– Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige, så de kan ta vare på seg selv.

Better Living skal skape arbeidsplasser i indiske landsbysamfunn ved å satse på sosialt entreprenørskap. Co-grunnlegger Rune Andrè Tveit tar deg med på hans og Cecilie Kjeldsberg reise som sosiale entreprenører.

Les også En sosial entreprenørs reise 

I en landsby i Bihar i India møtte vi 23 kvinner. Kvinnene har alle et ønske om å få seg en trygg jobb med anstendige arbeidskontrakter. Noe som har vært vanskelig tidligere på grunn av ekskluderende faktorer som: lange avstander som gjør at de ikke føler seg trygge på vei til jobb, at de ikke føler seg ivaretatt når de er på jobb, i tillegg til lite fleksible arbeidskontrakter og dårlige lønnsordninger. Dette skal vi endre på ved å starte med å tilby 10-12 lokale kvinner som vil ta del i prosjektet fra oppstarten i september fem timers arbeidsdager med varmrett, kort vei mellom hjem og jobb, et inkluderende arbeidsmiljø, levedyktige lønninger, pålitelige kontrakter og forsikringer, fri under høytider, og ikke minst så skal det være trygt for dem å delta.

Drømmer om å bli motedesigner 
Under feltturen vår ble vi fortalt flere sterke historier. Det var spesielt en som satt seg under huden på oss. Vi besøkte denne unge kvinnen på hennes arbeidsplass.

Foto av Annie Spratt. Illustrasjonsbilde fra Unsplash.
Foto av Annie Spratt. Illustrasjonsbilde fra Unsplash.

Pooja har drevet sin egen tekstilbedrift i tre år. Hun forteller oss om drømmen om å jobbe som motedesigner. Da Pooja var 15 år ble hun giftet bort. Som en del av tradisjonene var det forventet at hun sluttet på skolen og flyttet til en annen landsby så at hun kunne være husmor i hennes ektemanns hjem. Landsbyen som hennes ektemann bodde i var veldig avsidesliggende med få muligheter for Pooja til å fortsette utdanningen.

Ektemannen hadde sluttet på skolen før han i det hele tatt lærte å lese, og den nye familien mente derfor at Pooja hadde gått på skolen lenge nok. Pooja gjorde det bra på skolen i Sujata landsbyen, og hun hadde allerede startet smått med syoppdrag for venner og familie. Pooja hadde ingen interesse av å flytte fra landsbyen sin. Derfor tilbød hun mannen sin om å flytte inn med hennes familie, så hun kunne fortsette utdannelsen og følge drømmen om å en dag starte sin egne tekstilbedrift. Han nektet, og Pooja var møtt med et dilemma.

Les også Hvorfor bli sosial entreprenør?

Trosset sosiale forventninger for å følge drømmen sin 
På tross av sosiale forventninger bestemte Pooja seg for å bli hos sin egne familie i Sujata landsbyen, så hun kunne følge drømmen sin. I dag har Pooja en mastergrad i historie, hun eier sin egen skredderbedrift i sentrum av Bodhgaya og er moren til ei lita jente. Hun har flere års erfaring med å drive sykurs for kvinner. Nå skal hun jobbe som sylæreren ved vår bedrift. Som en nøkkelspiller i prosjektet vil hun bli satt i kontakt med våre designere, og delta i utformingen av produktet.

«Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige, så at de kan ta vare på seg selv. Jeg skal sørge for at alle forstår viktigheten av å bestemme over sin egen inntekt!» svarer hun på spørsmålet om hvilke forventinger hun har til rollen sin.

Sosiale forventninger om giftemål som et hinder for videre utdanning 
«Nina», på 21 år som ønsker å jobbe med oss som syerske var en annen kvinne vi intervjuet. Hun ble nettopp ferdig med en bachelorgrad i psykologi, men da vi spurte om hun ønsket å jobbe som psykolog sa hun: «jeg tror ikke det går. Jeg er 21 år og må snart gifte meg».

I store deler av India er det forventet at kvinner skal gifte seg med en mann fra en landsby som er minst 10 km unna. Vi ble forklart at dette var for å gjøre det lettere for bruden og familien hennes å takle at hun separeres fra sin egne familie og flytter til ektemannens hjem.

Det er kanskje sant. Samtidig skaper det store vanskeligheter for Nina å opparbeide seg en karriere. Nettverket hun bygget seg opp under studiene har ikke noe å si hvis hun flytter til en annen by, og ved å flytte inn i et hjem hvor ingen kjenner henne kan det være vanskelig å forklare at hun heller ønsker å videreutdanne seg framfor å hjelpe til i hjemmet og bli gravid med det samme. Ninas arbeidsperiode med oss blir sannsynligvis kort, men vi ønsker at hun tar med seg ferdigheter og en økt selvtillit som kanskje gjør det lettere for henne å ta del i bestemmelser sammen med hennes nye familie.

En sister-hood arena
Historier som Pooja’s og Nina’s er ikke sjeldne å finne, og sosiale forventninger til unge jenter setter sterke begrensninger for friheten til å leve opp til egne drømmer. Idealet er at tekstilbedriften i Sujata skal bli en ”Sister-hood” arena hvor de lokale kvinnene kan drøfte dagligdagse utfordringer, ta beslutninger i driften, og oppnå høynet selvtillitt igjennom det å tilegne seg nye ferdigheter.
Produktene som selges via våre kanaler i Norge vil på den måten fortelle en historie om kvinnen som har laget produktet og hennes lokale kultur.

