Kan romantisk seterliv være redningen?

Om sommer, setring og spatak.

Skrevet av Nora Hua Ly Kok, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Turen denne sommeren går kanskje hjem, eller på besøk til Vestlandet. Kanskje den går opp til fjellbygda, eller et annet sted som kan få hjertet til å bruse. La oss male bildet av de røde eller naturgrå setrene i lia, kyra og sauene som beiter, og la oss føle på sola og den lune brisen over enga, der humler surrer rundt over villblomster i tilsynelatende latskap. Kanskje er det familien på tur, eller en gjeng turister som ønsker å oppleve dette nasjonalromantiske bildet vi er så stolte av. Men idyllen blir mer virkelighetsfjernt for hvert år som går.

Setrene i Norge minker
Sannheten er at tallet på setre i Norge har minka fra 100 000 til under 1000 de siste hundre åra. Dette er ikke bare massenedlegging av kulturarv og tradisjoner, men og av kulturlandskap og turisme. Setra er dit buskapen tas med på sommerhalvåret for å utnytte sesongbeite. Om man googler setring finner man denne setninga:

«Setring var en del av det førindustrielle jordbruket der også marginale ressurser ble utnyttet.» Den oppsummerer godt hvordan utviklinga i Norge er i dag – Vi utnytter ikke de ressursene vi har lenger.

Gårdene blir mer industrialisert og løsrives ressursgrunnlaget
Hvis man går på butikken, eller på en McDonalds for den saks skyld, skulle man ut ifra reklamen kanskje tro at jordbruket hadde det tipp topp i Norge. Men i tiår har trenden i jordbrukspolitikken gått mot større og mer industrialiserte gårder, som løsrives fra ressursgrunnlaget. Jordbruk har blitt et mål om å vokse i volum, og etablerer du uten effektivitet i tankene blir du utkonkurrert.

Til tross for at de fleste av oss ønsker norsk mat på norske ressurser, gjør jordbrukspolitikken vår det mer og mer lønnsomt å fôre opp dyra på soya fra uendelige monokulturer i Brasil enn å la dem beite i norsk utmark. I følge myndighetene er 50 prosent av maten vi spiser norsk. Da regner de soya og andre importerte fôrråvarer som norsk. Når vi ser på dette regnestykket uten å ta med import ender vi plutselig opp med en selvforsyningsgrad på 40 prosent.

Dagens jordbruk preges av lav selvforsyning, gjengroing, overproduksjon, svekka økonomi, tilskuddsavhengighet og gjeldsvekst.

Jordbruket blir stadig mindre miljøvennlig, mindre bærekraftig og mindre solidarisk.

Dagens jordbruk er med andre ord et jordbruk som må reddes. Det finnes ikke én løsning på et problem med så mange faktorer, men en god start kan være å rette blikket mot setra.

Les også Jeg mener alvor med miljøet

Norsk jordbruk skal sikre god bruk av norsk jord.
Om det er noe som representerer bærekraftig og miljøvennlig ressursutnyttelse, så er det setra. Seterdrifta er et av symbolene på jordbrukets mangfold, og er et viktig virkemiddel for å utnytte potensialet til beiteressursene vi har. Ifølge NIBIO kan vi i teorien doble potensialet for bruk av utmarksbeite.

Da er det viktig at vi ser på mulighetene vi har her, i stedet for å se til Brasil.

Få jordbruket tilbake på naturens side

Illustrasjonsbilde tatt av Bin Thi U fra UnsplashMed alt dette i bakhodet, er det ikke rart man smelter når man hører om det som må være sommerens vakreste og viktigste eventyr. Marie Rodahl fra Trondheim skal jobbe på en seter i Lom i Gudbrandsdalen i juli.

– Jeg får bo gratis hos bonden, og får lære alt om setra og praktisk hvordan de driver den. Det er en skikkelig god følelse å vite at jeg gjør noe bra, men den største bonusen må jo være at jeg får kose med alle dyra og spise god mat som er produsert på setra.

I sommer deltar over hundre andre ungdommer på det samme prosjektet som Marie. Grønt Spatak er et samarbeidsprosjekt mellom bønder og miljøaktivister, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom.

