Earth Day: Stopp plastforurensning!

Over en millard mennesker i 192 land rundt om i verden markerer trolig Earth Day ifølge the Independent. I år handler det om å kutte plastikk forbruket vårt.

Dagen som har blitt markert nesten 50 ganger er den globale dagen for aksjoner for miljøet.

Plastforurensning: en utfordring vi alle kan bidra til å redusere
2018 er året for å redusere plast forbruk og plastforurensning.

–  Plastforurensning er nå en utfordring hele tiden. Vi kan se plastikk som flyter i våre elver, havet, og laguner, som forsøpler våre landskap og påvirker helsen vår, og fremtiden til milliarder barn og unge. Vi har alle bidratt til dette problemet – mest uvitende – og vi må jobbe for å redusere og til syvende og sist få slutt på plastforurensning
sier Valeria Merino, Vice-President of Global Earth Day at
Earth Day Network i en uttalelse. 

I hverdagen bruker eller møter vi på plast nesten hele tiden, av og til uten at vi er bevisste på det. Det er både plast i åpenbare produkter som engangsbestikk, plastikk poser og flaskene vi kjøper vann og brus på. Plastikk finnes også i klær, elektronikk, biler og maling skriver ABC News. 

Les også: Enkle steg for en plastfri hverdag. 

Ikke alt av plastikk blir resirkulert. Earth Day Network skriver at verden ikke klarer å takle resirkulering av den store mengden plast som finnes på en god måte.

– Vi vet at mikro-plastikk forurenser drikkevannet vårt, fisken vi spiser og fører til helse problemer. Forsøplet plastikk dreper ikke bare dyr, men påvirker livet til mer enn 2 milliarder mennesker som lever uten søppelinnhenting, skriver Earth Day Network. 

Fra nasjonal til internasjonal mobilisering for miljøet
Det hele startet som en markering av starten på miljøbevegelsen på 1970 tallet. Rachel Carson´s bok Silent Spring (1962) økte folks miljøbevissthet. Noen år senere tok den amerikanske senatoren Gaylord Nelson initiativ til det vi i dag kjenner som Earth Day etter at han var vitne til innvirkningen det store olje sølet i Santa Barbara, California hadde på området. Nelson ønsket å samle folk til å aksjonere for miljøet på samme måten som de gjorde for fred og anti-krig skriver the Independent.

Etter at miljøbevegelsen fikk gjort miljø til en nasjonal sak, ble 22. april 20 år senere markert globalt skriver NDTV.com. Miljøbeskyttelse hadde kommet på den internasjonale agendaen.

Snart 50 år etter at den første markeringen ble arrangert fortsetter folk verden over å aksjonere for beskytte jorden og miljøet.

Finn ut hvor mye plastikk du bruker og hvordan du kan redusere din egen bruk her. 


TEKSTFORFATTEREN


Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
Masterstudent i International Development Studies
@flytfrem på Instagram

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om miljø, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Voldtekt = Sex uten samtykke!

Til sommeren får Sverige forhåpentligvis en lov som bekrefter at ethvert menneske har rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, og at alle former for seksuell omgang skal være frivillig. Det burde være en selvfølge.

Norsk lov burde være i tråd med internasjonal rett
Internasjonale menneskerettslige standarder er tydelige på at voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. Dette kommer blant annet til uttrykk i Generell Anbefaling 35 fra FNs Kvinnekomité, og i Europarådets Istanbulkonvensjon som Norge nylig har ratifisert.

Det bør være en selvfølge å endre voldtektsbestemmelsen i norsk straffelov i tråd med internasjonal rett.

FN har allerede ved flere anledninger oppfordret Norge til dette.

Alle tilfeller av voldtekt må inkluderes

Utgangspunktet for norsk voldtektslovgivning er å beskytte retten til seksuell selvbestemmelse og personlig integritet. Voldtektsbestemmelsen inneholder imidlertid ikke et krav om at den seksuelle omgangen skal være frivillig, men beskriver i stedet omstendighetene som utelukker et gyldig samtykke. Da rettes oppmerksomheten vekk fra det manglende samtykket. Man fokuserer heller på de kvalifiserende omstendighetene, som bruk av vold, truende adferd, eller bevisstløshet hos den som er utsatt.