Foto av Rod Long. Illustrasjonsbilde fra Unsplash.

Vår lokale samarbeidspartner er i skrivende stund i gang med å bygge en ny etasje på den lokale skolen som vil bli det nye arbeidslokalet for 12 kvinner i Sujata fra September. Når bygningen står ferdig skal vi kjøpe inn symaskiner og tekstilmateriale, slik at opptreningen og produksjon kan starte.

Better Living Projects har som mål å skape trygge arbeidsplasser, med gode lønninger og lange kontrakter, for 30 kvinner i Sujata landsbyen innen 2023. Dette skal gjøres gjennom satsning på etisk mote som kan selges i Norge. På denne måten bidrar salg av «slow fashion» produkter til å gi kvinnene en inntekt de selv bestemmer over, økt status i samfunnet og med en ny inntekt kan de sende barna på skole!

Vil du være med på å skape muligheter for kvinner som Nina og Pooja? Sjekk ut Better Living Projects og kampanjen for å realisere dette.

Sammen skaper vi muligheter!   


TEKSTFORFATTEREN
RuneTveite
Rune Tveit
Co-Founder og Prosjekt Koordinator ved Better Living Projects
@Betterlivingprojects  på Facebook
@Betterlivingprojects på Instagram
Hjemmesiden finner du her



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om entreprenørskap, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

En sosial entreprenørs reise

Innen 2023 har vi som mål å skape anstendige jobber for 30 kvinner i Sujata, en landsby i den Nord Indiske delstaten Bihar.

Skrevet av Rune Tveit Co-Founder av Better Living Projects. Han tar deg med på sin reise som sosial entreprenør i denne miniserien. 

Vi i Better Living er en forening som skal skape arbeidsplasser for  kvinner fra ulike sosiale bakgrunner i Indiske landsbysamfunn ved satsning på salg av etiske moteprodukter i Norge. På denne måten ønsker vi å gi forbrukere i Norge et alternativ til å handle etiske produkter som bidrar til å skape muligheter.     

Situasjonen til kvinner i Bihar, India
Ifølge National Family Health Survey, India (2015-2016) er opptil 80% av kvinner i alderen 15-49 uten betalt arbeid. Dette gjør at kvinner tar færre avgjørelser fordi de er avhengig av sin manns inntekt. Derfor ønsker vi å bidra til å starte opp en lokal tekstilvirksomhet for kvinner i Sujata landsbyen. Vårt formål i Better Living er å skape inntektsmuligheter for kvinner igjennom satsning på sosialt entreprenørskap. Dette gjør vi for at flere kvinner skal kunne få retten til å bestemme over sin egen inntekt. Noe som vil påvirke hennes evner til å ta beslutninger i hjemmet og heve hennes status i samfunnet.

En fellesnevner for kvinnene vi ble kjent med er at de har erfaring med søm og tekstil fra tidligere, og at de har mer tid tilgjengelig enn vi opprinnelig antok.

Interessen for å jobbe er stor, men mulighetene er få.

Lokal forankring
Min Co- founder Cecilie Kjeldsberg og jeg reiste i mars 2018 på et tre ukers opphold til India hvor vi ble bedre kjent med skikkene og kulturen i Sujata. På turen gjennomførte vi 8 individuelle intervjuer og to gruppe intervjuer med totalt 23 kvinner.

Les også en sosial entreprenørs reise 

Til å begynne med var vi svært usikre på hvor mange som ville dukke opp, men takket være vår lokale samarbeidspartner Prayas Welfare Trust (PWT) var det ingen problem å mobilisere og skape interesse.

Vi ønsker å ta med oss noen verdier vi har rundt arbeidsvilkår i Norge. Dette skal vi tilby de 10-12 kvinnene som tar del i prosjektet fra oppstarten i september: fem timers arbeidsdager med en varmrett, levedyktige lønninger, kort vei mellom hjem og jobb, pålitelige kontrakter og forsikringer, et inkluderende arbeidsmiljø, fri under høytider, og ikke minst så skal det være trygt for dem å delta.

IMG_9897.jpg

Den største utfordringen: å skape et marked her hjemme
I arbeidet har vi vi innsett at det ikke var den operasjonelle driften der nede som kom til å bli den største utfordringen, men det å skape et marked her hjemme som gjør at produktet generer inntekt tilbake til lokalsamfunnet.

Etisk produksjon av høy-kvalitetsprodukter som kan bli solgt på det norske markedet er fokuset vårt for å generere inntekt tilbake til kvinnene i Sujata.

I mars foretok vi en markedsundersøkelse hvor vi fant ut at 84,41% av 239 respondenter meddelte at tilgangen til informasjon knyttet til etisk mote i Norge er enten lite tilstrekkelig eller svært lite tilstrekkelig.

I markedsundersøkelsen påpekte 71,56% at det i enten ingen grad eller svært lite grad var enkelt å handle etisk mote. Totalt 86.24% meddeler at det var svært sannsynlig eller noe sannsynlig at de kom til å handle etisk mote, og 76,47 % ville anbefalt produktet videre til familie, venner og bekjente. Dette viser at finnes en etterspørsel til tjenesten vi ønsker å levere.