– I forbindelse med Spataks tjuefemårsjubileum arrangerer vi i tillegg til alle utplasseringene den første Spatak-campen noen sinne. Det blir en uke med toppturer, hesjing, mjølking, økofilosofi og mye mer,» får vi høre fra prosjektets koordinator, Thea Marie Kvam.

Det finnes mange som jobber for å få jordbruket tilbake på beina igjen, tilbake på naturens side. Og selv om tunnelen virker lang, er det et lys i enden. Som del av årets jordbruksforhandlinger vil setre få et tilskudd på 50 000 kroner. Dette er langt ifra nok for det nasjonale løftet som trengs, men det er et steg i riktig retning for å bruke beiteressursene i utmarka, og ta vare på naturmangfoldet i seterlandskapet.

Jordbrukspolitikk eksisterer ikke kun for bøndene.

Den eksisterer for alle som bryr seg om matproduksjon, alle som har tanker om hvordan jorda i landet vårt bør utnyttes og alle som spiser mat.

Hvis du tar turen opp i Norges fjellområder i sommer, men synes at seteraktiviteten som var der før glimter med sitt fravær, husk at du også kan bidra med et spatak for et bedre jordbruk.

 


TEKSTFORFATTEREN

Nora Hua Ly Kok

Nora Hua Ly Kok
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom som studerer Miljø og Naturressurser ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet.

 

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om jordbruk eller miljø?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Sarafinas opplevelse av norsk «waste management»

People say if you have something on your heart it’s wise to share it with others.  Therefore I am excited to share a few things that I have learnt on my travels to Tromsø.

I samarbeid med Spire Tromsø har Sarafina Kumwenda, som er på et utviklingsprogram med Fredskorpset fra Malawi, skrevet en tekst om sine opplevelser. 

How it all started
I am Sarafina Kumwenda, a young pioneer for Young Women Can Do It Clubs. I have been a part of the club since Network for Youth Development(NfYD) established it in Mzuzu in the northern part of Malawi in 2011.

The club has empowered me to realize my potential and goals as a young woman who takes action on issues that affect youth and others in society.

Through NfYD I had the opportunity to be part of an exchange program with Fredskorpset and have been a volunteer in Spire in Oslo, Norway. A few weeks ago I travelled to visit Spire’s local chapter in Tromsø. Tromsø is located in the northern part of Norway, also known as the capital of the Arctic, surrounded by beautiful fjords and mountains. The reason for my visit was not only to admire the nature, but also to share my experiences about gender and climate in Malawi. I was also to learn about how Tromsø deals with waste management.

Gender and Climate
Spire recently had a campaign about gender and climate, where they, with help from NfYD, collected stories from women in Malawi to show how they are impacted by climate change and what they do to adapt to climate issues.

The Young Women Can Do It clubs in NfYD work in rural community areas in Malawi to bring people of different backgrounds together. There they can share experiences and ideas to overcome cross cutting issues such as education, sexual and reproductive health, teenage pregnancies, child marriages and climate.

On gender and climate NfYD is working tirelessly to raise awareness to both youth and women groups. The aim is for them to better understand environmental issues and act to reduce climate impacts.

We especially work to empower women to act on climate issues, because they are often the ones heavier impacted by the consequences of climate change.

Gender and climate is a topic the members of Spire Tromsø were not familiar with, but now they at least have an idea of how climate change impacts women in the global South. Therefore, they were excited and curious to learn about the experiences and stories that I have from my work in NfYD in Malawi. My talks with them have hopefully made them want to raise further awareness about gender and climate to others. 

Waste management in Norway vs. Malawi 
The exchange programme I am part of focuses on youth participation and sustainable environment. Therefore I thought working with waste management would be an interesting topic to focus on.

When I travelled to Tromsø learned more about this waste management. We visited Remiks, the waste sorting company in Tromsø. Here we learnt about how they deal with the waste.

It was interesting to see how they separate paper, food and plastic waste, which is very different from home where we don’t sort the waste.