Amnesty finner det svært problematisk at nåværende voldtektslovgivning ikke fanger opp alle tilfeller av voldtekt.

Kripos har i sin voldtektsrapport fra 2012 påpekt at særlig festrelaterte voldtekter henlegges fordi saker faller utenfor den nåværende juridiske definisjonen av voldtekt. Her blir det gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand.

Samtykkebasert voldtektsbestemmelse
Utviklingen av den strafferettslige definisjonen av voldtekt speiler en samfunnsutvikling som i stadig større grad vektlegger individets rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. I flere land, blant annet Storbritannia, Irland, Belgia og Canada, har dette ført til at retten til seksuell selvbestemmelse og personlig integritet er tydeliggjort gjennom en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. I Norge har det så langt resultert i en bestemmelse om grov uaktsom voldtekt i straffeloven i 2000, og en rettspraksis som fra 2013 sidestiller såkalt «sovevoldtekt» med andre former for voldtekter.

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2014) viser at hver tiende kvinne i Norge har vært utsatt for en voldtekt minst én gang i løpet av livet. Halvparten var ikke fylt atten år da overgrepet skjedde. Omfanget av voldtekt går heller ikke ned over tid, og yngre kvinner rapporterer i like stor grad om voldtekt som eldre.

#metoo kampanjen bekrefter med all tydelighet at forståelsen av og respekten for retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er svært mangelfull. Også derfor er det nødvendig å få på plass en voldtektsbestemmelse i den norske straffeloven som stadfester en tydelig rettslig norm om at alle former for seksuell samhandling må være frivillig, og bygge på et gjensidig samtykke.

Helt enkelt: voldtekt er seksuell omgang uten samtykke.

Amnesty Norge har en pågående underskriftskampanje som krever at myndighetene må endre straffelovens voldtektsbestemmelse slik at den tydeliggjør at voldtekt er seksuell omgang uten oppriktig samtykke, i overenstemmelse med internasjonale menneskerettigheter.

 


TEKSTFORFATTEREN:

Ingrid Valde
Leder i Amnesty Ålesund Ungdom
@Amnesty_Norge på Twitter.


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om inkludering eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

I´m Tired of: fill in the blank.

Hvordan skal vi gjøre verden bedre? Et steg av gangen? Ved at alle gjør litt? The  I´m Tired Project gir rom for å sette ord på hva man selv opplever som en start på et oppgjør med diskriminering, stereoetyper og mikroaggresjoner.

Det begynte med pizza og foto
Paula Akpan og Harriet Evans brukte pizza som lokkemiddel da de startet det som nå er et kult eksempel på to jenter som har gjort litt og tatt et steg for å la folk selv ta oppgjør med det de er lei av. De britiske kvinnene inviterte vennene sine hjem på fotoshoot for snart tre år siden. Og det ble starten på prosjektet «I am Tired».

Med inspirasjon fra “Free the nipples og “Humans Of New York” ønsket de gjennom fotografi å formidle noe som var viktig for dem. Det hele ble til en fotoutstilling om diskriminering, stereotyper og mikroaggresjoner.

Nakne rygger med sterke personlige statements
Fotoutstillingen består av nakne rygger med setninger malt på. Slik fungerer ryggene som lerret. Alle setningene begynner med “I’m tired” (“jeg er lei av”) og fortsetter med noe personene opplever som frustrerende eller diskriminerende. For eksempel skriver noen:

“I’m tired of being JUGDED for my accent”, “I’m tired of “feminism” being a dirty word”, “I’m tired of hearing “How do you have sex?” eller ”“I’m tired of being told I sound “white”.

Bildene ble lastet opp på bloggen theimtiredproject.com, deres Facebookside og Instagram. Etter kort tid brukte de også fremmede som modeller.

28278097_10160065354785013_1201257621_oStarten på endring: sett ord på det DU opplever. 
Noe som slår meg ved dette prosjektet er måten det tar opp det som tilsynelatende er konflikter. For å eksemplifisere konfliktene får jeg lyst til å skrive: “Det være seg diskriminering av rase, kjønn eller seksualitet”, men det blir feil. Det er nemlig få spor av anklagelser i kampanjen, få fingre som rettes mot noen som har gjort noe feil. Derfor føler jeg det blir feil å si “diskriminering”, da det nettopp er et verb som hinter til et subjekt som utfører handlingen.