Etisk merkevarekollesjoner utvikles
Vi jobber nå for å utvikle to etiske merkevarekolleksjoner som kan selges gjennom ulike salgskanaler i Norge. Den ene kolleksjonen blir utviklet i samarbeid med designeren Siv So Hee Steinaa og Birgitte Hortemo, hvor produktene skal bli markedsført og solgt gjennom vår online webshop, pop-up stores, i tillegg til andre butikker i Oslo. Den andre kolleksjonen blir utviklet i samarbeid med designeren Emma Wright, eieren av 
Studio Bazar på St Hans Haugen. Denne kolleksjonen skal selges i Studio Bazar butikken, hennes online webshop, vår webshop og i andre butikker i Oslo. Sammen med designerne jobber vi for at hele produksjonskjeden vår skal bli etisk, transparent og bærekraftig.

Les Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige så de kan ta vare på seg selv 

En historie om kvinnen som har laget produktet 
Hvert produkt vil fortelle en historie om kvinnen som har laget produktet og hennes lokale kultur. Designerne er nå i fasen av å utvikle designet til et produkt som skal være unikt, eksklusivt, autentisk, personlig og komfortabelt. Vi ser fram til å dele dette med deg så snart designet står klart i sommer. Designerne vil bli med oss ned til India i September for å delta i opptreningen og en kolleksjon vil være klar til å kjøpe innen julehandelen!

Pengene går tilbake til kvinnene og lokalsamfunnet
Pengene som genereres fra salget av disse produktene vil bli kanalisert tilbake til kvinnene og deres lokalsamfunn. Ethvert solgte plagg vil utgjøre en stor samfunns nytte. Kvinnene som tar del i prosjektet vil få en styrket rolle i samfunnet, de vil oppnå levedyktige lønninger som gjør at de kan sende barna sine på skole, og kunne tilby bedre helsetjenester for seg og sine barn.

Vår lokale samarbeidspartner er i skrivende stund i gang med å bygge en ny etasje på den lokale skolen som vil bli det nye arbeidslokalet for 12 kvinner i Sujata fra September. Når bygningen står ferdig skal vi kjøpe inn symaskiner og tekstilmateriale, slik at opptreningen og produksjon kan starte.

Vil du være med på å skape muligheter? Med din støtte kan vi ferdigstille arbeidslokalet, kjøpe inn utstyr og materiale slik at kvinnene i Sujata vil kunne bestemme over sin egen inntekt, ta flere økonomiske avgjørelser i hjemmet, og oppnå en styrket rolle i samfunnet.

Sammen skaper vi muligheter!   

Vil du vite mer? Sjekk ut arrangementet til Better Livings Projects her.

På Torsdag 14.06 lanserer vi crowfunding kampanjen vår. Vårt mål er å innhente nok midler til at vi kan starte produksjon i september. Jentene fra den skeive podcasten Institusjonen bidrar med underholdning og bandet From Scratch skal skape ruvende stemning. Sted: Skippergata 22, Oslo. Kl 19:00-23:0. Følg eventet på Facebook. 

 


TEKSTFORFATTEREN
Rune Tveit
Co-Founder og Prosjekt Koordinator ved Better Living Projects
@Betterlivingprojects  på Facebook
@Betterlivingprojects på Instagram
Hjemmesiden finner du her

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om entreprenørskap, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Miniserie: Kjønnsidentitet – 5 måter å være en god støttespiller for transpersoner

Hva vil det si å være trans? Det forklarer grunnleggerne av Transtastisk, som skaper synlighet og åpenhet om å være trans  i denne miniserien om Kjønnsidentitet, Thomas Westervoll og Noah Lind. 

Tidligere i denne serien har vi gått inn på mange forskjellige aspekter rundt kjønnsidentitet. Det er mye informasjon og for mange kan nok en del av det virke veldig fremmede og ukjent, forståelig nok.

Les del 1 av miniserien her

Et mål vi i Transtastisk hadde med denne serien var å opplyse og informere, for oss var det viktig at vi fikk fortalt generelt om kjønnsidentitet, men også fikk spisset inn på visse temaer, som helsetilbudet til transpersoner og hva det vil si å identifisere seg som et annet kjønn enn det en ble tildelt ved fødselen.

Et annet mål vi hadde var å gi folk denne informasjonen slik at man på en bedre og mer forståelsesfull måte kunne bli en bedre støttespiller for transpersoner, og alle andre som identifiserer seg på en annen måte enn seg selv.

Mangfoldet vårt er noe vi burde være stolte av, man bør ta hver situasjon hvor man møter en som er annerledes enn seg selv til å lære av.

Vi har dannet 5 punkter/situasjoner der man kanskje bør tenke seg litt bedre om, slik at man kan møte transpersoner på best mulig måte: 

1.Husk på at legning og kjønnsidentitet er to forskjellige og separate ting.
Grunnen til at det er viktig å ikke gjøre antagelser om en transpersons seksuelle legning, er at kjønnsidentitet og legning ikke henger sammen. Legning handler om hvem vi er tiltrukket av. Kjønnsidentitet handler om vår egen opplevelse av kjønnet vi identifiserer seg som. Det ene utelukker ikke det andre, derfor er det mulig å for eksempel være både transmann og homofil eller bifil.

En enkel huskeregel for å klare å skille disse er å tenke på at legning er hvem du legger deg sammen med, mens kjønnsidentitet er hvem du legger deg som.

2. Pronomen er viktig
Pronomen er viktig, kanskje noe av det viktigste for de fleste av oss som bryter med kjønnsnormen. Om du er usikker på hvilke pronomen vedkommende bruker, er det enkleste å spørre personen. Om du syns det virker merkelig å spørre om dette helt ut av det blå, kan det være en god ide og begynne med deg selv først og si: «mitt navn er ****, og jeg bruker pronomet han, hva med deg?»

