, surrounded by beautiful fjords and mountains. The reason for my visit was not only to admire the nature, but also to share my experiences about gender and climate in Malawi. I was also to learn about how Tromsø deals with waste management.

Gender and Climate
Spire recently had a campaign about gender and climate, where they, with help from NfYD, collected stories from women in Malawi to show how they are impacted by climate change and what they do to adapt to climate issues.

The Young Women Can Do It clubs in NfYD work in rural community areas in Malawi to bring people of different backgrounds together. There they can share experiences and ideas to overcome cross cutting issues such as education, sexual and reproductive health, teenage pregnancies, child marriages and climate.

On gender and climate NfYD is working tirelessly to raise awareness to both youth and women groups. The aim is for them to better understand environmental issues and act to reduce climate impacts.

We especially work to empower women to act on climate issues, because they are often the ones heavier impacted by the consequences of climate change.

Gender and climate is a topic the members of Spire Tromsø were not familiar with, but now they at least have an idea of how climate change impacts women in the global South. Therefore, they were excited and curious to learn about the experiences and stories that I have from my work in NfYD in Malawi. My talks with them have hopefully made them want to raise further awareness about gender and climate to others. 

Waste management in Norway vs. Malawi 
The exchange programme I am part of focuses on youth participation and sustainable environment. Therefore I thought working with waste management would be an interesting topic to focus on.

When I travelled to Tromsø learned more about this waste management. We visited Remiks, the waste sorting company in Tromsø. Here we learnt about how they deal with the waste.

It was interesting to see how they separate paper, food and plastic waste, which is very different from home where we don’t sort the waste.

In my home region in Malawi we use pitlatrines, where we bury all types of waste together in a hole in the ground. Most people do not know how to handle the waste, and if you are walking along the street in Malawi you will see a lot of plastic trash laying around.

But we can do something about this. I think we need to raise more awareness among people in Malawi about waste management and the environmental issues improper waste management causes. In Tromsø they sort their trash in different colored bags, then Remiks collects the bags and sort them in their waste plant. I got to see how the bags are sorted in the plant.

If we had more resources and more organizations working on this, maybe we could learn from what they do in Tromsø and try to use local available resources to practice sorting waste also in my home region.

Together with Spire Tromsø I was also going to participate in a beach clean-up, but when they checked the beach was it already cleaned, so we had to cancel this activity.

This shows that the youth are concerned and take responsibility for the environment in Tromsø. We need the same spirit in Malawi!

 


Sarafina Kumwenda, from Malawi
Young pioneer for Young Women Can Do It Clubs
@spireorg Twitter: @spireorg | Facebook: @Spireorg


 

Veit du at Terje Søviknes fører oss bak lyset?

Olje- og energiminister Terje Søviknes jobbar for utbygging av Statoil/Equinors Johan Castberg-felt i Barentshavet. Feltet vil, dersom det blir bygd ut, vere det nordlegaste oljefeltet i Noreg.

Skrevet av Gaute Eiterjord, Leiar i Natur og Ungdom

I innlegget «Langtidsvarsel: Sol for oljenæringa» i Dagbladet 11. mai avviser olje- og energiminister Terje Søviknes alle dystre utsikter for Statoils Johan Castberg-felt. Men alt er ikkje så rosenraudt som han skal ha det til.

Behov for ei solskinshistorie frå Barentshavet
Etter nesten 40 år med oljeleiting i Barentshavet er Goliat framleis det einaste oljefeltet som er i produksjon der i dag. Feltet har blitt ein skandale med budsjettsprekk på over 18 milliardar og over 80 uønska hendingar sidan plattforma kom til Noreg. Det har mellom anna vore straumbrot, tennkjelder i område med gass og evakueringar som følgje av brann. Driftstans i fjor førte til eit tap på 5,9 milliardar. Truleg vil Goliatfeltet aldri bli lønsamt for staten.

Ein kan skjønne kvifor Søviknes kunne trenge ei solskinshistorie frå Barentshavet etter skandaleprosjektet Goliat, og Johan Castberg seilar nå opp som Søviknes sin gullgut. På Johan Castberg har nemleg Statoil kutta kostnader og fått feltet lønsamt som berre det. Men grunnen til at Statoil har fått dette til er at dei mellom anna har droppa Norsok-standard, elektrifisering og lokale arbeidsplassar.