La meg forklare. I Marshall Rosenberg sin dialog og konflikt metodologi kan vi lære at et viktig element i konfliktløsing er å sette ord på egne følelser og behov. Istedenfor å si, “Du er alltid sen!”, foreslår han en modell hvor man først nøytralt stadfester hva som har skjedd, “idag kom du 15 minutter for sent”. Deretter hva det fikk deg til å føle, “det fikk meg til å føle meg frustrert”. Videre hvilket behov du har som ikke ble dekket, “jeg har et behov for forutsigbarhet”, og til slutt foreslå hva du heller ønsker, “derfor ønsker jeg at du i fremtiden skal komme i tide.”. Dette er lettere sagt enn gjort, men hvorfor er det så bra? Det er bra av mange grunner. Nummer en: ingen kan gå i forsvarsposisjon om dine følelser. Nummer to: ingen kan si noe på dine følelser, fordi følelsene dine er nettopp det, dine. Sier du, “jeg følte meg diskriminert” hinter dette likevel mot at noen gjorde noe, og vedkommende kan protestere å si at hen ikke mente å diskriminere deg.

Det handler ikke om anklagelser, det handler om å sette ord på egne opplevelser. Det er starten på empowerment.

28275894_10160065355495013_1752858218_o
Screenshot av @theiamtiredproject Instagram.

Fotoprosjektets fokus på det personlige følelsesaspektet ved “konflikten” er noe av det som gjør det så bra. De nakne ryggene viser en sårbarhet som igjen forsterker følelsesaspektet. Uten å ha full oversikt over tidligere kampanjer på diskriminering, og kan derfor ikke si om dette er noe nytt, føles dette nytt. Det føles som et steg videre, fremover, i oppgjøret med diskriminering, en grundigere vask/oppgjør på et nytt nivå.

Det som begynte som en blogg med bilder av venner ble i løpet av kort tid en stor suksess. Siden den gang har de blitt frontet i blant annet the Huffington Post, New York Times, TeenVouge, Buzzfeed og flere. De ble i 2016 invitert til New York for å snakke med skoleklasser og lage en utstilling.

Rom for å sette ord på egne følelser
I 2017 var de i Nairobi, Kenya, hvor jeg møtte de. I tillegg til at prosjektet kanskje kan være et nytt nivå av rengjøring eller oppgjør, gir også de unge kvinnene folk rom til å sette ord på egne følelser. Ifølge Marshall Rosenberg er nettopp dette også viktig – at man tar ansvar for egne følelser.

Selv tenkte jeg lenge på hva min setning skulle ha vært, og det slo meg plutselig. “Jeg er lei av å ønske at jeg var penere for at mine gutter kunne vist meg frem”. Det var litt sårt å sette ord på dette, men dette frustrerer meg så innmari, at jeg tenker sånn om meg selv. Det hjelper ihvertfall at jeg er bevisst på det. Det er starten på en empowerment. Nå vet jeg hva det er, og da kan jeg også gjøre noe med det inne i meg selv.

Hva er du lei av? 


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic (1)

 

Elfi Thrane Bemelmans
Student, Kultur og Kommunikasjon Bachelor

 

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, kultur eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Bønn er ikke nok for å oppnå verdensfred sier Dalai Lama

[dropcap]Buddhistiske munker samlet seg ved fødestedet til Buddha i Lumbini, Nepal onsdag 21 februar for å starte en 15 dagers bønnesermoni for fred.

I følge Kathmandu Post har over 200 Buddhistiske munker fra Nepal, India, Vietnam, Tyskland, Russland og Ukraina kommet sammen i bønn for fred i verden for trettende gang.

Praksis og kunnskap om menneskeverd må økes 
Nobel fredspris vinner Dalai Lama, som også er lederen for tibetansk buddhisme, sier at bønn alene ikke er nok for å oppnå fred i verden. Ifølge The Tibetan Journal har Dalai Lama tidligere sagt at vold er en kortsiktig reaksjon og vi må undervise menneskeverdier, ikke bare be.