Deretter er det viktig å faktisk bruke det vedkommende ønsker at du bruker. Du sitter kanskje nå og tenker «men hva om jeg roter det til og sier feil?»; si unnskyld, rett opp feilen og gå videre. Jo større oppstyr man gjør ut av situasjonen, jo mer ukomfortabelt er det for alle involvert. Det samme gjelder når det kommer til navn. For mange av de av oss kan det navnet vi ble tildelt ved fødselen være en kilde til enorm angst og for mange en del av livet vi ønsker å legge bak oss. Respekter navnet vedkommende har valgt å bruke, og ikke del det gamle navnet vårt uten vår tillatelse.


3. Det er ikke ok å avsløre noens kjønnsidentitet/fortid
Basert på avsnittet over er det naturlig å bevege seg over til det å «oute» eller på norsk, å avsløre noens kjønnsidentitet/fortid. Dette er ikke greit, og det er flere grunner til det. Det finnes mange transpersoner som lever skjult, ikke alle er like åpne om sin kjønnsidentitet som det vi i Transtastisk er. Noen lever helt skjult og noen utelater kanskje denne informasjon i deler av livet sitt. Grunnen til dette kan variere. Derfor er det viktig å forstå og respektere at dette er personlig og intim informasjon som hver enkelt av oss skal ha rett til å styre/bestemme over selv hvem som får vite om.

4.Respekter terminologen som vedkommende ønsker å bruke
På samme måte det er viktig å respektere pronomen og navnet, er det like viktig å respektere terminologen vedkommende ønsker å bruke og som best beskriver vår identitet. Det finnes utallige måter å beskrive sin kjønnsidentitet på, mange liker å ha visse begreper de kan kjenne seg igjen, mens andre ønsker kanskje å unngå definisjoner helt. For mange kan det være vanskelig å finne nøyaktig det som passer best, derfor er det viktig å gi vedkommende tid og rom til å utforske dette.

Derfor kan det være lurt å la være å fortelle vedkommende hvilke begrep DU ønsker eller tror passer. Du ville nok ikke selv likt om noen hadde definert identiteten din for deg. Derfor bør du ikke gjøre det mot noen andre, la vedkommende utforske, teste ut og til slutte finne ut av hva som passer best for seg personlig. Det er også viktig i slike sitasjoner å være tålmodig med hverandre. Det å finne ut av sin egen identitet kan være tidkrevende og vanskelig. Gi vedkommende en trygg arena til å få gjøre dette.


5. Det er lov å spørre om ting
Det er slik man kommer seg videre og slik man blir kjent med hverandre. Det som er viktig å tenke på er hvem man spør, hvordan man spør og relasjonen man har med vedkommende.

Det er visse ting man kanskje bør la være å spørre om, og i hvert fall tenke seg en gang eller to om FØR man spør. Ville du svart på det samme for eksempel? De færreste av oss er komfortable med å legge ut om våre egne kjønnsorganer, hvilke operasjoner vi har tatt og ikke, og heller ikke sex-livet vårt. Det kan være lurt å tenke på hvorfor du behøver den informasjonen. Om det kun er av din egne nysgjerrighet, er det kanskje lurt å la være. Dette vil selvfølgelig variere fra person til person, og derfor er det smart å snakke med vedkommende om hva de ville vært komfortable med å dele av intim informasjon. Husk også på at mye av denne informasjon kan googles om man er virkelig nysgjerrig.

Les også del 2, «Møtet med helsevesenet»


For å konkludere er det noen få, enkle grep som skal til for å bli en bedre støttespiller; 

Lytt til oss, gi oss tid og respektere oss, det skal ikke mer til.

Om man virkelig ønsker å være en mer deltagende støttespiller, kan det være lurt å gjøre en del research; les artikler, se filmer og følg med på det politiske. På denne måten kan man lettere forstå seg på vedkommende, og samtidig være en mer aktiv støttespiller. Dette vil også da virkelig vise at du er interessert og nysgjerrig, og dette vil nok de aller fleste som bryter med kjønnsnormen være takknemlig for.

 


Thomas Westervoll og Noah Lind
Grunnleggere av Transtastisk
Transtastisk @Facebook
Transtastisk @Instagram
Hjemmesiden finner du her


Før du stikker:
– vil du skrive neste innlegg om kjønn, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Hvorfor bli Sosial Entreprenør?

Hva skal jeg bli? Hva skal jeg bruke framtiden min til? Er spørsmål som ofte står innprintet i panna til folk når man er ung. Å stille seg sokratiske spørsmål kan ofte være den beste metoden å finne svar på. 

Etterhvert som vi blir eldre og styrker våre egenskaper innser vi at svaret på dette er nokså dynamisk, og vi danner nye spørsmål. Spørsmål som for eksempel: hva er det som gjør meg lykkelig? Og, hva er det som gir meg mening?

Skrevet av Rune Andrè Tveit Co-Founder av Better Living Projects. Han tar deg med på sin reise som sosial entreprenør i denne miniserien. 

“Talent is equally distributed, but opportunity is not” – Leila Janha

Tidlig i 20-åra lurte jeg selv på hva jeg skulle bruke framtiden på. Etterhvert innså jeg at jeg ønsket å gjøre en forskjell i livet til andre. Det ledet meg til å ta en bachelor grad i fred og konfliktstudier og en praktikantstilling i FN. Med disse erfaringene begynte jeg å lure på hvordan jeg kunne skape en forskjell.