Argument om lokale arbeidsplassar held ikkje vatn
Søviknes trekk ofte fram at utbygging av feltet vil føre til arbeidsplassar på verftet på Vestlandet, men det hjelper nok lite på misnøya som no er i Finnmark. Då Statoil/Equinor annonserte at dei ville bygge ut Johan Castberg i 2013, lova dei nemleg at det skulle vere ilandføring av olja til Nordkapp. I 2016 var desse planane droppa.

Argumentet om at oljeverksemda i Barentshavet skulle gi lokale arbeidsplassar har vore kronargumentet og brekkstonga for å sleppe industrien til i desse områda. Johan Castberg-feltet viser at dette argumentet ikkje held vatn, og at Statoil har ført lokale politikarar bak lyset. Som stortingsrepresentant og tidlegare leiar av Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen skreiv 21. mars i år: «Jeg er lei av å bli lurt, og jeg aksepterer bare ikke at finnmarkingene er ført bak lyset i 5 år.»

Fordelane kan ikkje veie opp for ulempene for natur og klima
Fordelane med å bygge ut Johan Castberg-feltet kan på ingen måte vege opp for ulempene for naturen og klimaet. Feltet vil ligge i eit område som er viktig for fleire raudlista fugleartar, blant anna alke, lunde, lomvi, polarlomvi, krykkje og polarmåke. Det er fleire sjøpattedyr i området. Desse vil vere svært sårbare ved ei eventuell ulykke. Dette har Norsk Polarinstitutt peika på i sitt høringssvar til konsekvensutgreiinga for feltet. Miljødirektoratet har òg trukke fram at Statoil ikkje har presentert tilfredsstillande dokumentasjon på at beredskapen ved ei ulykke vil vere god nok.

For å nå klimamåla må utslepp stoppast
Å bygge ut Johan Castberg-feltet er på kollisjonskurs med klimamåla våre. Frå 2022 vil drift av feltet gjennom 30 år føre til utslepp på 9,45 millionar tonn CO2. Til samanlikning: I regjeringas klimamelding skriv ein om å få til utsleppsreduksjonar på 20-25 millionar tonn CO2 fram mot 2030. Feltet inneheld om lag 550 millionar fat olje. Dersom ein vinn ut og brenn alt dette får ein eit utslepp på 240 millionar tonn CO2. Det er nesten fem gonger dei årlege utsleppa til Noreg.

Alle klimatiltak me gjer i Noreg blir minimale samanlikna med auken i utsleppa som vil kome frå å bygge ut Johan Castberg-feltet. Skal me nå klimamåla må me kutte utslepp raskt og i alle fall ikkje sette i gang endå fleire oljefelt som skal pumpe opp olje og koke kloden i fleire tiår framover. Når du står i eit hòl må du først og fremst slutte å grave.


TEKSTFORFATTEREN

Gaute Eiterjord
Leiar i Natur og Ungdom
@NaturogUngdom 

 



Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om klima og miljø?
Send en mail til flytfrem@gmail.com. 
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Hva gjør du når helsevesenet svikter deg?

[dropcap]Vi bor i en velferdsstat, der nødvendig helsehjelp skal være lett tilgjengelig og ikke en stor økonomisk byrde. Dette er ikke tilfellet for alle.  

I teorien skal du få hjelp på lavest mulig nivå, nærmest mulig hjemmet, og i teorien skal dette gå ganske raskt. I teorien skal du behandles med respekt og bli ivaretatt.

I praksis følges som regel disse prinsippene, og man skulle tro at dette også gjaldt personer som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. De siste 3 årene har vist meg at dette ikke er tilfellet.

Invaderende og krevende utredning 
Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) bryter med alle disse prinsippene. Her skal utredning og all behandling skje på et sykehus i landet, etter du har vært gjennom fastlegen din og din lokale BUP/DPS. Her skal det fylles ut side på side med skjemaer, for å utelukke det ene og det andre; alt fra psykisk sykdom som depresjon til uvanlige seksuelle tenningsmønstre.

I tillegg er det hvilke ord og begreper du bruker om deg selv. Ikke hva du trenger som legges til grunn for om du skal få behandling. Derfor er det bare de av oss med klar identitet som mann eller kvinne som får behandling. Mens de av oss som er ikke-binære og verken mann eller kvinne må lyve og si at de er enten mann eller kvinne, selv om ikke-binære kan ha akkurat like stort behov for behandling som andre.

Fare for diskriminering og hatkriminalitet
Helsevesenet sin jobb er og burde være å fremme god fysisk og psykisk helse. Realiteten her er 1-3 år med en invaderende og krevende utredning som for en del kan sette de i reell fare for diskriminering og hatkriminalitet. 