Til sine 17,8 millioner følgere på Twitter skriver Dalai Lama følgende:

Over 200 Buddistiske munker møtes i Lumbini, Nepal for bønn for verdensfred i Lumbini. Foto av Kathrine Olsen Flåte

TEKSTFORFATTEREN

 

 Kathrine Olsen Flåte 
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, fred eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Jeg mener alvor med miljøet!


Ta meg på alvor, da!
 Om å være ung og drittlei av å bli forsøkt oversett.

En tidlig morgen står en gjeng fra Natur og Ungdom utenfor et konferansesenter. Vi har med oss bannere og håndplakater, og roper slagord så høyt vi klarer.

Inne i lobbyen står en gråhåret gubbe i dress og titter nervøst på oss. Han diskuterer med noen andre mens de kaster blikk mot gjengen med ungdommer. Så retter han på dressen, skritter mot oss, og spør:

– Hva er det egentlig dere vil?
Hva vi vil? Er du blind eller, tenker jeg.

Du må jo både ha bodd under en stein og være tapt bak en vogn på en gang. Vi har skrevet utallige leserinnlegg, publisert rapporter, stått utenfor Storting, regjeringsmøter og konferanser i vind og blest, og noen ganger nekta å flytte oss før politiet henter oss. Vi har sittet timesvis i møter med statsråder og stortingsfolk. Vi har vært i alle landets aviser, vi har lagt oss i veien med båter i havet. Vi har hengt opp plakater og bannere i alle landets byer, og vi har sendt ørten brev til statsorgan i øst og vest.

Og nå, denne morgenen, har vi forberedt oss til sent på kveld, stått opp før hanen gol og tatt med oss banner med vårt budskap i skriftstørrelse hundreoghekkan. Vi har stått her og ropt akkurat det vi mener, klart og tydelig, i en halvtime før du kom, også mens du stod der i lobbyen og mumlet nervøst med rådgiveren din. Og så kommer du og spør om hvorfor vi er her? Og hva vi vil?

Jeg skjønner at den gråhårede mannen i dress ikke egentlig lurer på det. Han er tross alt sjef i Norsk Olje og Gass og vet godt hva vi vil, men jeg tror ikke han skjønner hva vi sier.

Kunnskapsbasert miljøengasjement kan ikke oversees.
Derfor er det ekstremt provoserende når vi blir avfeid som en gjeng småunger med fritidsproblemer. For det skjer. «Så bra at dere er engasjert, men akkurat dette har nok vi voksne litt bedre peiling på», eller «så fint at dere også vil bidra litt» er ting vi er blitt møtt med ofte. Kun fordi vi er unge.

Jeg blir rasende hver gang. Jeg tar høyere utdanning i miljøfag og jobber med miljøpolitikk hver eneste dag. Selvfølgelig vet jeg hva jeg snakker om. Hallo! Det er jo du som har gjort det her, og så er det vi som må rydde opp dritten din. Ikke kom her og fortell meg hva som er det beste for min framtid.

I Norge har oljeindustrien stadig krøpet lenger mot nord, samtidig som klimaendringene har blitt verre, og natur har blitt ødelagt i stadig høyere tempo. Norge er verdens sjuende største eksportør av klimaendringer. Vi har tjent oss rike på å selge problemene.

Etter å ha protestert mot dette i over førti år bestemte vi oss for å ta kampen til rettsalen. I 2014 ble Grunnloven oppgradert, og da staten i 2016 utdelte nye oljelisenser gjennom 23. konsesjonsrunde, saksøkte Natur og Ungdom staten.

Etter ukesvis i rettsalen fikk vi medhold på noe, men ikke alt. Derfor skal vi anke videre. Fordi klimaendringene og naturødeleggelsene haster, og fordi vi aldri gir oss.

Og de gråhåra folka i dress? Vel, det morsomste er når de faktisk ikke kan overse oss. Og det skjer like ofte som de prøver på det. Så en ting er sikkert, jeg skal aldri slutte å legge meg i veien når andre vil ødelegge min framtid. Jeg bare håper jeg ikke blir en gråhåret gubbe i dress.


TEKSTFORFATTEREN

Thor Due

 

Thor Due
Sentralstyremedlem, Natur og Ungdom
@NaturogUngdom 

 



Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om klima og miljø?
Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!