Fant min egen måte å ha mest mulig impact
Med en praktikantstilling hos FN fikk jeg, som så mange andre innenfor bistandssektoren, inntrykket av at metoden var å bygge min CV med flere praktikantstillinger, mer utdanning, lære flere språk, og opparbeide erfaring for siden å kunne søke jobb innenfor dette systemet.

Etterhvert som jeg ble eldre innså jeg at det å løpe denne mølla ikke var noe som gjorde meg lykkelig. Og til en viss grad innså jeg at det å jobbe for et såpass stort organ, ikke ville skape like mye ”impact” som jeg potensielt kunne ha gjort ved å starte en egen organisasjon.

I september 2016, startet min co-founder Cecilie Kjeldsberg (som også hadde løpt denne mølla uten å finne lykken) og jeg organisasjonen Better Living.

IMG_9878
Foto Better Living Project ved Rune Tveit, redigert av Natalie Lorentzen.

Navnet Better Living gjenspeiler troen på at alle mennesker har et iboende talent som ikke blir virkeliggjort på grunn av manglende muligheter. Kvinner og barn, særlig i mellom og lav inntektsland påvirkes av dette fordi de ikke blir høyt nok prioritert når det kommer til ressursfordeling. De nye bærekrafts-målene til FN (SDG5) har som mål å oppnå full likestilling og styrke jenter og kvinners stilling i samfunnet innen 2030. Dette er noe vi ønsker å kunne bidra til å realisere.

Les også Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli selvstendige så de kan ta vare på seg selv.

Vårt mål innen 2023 er derfor å kunne tilby 30 kvinner i Sujata, et lite landsbysamfunn utenfor Bodhgaya, i den Nord Indiske delstaten Bihar, trening i tekstil arbeid, en anstendig jobb som tekstilarbeider med levedyktig lønn og et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Når kvinner får bestemme over sin egen inntekt, kan deres evne til å være med på å ta avgjørelser i husholdningen og i lokalsamfunnet styrkes.

Jeg ble kjent med landsbyen Sujata i 2016, da jeg reiste aleine som backpacker til India. Her startet jeg raskt å sette pris på alle de hardtarbeidende personlighetene, deres historier, og evnen til å vise samhold. En av de første personene jeg ble kjent med i Bodhgaya var Pankaj, en lokal ressursperson som var i ferd med å bygge en egen skole for barna i landsbyen.

Les også en sosial entreprenørs reise 

Pankaj hadde startet en lokal Trust (landsbyorganisasjon) sammen med to venner, mens han fremdeles var i tenårene. Drømmen hans var å bygge et gjestehus som kunne hoste backpackere som meg selv, for å generer nok inntekt til å drive skolen og et tekstilprosjekt for lokale kvinner. Han nevnte at de så etter en samarbeidspartner, som kunne bistå i å få et slikt prosjekt på beina.

Foto Better Living Project ved Rune Tveit, redigert av Natalie Lorentzen.
Foto Better Living Project ved Rune Tveit, redigert av Natalie Lorentzen.

Å finne vår vei for å bidra mest mulig

Ettersom jeg er fra Norge, og har en bakgrunn innenfor utviklingsstudier tenkte jeg at her kan jeg bidra til noe positivt. Med dette dro jeg hjem til Norge med en idé og et navn til organisasjon. Vel hjemme pitchet jeg dette til min kollega og co-founder Cecilie som ble med å starte opp prosjektet. Så tok jeg en Mastergrad for å tilegne kunnskapen som trengtes. Fra høsten 2017 bestemte Cecilie og jeg oss for at vi skulle konkretisere mer, og heller fokusere på et tekstilt prosjekt for kvinner. Ettersom det var her vi følte at vårt bidrag ville ha høyest effekt.

Så tilbake til spørsmålet jeg stilte i begynnelsen:

Hvorfor bør du bli sosial entreprenør?

Finn din egen vei; start noe selv
Det er nok av sosiale prosjekter å ta av der ute. I et så skiftende jobb marked som i dag, måles du på tross av det normen sier, ikke basert på hvilken utdanning du har, men graden av ferdigheter (skillsett) du har opparbeidet deg over tid. Du trenger ikke nødvendigvis å skaffe deg en ni til fire jobb, dersom du føler at du kan bidra til noe større! Har du spørsmålet i dag, vil du finne svarene i morgen. Det som startet som en helt annen idé for vår del, ble raskt konkretisert til et mye mer håndfast prosjekt så fort vi fikk på plass en mentor og startet utformingen av vår businessplan.

Dersom du har en tanke om å starte noe eget er mitt råd til deg enkelt: få det ned på papir! Finn et sosialt problem, konkretiser dilemmaet, og skaff deg et team som holder motivasjonen oppe. Selv om det å starte opp noe eget er økonomisk ustabilt de første årene, fram til driften stabiliserer seg, finnes det lite som er såpass givende. Etter at jeg kom hjem fra India har jeg følt på et innhold og mening i min hverdag som jeg aldri har opplevd maken til før!

Vi i Better Living skal være en aktør som oppmuntrer og bygger opp under sosialt engasjement. Fram til september vil vi igangsette ulike innsamlings kampanjer som gjør at vi når målet med å skape arbeidsplasser for kvinner i Sujata.

Kunne du tenke deg å bli en del av vårt fundraising team? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt oss via: info@betterlivingprojects.org

Sammen skaper vi muligheter!

Vil du vite mer? Sjekk ut arrangementet til Better Livings Projects her.