In my home region in Malawi we use pitlatrines, where we bury all types of waste together in a hole in the ground. Most people do not know how to handle the waste, and if you are walking along the street in Malawi you will see a lot of plastic trash laying around.

But we can do something about this. I think we need to raise more awareness among people in Malawi about waste management and the environmental issues improper waste management causes. In Tromsø they sort their trash in different colored bags, then Remiks collects the bags and sort them in their waste plant. I got to see how the bags are sorted in the plant.

If we had more resources and more organizations working on this, maybe we could learn from what they do in Tromsø and try to use local available resources to practice sorting waste also in my home region.

Together with Spire Tromsø I was also going to participate in a beach clean-up, but when they checked the beach was it already cleaned, so we had to cancel this activity.

This shows that the youth are concerned and take responsibility for the environment in Tromsø. We need the same spirit in Malawi!

 


Sarafina Kumwenda, from Malawi
Young pioneer for Young Women Can Do It Clubs
@spireorg Twitter: @spireorg | Facebook: @Spireorg


 

Veit du at Terje Søviknes fører oss bak lyset?

Olje- og energiminister Terje Søviknes jobbar for utbygging av Statoil/Equinors Johan Castberg-felt i Barentshavet. Feltet vil, dersom det blir bygd ut, vere det nordlegaste oljefeltet i Noreg.

Skrevet av Gaute Eiterjord, Leiar i Natur og Ungdom

I innlegget «Langtidsvarsel: Sol for oljenæringa» i Dagbladet 11. mai avviser olje- og energiminister Terje Søviknes alle dystre utsikter for Statoils Johan Castberg-felt. Men alt er ikkje så rosenraudt som han skal ha det til.

Behov for ei solskinshistorie frå Barentshavet
Etter nesten 40 år med oljeleiting i Barentshavet er Goliat framleis det einaste oljefeltet som er i produksjon der i dag. Feltet har blitt ein skandale med budsjettsprekk på over 18 milliardar og over 80 uønska hendingar sidan plattforma kom til Noreg. Det har mellom anna vore straumbrot, tennkjelder i område med gass og evakueringar som følgje av brann. Driftstans i fjor førte til eit tap på 5,9 milliardar. Truleg vil Goliatfeltet aldri bli lønsamt for staten.

Ein kan skjønne kvifor Søviknes kunne trenge ei solskinshistorie frå Barentshavet etter skandaleprosjektet Goliat, og Johan Castberg seilar nå opp som Søviknes sin gullgut. På Johan Castberg har nemleg Statoil kutta kostnader og fått feltet lønsamt som berre det. Men grunnen til at Statoil har fått dette til er at dei mellom anna har droppa Norsok-standard, elektrifisering og lokale arbeidsplassar.

Argument om lokale arbeidsplassar held ikkje vatn
Søviknes trekk ofte fram at utbygging av feltet vil føre til arbeidsplassar på verftet på Vestlandet, men det hjelper nok lite på misnøya som no er i Finnmark. Då Statoil/Equinor annonserte at dei ville bygge ut Johan Castberg i 2013, lova dei nemleg at det skulle vere ilandføring av olja til Nordkapp. I 2016 var desse planane droppa.

Argumentet om at oljeverksemda i Barentshavet skulle gi lokale arbeidsplassar har vore kronargumentet og brekkstonga for å sleppe industrien til i desse områda. Johan Castberg-feltet viser at dette argumentet ikkje held vatn, og at Statoil har ført lokale politikarar bak lyset. Som stortingsrepresentant og tidlegare leiar av Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen skreiv 21. mars i år: «Jeg er lei av å bli lurt, og jeg aksepterer bare ikke at finnmarkingene er ført bak lyset i 5 år.»

Fordelane kan ikkje veie opp for ulempene for natur og klima
Fordelane med å bygge ut Johan Castberg-feltet kan på ingen måte vege opp for ulempene for naturen og klimaet. Feltet vil ligge i eit område som er viktig for fleire raudlista fugleartar, blant anna alke, lunde, lomvi, polarlomvi, krykkje og polarmåke. Det er fleire sjøpattedyr i området. Desse vil vere svært sårbare ved ei eventuell ulykke. Dette har Norsk Polarinstitutt peika på i sitt høringssvar til konsekvensutgreiinga for feltet. Miljødirektoratet har òg trukke fram at Statoil ikkje har presentert tilfredsstillande dokumentasjon på at beredskapen ved ei ulykke vil vere god nok.