Det er nemlig krav om at du må leve som det kjønnet du identifiserer som i minst et år før du kan få noen som helst behandling.

Dette er ikke noe som bedrer en persons helse, heller tvert imot, da dette i stor grad kan påvirke ens psykiske helse.

Les også Miniserie: Kjønnsidentitet 

Få får det tilbudet de ønsker
Tall for 2017, og tidligere år viser at bare rundt 20-30 % av de som blir henvist til NBTS får behandling, mens resten står uten noe tilbud. Så hva gjør du hvis helsevesenet svikter deg? Det er mange som velger å gå til private aktører som tilbyr mye av den samme behandlingen. Behandlingen har en ganske heftig prislapp for de fleste av oss.  Hovedsaklig er disse mulighetene tilgjengelig for de av oss på sentrale østlandet. Dette skaper klasseforskjeller, der noen får den hjelpen de trenger, mens noen blir stående utenfor.

Det er stor enighet om at dette ikke er et system som funker for noen. NBTS sliter med arbeidsmiljøet, mange barn, unge og voksne får ikke den hjelpen de trenger, alle organisasjonene som jobber med dette mener at noe må endres.

Helsedirektoratet og helseministeren mener også at noe må til og det er satt igang arbeid for å bedre situasjonen. Men vi ser fortsatt ikke noe tegn til reell endring.

Hjelp må gis etter behov 
Skeiv Ungdom krever at transpersoner skal få den behandlingen de trenger, når de trenger den, på bakgrunn av behov og ikke hvilke ord man bruker om seg selv. Tilbudet må desentraliseres, både så flere kan få hjelp der de bor eller i nærheten, og så man har en reell mulighet til å klage og få en ny vurdering.

Vi ønsker å kunne møte nye og gamle medlemmer og si at vi har et fantastisk helsevesen og anbefale de å søke behandling hvis de trenger. Vi ønsker å kunne møte de etter de har vært på sin første time med et smil i ansiktet.

Vi ønsker å høre de fortelle om at de ble møtt som den de er, kanskje for første gang, møtt med respekt, og at de har troa på fremtida.

 


TEKSTFORFATTEREN:

Ask Aleksi Berglund, politisk nestleder i Skeiv Ungdom.

Ask Aleksi Berglund
Politisk nestleder i Skeiv Ungdom
@Skeivungdom på Instagram.

 


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om helse, rettigheter eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Gjennomslag for den tause majoriteten!

På valgnatta i fjor sa Bjørnar Moxnes at Sylvi Listhaug skulle fjernes fra regjeringa. I skolevalgkampen sa Rød Ungdom det samme: Rødt skulle inn og Listhaug skulle ut. 6 måneder etter at Rødt kom inn på Stortinget, har vi altså klart å innfri løftet vårt. Sylvi Listhaug er endelig ute av regjeringa.

Dette er en seier for den tause majoriteten som er lei av en justisminister som pisker opp fremmedhat og rasisme. Tusenvis på tusenvis av nordmenn har som en motvekt til Listhaug slått ring om solidariske verdier gjennom blant annet overveldende store donasjoner til Leger Uten Grenser.

Det var på høy tid at Listhaug gikk av. Som minister har Listhaug vært alt annet enn en ansvarlig statsråd. Med bakgrunn i PR-bransjen har hun fått mer oppmerksomhet om retorikken enn politikken. Saken som ledet til mistillitsforslaget er det siste i en rekke av eksempler på hvordan hun sporer av debatter med usaklige og farlige utsagn.

Et oppgjør mot en retorikk som polariserer
Rød Ungdom er helt tydelig: Listhaug er ikke et offer. Mistillitsforslaget som Rødt stilte, handlet ikke om innskrenking av ytringsfrihet, heksejakt eller knebling av debatten. Det handler om å ta et oppgjør med en retorikk som puster på det hatet som stod bak 22.juli tragedien. Når Sylvi Listhaug mottar blomster fra den nynazistiske organisasjonen Vigrid har det gått for langt. «Vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er» er det et ordtak som heter.

Vi må tørre å snakke om framveksten av høyreekstreme meninger som har skjedd de siste årene. Dette har blant annet Sylvi Listhaug hatt et ansvar for, gjennom å stadig flytte grensene for hva som er greit å si om andre mennesker uten at det får konsekvenser. Når hun ikke selv tok ansvar for det, var det på høy tid at hun bukket under for presset fra Rødt og tok hatten sin og gikk.