TEKSTFORFATTEREN
Rune Tveit
Co-Founder og Prosjekt Koordinator ved Better Living Projects
@Betterlivingprojects  på Facebook
@Betterlivingprojects på Instagram
Hjemmesiden finner du her

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om entreprenørskap, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Møt Lisa Uhlen: inspirerende up and coming artist med go-getter attitude!

Det er helt magisk å se hva en kan få til når man først har bestemt seg for noe, synes skuespiller og artist Lisa Uhlen.

– Vi mennesker er i stand til å gjøre så mye mer enn vi tror, sier hun.  

Samtidig som Lisa  er på sin første Norgesturné med musikken sin, snakker Flyt Frem med henne om hvordan hun har gjort sin drøm til virkelighet og håpet om at hennes nye singel kan gi lytterne støtte og inspirasjon i kampen mot urettferdighet.

Turneen startet i Oslo og ender i Ålesund, hvor hun vokste opp. Ikke bare synger og skriver hun sine egne låter, hun står også på teaterscener og på film og tv lerretet. Du kjenner henne kanskje fra den norske filmen Pornopung, Børning 2 eller den nye storsatsningen til NRK som har premiere i disse dager: Heimebane.

Tok tak selv for at drømmen skulle bli virkelighet
Forrige sommer hadde Lisa et vendepunkt. Musikk og underholdning er noe hun har holdt på med i mange år. Det begynte tidlig med band i ungdomsårene, musikklinja på videregående, folkehøgskole med musikk og teater og utdanning i musikkteater.

Jeg har jobbet med min egen musikk siden 2015, men jeg følte at det gikk litt sakte, og det var mange ting jeg drømte om, men som jeg ikke fikk til. Jeg visste ikke helt «hvordan» og kom derfor ikke videre. Så kom sommeren og da var det som om jeg plutselig våknet litt opp fra tilværelsen min, og tenkte:

«Hva i all verden er det jeg går og venter på? Ingen kommer til å gi meg de tingene jeg ønsker meg! Hvis jeg vil gjøre dette, må jeg gå all in og fikse det selv,  forteller Lisa.

Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs
Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs

Og fikse det selv det gjorde hun. Beskjedenheten og ærefrykten ble lagt til side og hun kontaktet PR byrået som hun i flere år hadde ønsket å jobbe med. Til hennes store glede landet hun en avtale med dem. En produsent ble engasjert og låter som hadde ligget på lur ble laget, et liveshow skapt og dansere kontaktet. Etter flere uker med mailer og ringing nådde hun endelig målet sitt: en Norgesturné på 6 konserter.

– Å jobbe som musiker krever veldig mye tid og jeg har valgt bort flere andre prosjekter og muligheter, veldig mange sosiale invitasjoner og spart alle pengene mine til dette, men man må satse for å vinne! meddeler Lisa.  Nå som turneen endelig er igang og jeg reiser rundt med mitt eget show med helt nye, fete låter og fire rågode dansere, kjenner jeg på hele meg at det er verdt det!

Ut med det gamle
Visjonen for musikken hennes er å fortelle historier som lytteren kan drømme seg bort i, finne støtte i eller kjenne seg igjen i. 9. mars slipper hun den nye singelen ”Out With The Old” som hun sier er hennes bidrag i kampen mot urettferdighet. Hun håper at folk kan finne støtte og inspirasjon i kampen for rettferdighet.

– Jeg synes selv det kan være godt når noen tør å gå i front med et sterkt budskap, og jeg håper låta mi kan gi lytterne styrke og en følelse av samhold, deler Lisa.

Singelen, som handler om å sette ned foten og si klart og tydelig ifra om at ”nå er det nok. Jeg krever forandring”, er preget av kampanjer som #metoo og #stilleforopptak, som Lisa selv var med å markere. Hun var en av de 250 kvinnelige skuespillerne som leste opp historier fra #stilleforopptak for en fullsatt sal på Nationaltheaterets hovedscene i desember 2016.

– Jeg kjente på hele kroppen hvor mye det betydde for meg at vi sto samlet og hadde styrke i hverandre. Jeg ble rett og slett helt rørt av dette samholdet. I tillegg har jeg kjent på et dypt sinne når jeg har hørt historiene som ligger bak kampanjene, deler Lisa.

Frykten får være med på ferden, men får ikke ta avgjørelsene
Lisa, som håper at hun i tekstene sine har satt gode ord på ting folk kan kjenne seg igjen i, har på inspirerende vis funnet styrken i seg selv til å stå på for å være der hun er i dag. Med Flyt Frem deler hun at det viktigste hun oppdaget er at ingenting er farlig.

Selvfølgelig er det skummelt å arrangere en konsert eller sende sin egen låt til produksjon, men skummelt er ikke det sammen som farlig. Frykten kommer alltid til å dukke opp hos meg når jeg begir meg ut på nye veier, og jeg har akseptert at den er der – den får være med på ferden, men den får ikke påvirke noen av avgjørelsene jeg tar.

-Jeg tenker ofte «Hva er det verste som kan skje? At jeg får nei? Vel, ok! Da prøver jeg bare på nytt!» Husk på at J.K. Rowling fikk tolv refusjoner da hun ville gi ut Harry Potter. Det blir jeg skikkelig gira av å tenke på!

Lisa sine tips for hvordan du kan utfordre deg selv på en god måte er å forstå at ting ikke er så farlig, samtidig som du aksepterer frykten og forstår hvor lite viktig frykten egentlig er. Folk er i stand til å få til mye mer enn man selv tror.   