For å nå klimamåla må utslepp stoppast
Å bygge ut Johan Castberg-feltet er på kollisjonskurs med klimamåla våre. Frå 2022 vil drift av feltet gjennom 30 år føre til utslepp på 9,45 millionar tonn CO2. Til samanlikning: I regjeringas klimamelding skriv ein om å få til utsleppsreduksjonar på 20-25 millionar tonn CO2 fram mot 2030. Feltet inneheld om lag 550 millionar fat olje. Dersom ein vinn ut og brenn alt dette får ein eit utslepp på 240 millionar tonn CO2. Det er nesten fem gonger dei årlege utsleppa til Noreg.

Alle klimatiltak me gjer i Noreg blir minimale samanlikna med auken i utsleppa som vil kome frå å bygge ut Johan Castberg-feltet. Skal me nå klimamåla må me kutte utslepp raskt og i alle fall ikkje sette i gang endå fleire oljefelt som skal pumpe opp olje og koke kloden i fleire tiår framover. Når du står i eit hòl må du først og fremst slutte å grave.


TEKSTFORFATTEREN

Gaute Eiterjord
Leiar i Natur og Ungdom
@NaturogUngdom 

 



Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om klima og miljø?
Send en mail til flytfrem@gmail.com. 
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Earth Day: Stopp plastforurensning!

Over en millard mennesker i 192 land rundt om i verden markerer trolig Earth Day ifølge the Independent. I år handler det om å kutte plastikk forbruket vårt.

Dagen som har blitt markert nesten 50 ganger er den globale dagen for aksjoner for miljøet.

Plastforurensning: en utfordring vi alle kan bidra til å redusere
2018 er året for å redusere plast forbruk og plastforurensning.

–  Plastforurensning er nå en utfordring hele tiden. Vi kan se plastikk som flyter i våre elver, havet, og laguner, som forsøpler våre landskap og påvirker helsen vår, og fremtiden til milliarder barn og unge. Vi har alle bidratt til dette problemet – mest uvitende – og vi må jobbe for å redusere og til syvende og sist få slutt på plastforurensning
sier Valeria Merino, Vice-President of Global Earth Day at
Earth Day Network i en uttalelse. 

I hverdagen bruker eller møter vi på plast nesten hele tiden, av og til uten at vi er bevisste på det. Det er både plast i åpenbare produkter som engangsbestikk, plastikk poser og flaskene vi kjøper vann og brus på. Plastikk finnes også i klær, elektronikk, biler og maling skriver ABC News. 

Les også: Enkle steg for en plastfri hverdag. 

Ikke alt av plastikk blir resirkulert. Earth Day Network skriver at verden ikke klarer å takle resirkulering av den store mengden plast som finnes på en god måte.

– Vi vet at mikro-plastikk forurenser drikkevannet vårt, fisken vi spiser og fører til helse problemer. Forsøplet plastikk dreper ikke bare dyr, men påvirker livet til mer enn 2 milliarder mennesker som lever uten søppelinnhenting, skriver Earth Day Network. 

Fra nasjonal til internasjonal mobilisering for miljøet
Det hele startet som en markering av starten på miljøbevegelsen på 1970 tallet. Rachel Carson´s bok Silent Spring (1962) økte folks miljøbevissthet. Noen år senere tok den amerikanske senatoren Gaylord Nelson initiativ til det vi i dag kjenner som Earth Day etter at han var vitne til innvirkningen det store olje sølet i Santa Barbara, California hadde på området. Nelson ønsket å samle folk til å aksjonere for miljøet på samme måten som de gjorde for fred og anti-krig skriver the Independent.

Etter at miljøbevegelsen fikk gjort miljø til en nasjonal sak, ble 22. april 20 år senere markert globalt skriver NDTV.com. Miljøbeskyttelse hadde kommet på den internasjonale agendaen.