I forlengelsen av det må vi rette oppmerksomheten mot personen med det øverste ansvaret for regjeringa, nemlig statsminister Erna Solberg. Listhaug har blant annet langet ut mot «godhetstyranniet», ment at flyktninger blir båret på gullstol til Norge og koblet Arbeiderpartiet til terrorisme. All den tid har Solberg sittet helt stille i båten, uten at det fikk konsekvenser for hennes statsråd.

Resultatet er at debattklimaet har blitt hardere, norsk politikk har blitt mer polarisert og høyreekstreme holdninger stimuleres. Erna Solberg må begynne å ta sitt ansvar som statsminister på alvor, om hun virkelig skal være «en statsminister for alle» slik det hevdes at hun er på Høyre sin Facebook-side.

Sylvi Listhaug har klaget over at norsk politikk har blitt en barnehage. I den barnehagen er Listhaug den største bølla og Solberg har vært en dårlig barnehagesjef.

Fremover forventer vi at splittende og hatefulle utsagn fra Solberg sitt Regjeringskollegiet blir slått ned på.

Norges internasjonale rykte skal kjennetegnes av det samholdet og fellesskapet vi viste etter 22. juli, ikke hatefulle ytringer og høyrepopulisme. Da må det bli en kursendring.


TEKSTFORFATTEREN: 

Tobias Drevland Lund
Leder i Rød Ungdom
@RodUngdom på Twitter
@Rod_ungdom på Instagram 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om politikk eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Folkestyre, ikke vanstyre!

Makta skal ligge hos folket. Likevel prøver de blå, med støtte fra Arbeiderpartiet, å flytte makta vekk fra folk. Denne gangen er det kontrollen over norske energiressurser som skal flyttes fra deg og meg til politikerne i Brussel.

Regjeringen ønsker at Norge skal slutte seg til EU sitt energibyrå ACER, som tilsvarer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Byrået er et overvåkningsorgan med ansvar for at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarked følges og gjennomføres. ACER har håndhevings- og vedtaksmyndighet, noe som vil bety inngrep i nasjonal styring og kontroll.

Regjeringens iver etter å ta makt fra norske folkevalgte til politikerne i Brussel er parodisk. Energiressursene i Norge er nøkkelen til vår velstand og vår velferd.

Når selv kontrollen over energiressursene våre skal flyttes fra det norske folk kan man spørre seg om det finnes en makt regjeringen ikke er villig til å gi Brussel?

Hvor mange EU-politikere kan du navnet på?  Jeg er sikker på at det er færre enn du kan telle på en hånd, hvis du i det hele tatt kan navnet på noen. Det er problematisk at kontrollen over norsk energi skal gis til politikere som ikke er valgt av det norske folk, som ikke kjenner til betydningen av vannkraft for folket i kommuner som Sirdal og politikere som har ansvaret for hundre ganger så mange folk som vi har i Norge.

Makta som regjeringa vil overføre til EU, sett sammen med kommunereform og regionreform, viser regjeringspartienes sanne mål og ønske: sentralisering – koste hva det koste vil.

På motsatt side av skalaen finner vi Senterpartiet. Vi mener at mennesker med makt over eget liv og eget samfunn tar ansvar og gode avgjørelser. Senterungdommen vil at du skal ha makt over eget liv, og derfor er vi i mot de gjentatte angrepene på norsk demokrati.

Det er et gode at kontrollen over norsk energi ligger hos folk som du og jeg kan stemme på i valg. Det er et gode at politikerne kan stilles til ansvar for avgjørelsene de tar på våre vegne. Disse godene mister vi ved å slutte Norge til EUs energibyrå. Vi vil ikke at politikere som ikke kan stilles til ansvar skal forvalte din og min hverdag.

Stortingsflertallet har et stort ansvar når de behandler Norges tilslutning til EUs energibyrå. Vi må regne med at regjeringspartiene fortsetter kampen for privatisering, liberalisering og sentralisering. Ansvaret ligger i stor grad hos Arbeiderpartiet. De må svare på spørsmålet: skal vi ha nok en stortingsperiode preget av vanstyrt demokrati hvor makt flyttes fra folk ved hver mulighet?

 


TEKSTFORFATTEREN:

Ada
Ada Johanna Arnstad
Leder i Senterungdommen
@Senterungdommen på Twitter 

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om politikk eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!