– Har du noe du har lyst til? GJØR DET! Vet du ikke hvordan? Finn ut hvordan! Fikk du det ikke til? Prøv igjen! oppfordrer Lisa.

Les også: Møt EHI: RnB stjerneskudd debuterer med personlig låt!

Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs
Lisa Uhlen. Foto: Ida Toldnæs


Tre ting Lisa er takknemlig for:
Jeg er veldig takknemlig for mye, og det er vanskelig å velge bare tre ting. Det første er i hvert fall, uten tvil, familien min – de er verdens beste, og det aller viktigste for meg! Jeg er veldig glad for at jeg bor i Norge i dag og har så mange muligheter. Det tenker jeg ofte på, og jeg føler meg skikkelig heldig. At jeg får lov til å bidra med mitt i håp om å inspirere andre, det føles skikkelig godt og viktig!

Favoritt sang? Jeg har vært skikkelig hekta på Amanda Delara og MØ i det siste! Det er i hvert fall favorittartistene for øyeblikket.

Boken alle må lese? Engler over Georgia og On Chesil Beach! De er fantastiske!

Du finner henne på sosiale media:

Vil du høre musikken sjekk Lisa Uhlen ut på Spotify.
Instagram: @Lisa Uhlen
Facebook: Lisa Uhlen
Hjemmeside: https://www.lisauhlen.com

Norgesturneen:
1. mars: Hvaskjer, Oslo
9. mars: Sjøboden, Mandal
10. mars: Bakkaåno, Sokndal
17. mars: Vike-Petterløda, Gursken
23. mars: Bastard Bar, Tromsø
31. mars: Terminalen, Ålesund


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Flåte
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om musikk, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Opplysning om kvinners opplevelser

[dropcap]Basert på intervjuer med forskjellige kvinner med ulike aldre og bakgrunner har Stine Sandnes (28) laget 14 monologer som er kjent som Kvinnemonologene. Forestillingene som både kan få til le eller gråte tar opp temaer som oppvekst, tilhørighet, identitet, mobbing, utenforskap, seksuell trakassering, rasisme, fysisk og psykisk vold i nære relasjoner og kjønn.

– Jeg håper og tror at uansett hvilken bakgrunn og kjønnsidentitet man har, så vil man kunne kjenne seg igjen i mange av monologene, og kanskje få noen «a-ha» opplevelser. Jeg ønsker også å vise at kvinner i Norge fortsatt møter på mange utfordringer som vi kanskje ikke alltid tenker så mye over, siden vi på en måte burde være takknemlige for at vi tross alt lever i et av verdens mest likestilte land, deler Stine med Flyt Frem.

Kvinnemonlogene som ble satt fremvist til fullsatt sal flere ganger og ekstra forestillinger på Chateu Neuf i Oslo kan være en oppvekker for noen, mens andre kjenner seg igjen i en monolog.

– Jeg håper at de som er eller har vært i en situasjon som ligner den monologen som blir fremført skal tenke:

«shit, det er jo meg, så deilig å få en annerkjennelse for den jeg er», mens andre som ikke har kjennskap til det kan tenke «shit, det hadde jeg ikke tenkt på før» og slik være med på å bygge broer mellom mennesker, og bidra at folk kan se at vi tross alt har mer til felles enn vi tror, meddeler Stine.

Kvinnemonologene. Foto: privat
Kvinnemonologene. Foto: privat

Belyser urettferdighet
Urettferdighet inspirerer Stine til å ta tak å gjøre noe ved å sette ord på opplevelsene til kvinner og formidle disse til et publikum.

– jeg hater virkelig at kvinner og menn ikke enda er likestilte i Norge. Man kan si at vi til en viss grad er likestilte overfor loven, men vi er ikke likestilte i hodene våre. Og her mener jeg det er ting som er negativt både overfor kvinner og menn, deler regissøren av Kvinnemonologene.

Videre påpeker hun at det oftere er kvinner som får foreldreretten etter ett brudd.

Stine har et håp om at stykke kan inspirere til viktige samtaler blant de som har sett stykket som tar opp flere temaer om urettferdighet som foregår i Norge.

– Vi ser også at omtrent 10 000 kvinner voldtas hvert år i Norge. I Kristiansand by bor det 80 000 mennesker. Det vil si at det er det samme som at hele Kristiansand by skulle blitt voldtatt på 8 år. Det er ganske grotesk når man ser det på den måten, deler Stine.

– Hva er det med kulturen vår som tilrettelegger for så mye voldtekt? Jeg føler det er et spørsmål som knapt stilles i Norge, fortsetter forfatteren.

Å være for likestilling er ikke det samme som å hate menn
Det at folk gjerne lever i sine egne bobler inspirerte Stine til å skrive Kvinnemonologene. Idèen kom til henne mens hun satt på Blindern på Universitetet i Oslo sammen med en venninne, Karoline Cortez Guddal i mai 2017.

– De som bor i Oslo er kanskje ikke klar over at mange i Norge har en hverdag preget av et menighetsliv og Jesus, de som har normalhøyde tenker kanskje ikke så mye på hvordan det er å være høy kvinne, de som er hvite nordmenn tenker kanskje ikke på hvordan det er å leve i Norge med et afrikansk opphav, deler Stine.

Engasjerte Stine vet også å holde på work-life balance for å bevare energien noe som i perioder kan bety at hun heller prioriterer å slappe av hjemme enn å være med på sosiale arrangementer.