Snart 50 år etter at den første markeringen ble arrangert fortsetter folk verden over å aksjonere for beskytte jorden og miljøet.

Finn ut hvor mye plastikk du bruker og hvordan du kan redusere din egen bruk her. 


TEKSTFORFATTEREN


Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
Masterstudent i International Development Studies
@flytfrem på Instagram

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om miljø, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Miniserie: Kumelkindustrien påvirker miljøet.

Miljøet påvirkes av kumelk industrien.

Nordmenn ser i svært liten grad på lavere forbruk av kjøtt som effektivt for å redusere miljøproblemene i verden, viser en fersk studie fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Melkeproduksjon påvirker miljøet
I jordbruket står drøvtyggere, kyr, storfe, ungdyr, sauer og geiter, for 80 prosent av de totale utslippene ifølge CICERO, Senter for klimaforskning. Av disse 80 prosentene står storfe og melkeproduksjon for 65 prosent av utslippene
.

Sammenlignet med dyrking av poteter, ris og korn er kontrastene svært store.

Kjøtt krever 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann, i tillegg til å produsere elleve ganger så mye klimagasser, ifølge forsking.no

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt”, skriver Nasjonalt råd for ernæring i en rapport fra 2017.

Det kommer frem i rapporten at det er mer gunstig å spise plantebasert, der en plantekost med erter og bønner er mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt.

Følg med for neste del av Miniserien om kumelk!


TEKSTFORFATTEREN:

Sigrid Sydsæther
Instagram: @sigridsyd

 

 


Før du stikker –  vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

Miniserie: hva vet du virkelig om kumelken du drikker?

[dropcap]Etter flere samtaler med både unge og eldre er jeg overrasket over hvor lite kunnskap man har om melkeindustrien generelt. Derfor mener jeg det er på plass med litt kunnskap til alle som drikker kumelk. Vi vil vel gjerne vite hva vi som forbrukere er med på å støtte, der de fleste av oss ønsker å ta etiske valg som gjerne er miljøvennlige og helsefremmende – gjør vi ikke det?

Det er vanlig å drikke store mengder kumelk i vesten. Det finnes flere gode grunner til å drikke mindre kumelk og erstatte den med plantemelk laget av soya, havre eller mandler. Plantemelk kan være minst like næringsrik som kumelk, og kan også være sunnere enn kumelk. 

I Norge brukes kyr i melkeproduksjonen gjennom ca fire år, før de til slutt havner i kjøttdisken.

Fremover kommer Flyt Frem til å ha en mini-serie om melken vi drikker – følg med !


TEKSTFORFATTEREN

 

Sigrid Sydsæther
Instagram @sigridsyd

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Kvinnelige forskere tar miljøutfordringen på alvor.

For å finne løsninger på miljøutfordringene verden møter i dag samler Homeward Bound et titalls kvinner innen forskningsfeltet. De organiserer den største kvinnelige reisen til Antarktis noen gang, og dette er bare begynnelsen. Med slagordet “Mother Nature needs her daughters” viser de hva de kjemper for.

Fabian Dattner gikk sammen med tre ledene kvinner innen konservasjonsfeltet for å kick-stare programmet. Sammen utviklet de et digital pensum med mål å gi andre kvinnelige forskere en bedre forståelse for klima utfordringene generasjonen vår møter. Samtidig bygges selvtillit til å skape og finne løsningene.

Det er et banebrytende initiativ med fokus på ledelse, strategi og forskning med kvinnen i hovedrollen.

Målet er økt påvirkningskraft for kvinner innenfor miljøforskning. I 2016 samlet de 76 kvinner fra hele verden for å undergå et ett-års langt program for å utvikle ledelse og strategi egenskaper ved å bruke forskning til å styrke påvirkningen.

Kilde: The Homeward Bound

Over de neste ti årene ønsker de å etablere et global samfunn som består av 1,000 kvinner med forskningsbakgrunn. De støtter dem i ledelsesroller, i å påvirke politikk og avgjørelser innen feltet, danne ett nettverk hvor de jobber for endring på hver sin måte, med et felles mål og visjon.

Følg dem på reisen gjennom deres hjemmeside og eller instagram @homewardboundprojects 

Neste opptaksrunde for 2020 åpner i slutten av 2018 – kanskje er du med på neste ekspedisjon?

 

Jeg mener alvor med miljøet!


Ta meg på alvor, da!
 Om å være ung og drittlei av å bli forsøkt oversett.

En tidlig morgen står en gjeng fra Natur og Ungdom utenfor et konferansesenter. Vi har med oss bannere og håndplakater, og roper slagord så høyt vi klarer.

Inne i lobbyen står en gråhåret gubbe i dress og titter nervøst på oss. Han diskuterer med noen andre mens de kaster blikk mot gjengen med ungdommer. Så retter han på dressen, skritter mot oss, og spør:

– Hva er det egentlig dere vil?
Hva vi vil? Er du blind eller, tenker jeg.

Du må jo både ha bodd under en stein og være tapt bak en vogn på en gang. Vi har skrevet utallige leserinnlegg, publisert rapporter, stått utenfor Storting, regjeringsmøter og konferanser i vind og blest, og noen ganger nekta å flytte oss før politiet henter oss. Vi har sittet timesvis i møter med statsråder og stortingsfolk. Vi har vært i alle landets aviser, vi har lagt oss i veien med båter i havet. Vi har hengt opp plakater og bannere i alle landets byer, og vi har sendt ørten brev til statsorgan i øst og vest.

Og nå, denne morgenen, har vi forberedt oss til sent på kveld, stått opp før hanen gol og tatt med oss banner med vårt budskap i skriftstørrelse hundreoghekkan. Vi har stått her og ropt akkurat det vi mener, klart og tydelig, i en halvtime før du kom, også mens du stod der i lobbyen og mumlet nervøst med rådgiveren din. Og så kommer du og spør om hvorfor vi er her? Og hva vi vil?

Jeg skjønner at den gråhårede mannen i dress ikke egentlig lurer på det. Han er tross alt sjef i Norsk Olje og Gass og vet godt hva vi vil, men jeg tror ikke han skjønner hva vi sier.

Kunnskapsbasert miljøengasjement kan ikke oversees.
Derfor er det ekstremt provoserende når vi blir avfeid som en gjeng småunger med fritidsproblemer. For det skjer. «Så bra at dere er engasjert, men akkurat dette har nok vi voksne litt bedre peiling på», eller «så fint at dere også vil bidra litt» er ting vi er blitt møtt med ofte. Kun fordi vi er unge.

Jeg blir rasende hver gang. Jeg tar høyere utdanning i miljøfag og jobber med miljøpolitikk hver eneste dag. Selvfølgelig vet jeg hva jeg snakker om. Hallo! Det er jo du som har gjort det her, og så er det vi som må rydde opp dritten din. Ikke kom her og fortell meg hva som er det beste for min framtid.

I Norge har oljeindustrien stadig krøpet lenger mot nord, samtidig som klimaendringene har blitt verre, og natur har blitt ødelagt i stadig høyere tempo. Norge er verdens sjuende største eksportør av klimaendringer. Vi har tjent oss rike på å selge problemene.

Etter å ha protestert mot dette i over førti år bestemte vi oss for å ta kampen til rettsalen. I 2014 ble Grunnloven oppgradert, og da staten i 2016 utdelte nye oljelisenser gjennom 23. konsesjonsrunde, saksøkte Natur og Ungdom staten.

Etter ukesvis i rettsalen fikk vi medhold på noe, men ikke alt. Derfor skal vi anke videre. Fordi klimaendringene og naturødeleggelsene haster, og fordi vi aldri gir oss.

Og de gråhåra folka i dress? Vel, det morsomste er når de faktisk ikke kan overse oss. Og det skjer like ofte som de prøver på det. Så en ting er sikkert, jeg skal aldri slutte å legge meg i veien når andre vil ødelegge min framtid. Jeg bare håper jeg ikke blir en gråhåret gubbe i dress.


TEKSTFORFATTEREN

Thor Due

 

Thor Due
Sentralstyremedlem, Natur og Ungdom
@NaturogUngdom 

 



Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om klima og miljø?
Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!