Stine håper at folk forstår at det å være feminist, altså for kvinners rettigheter, ikke er det samme som å hate menn.

– Med feminisme så menes jo faktisk bare at man anerkjenner at det historisk sett har vært en skjevhet mellom kjønnene og at man ønsker at både kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter i livet.

Stine Sandnes.Good to know and things you can do

Med Flyt Frem deler Stine nyttige ting å vite om likestilling og tips for hvordan man kan bidra positivt:

Hva er 3 ting som folk burde vite om dette temaet?

  1. Vi er ikke løsrevet fra historien. Det som skjedde for 100 år siden påvirker oss den dag i dag. Det samme gjør klasse, kjønn og kulturellbakgrunn.
  2. Sexisme og rasisme er del av en større struktur som er til fordel for noen få, men ødeleggende for de fleste.
  3. Frihet og likhet er ikke som en kake som man får mindre av om mann deler. Menn fikk ikke stemme mindre bare fordi kvinner også fikk stemmerett. De rike i Norge fikk det ikke dårligere av at middelklassen vokste osv.

Hva er 3 ting som andre folk kan gjøre for å bidra positivt til dette?

  1. Her må jeg begynne med å sitere Hardvard økonomen Cladua Goldin som jeg synes har et godt poeng. Menn burde ha lyst på hva kvinner har lyst på. Hvis menn hadde hatt lyst til å ta mer ansvar i hjemmet, så ville arbeidssteder vært strukturert annerledes, og menn og kvinner ville fått likere behandling og lønn på arbeidsmarked. Jeg synes også det er veldig fint at det er flere menn som kjemper for delt samværsrett med barna sine.
  2. Jeg har følt en tendens til at flere kvinner er mere positivt innstilt til hverandre enn det de var før og at vi er flinkere til å heie hverandre frem. Men jeg tror vi kan bli enda flinkere som kvinner til å anerkjenne hverandre. Dette vil derimot ikke si at vi helt blindt skal støtte hverandre. Det vil også si at vi tar hverandre seriøst og gir konstruktive tilbakemeldinger slik at vi har mulighet til å forbedre oss.
  3. En tredje ting er at folk må bli enda flinkere til å si i fra når de hører andre si negative ting om andre. Enten det gjelder at en mann som viser såkalte feminine karaktertrekk blir latterliggjort, at damer blir snakket om som objekter eller at man hører folk si rasistiske ting. Ofte er det forkledd som vitser eller kanskje noe velmenende fra søsken, foreldre eller kanskje kollegaer. Det kan være ubehagelig å si i fra, men det er enda mer ubehagelig for de som blir faktisk blir utsatt for sexisme eller rasisme.

Favoritt sang?
Tir n`a Noir – Vamp
Bok anbefaling?
Ravneringene av Siri Pettersen og Nemi- bladet av Lise Myhre.

Til forfatterens store glede skal kvinnemonologene skal bli satt opp ved Teateret i Kristiansand i mai med planlagt premiere 11 mai 2018.

 

Du finner henne på sosiale media:
Instagram: @Stinesandness
Facebook: Kvinnemonologene
Vero: Stine Sandnes

 


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Flåte
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om kultur, likestilling eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Hva inspirerer deg?

Vi trenger alle litt inspirasjon og motivasjon i blant.

Tips oss. 
Kjenner du noen som inspirerer? En skaper? En hverdagshelt? Noen som gjør noe for nabolaget sitt, miljøet, andre mennesker, en sak? Noen som tørr heve stemmen sin om noe de brenner for? Noen som skaper løsninger? Den gode vennen som bryr seg om de rundt seg?
Har du lyst til å skrive om positive saker?
Send mail til Flytfrem@gmail.com

Vær en del av Flyt Frem – bli en insider som en del av Facebook gruppen vår og vær med å sett agendaen!

Møt: One woman gründeren av CleanCup

– Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert

deler grunnleggeren av CleanCup med Flyt Frem. Lene Elisabeth Eide (22) tenker litt som Pippi Langstrømpe og hadde troen på seg selv da hun startet egen bedrift for å selge mensenkopper etter at hun fant ut at det er genialt.

– Aldri mer bleket og bearbeidet bomull inn i kroppen, og så vanvittig mye mindre avfall man generer! Rett og slett utrolig mye mer bærekraftig, sunnere og mer praktisk. Jeg ønsket, og ønsker, å bidra til at dette blir et reelt alternativ til bind og tamponger for alle jenter, deler Lene.

Idèen fikk hun mens hun snakket med kjæresten om mensenkopp.

– Er det én ting jeg kunne solgt, så er det menskopp! Sa Lene mens hun skrøt om menskopp til kjæresten sin.
– Så gjør det da, svarte kjæresten.

CleanCup drives som et “one woman show” noe som betyr at Lene får utfordret seg og beveget seg utenfor sin egen komfortsone i å bygge opp en helt ny bedrift og merkevare fra starten. Dette synes hun er både spennende, lærerikt og gøy. Samtidig som at hun setter stor pris på å lære noe nytt hver dag håper hun å gjøre dagene med mensen som hvilken som helst annen dag.

– Med CleanCup håper jeg å gjøre dagene med mensen mer bekymringsfrie og fleksible, slik at kundene mine kan rocke hverdagen som normalt!

Ønsket om å gjøre noe betydningsfult
Jenter går glipp av mye skole, eller at de slutter helt når de får mensen i land som India, Uganda og Kenya. Dette ville Lene gjøre noe med. CleanCups started med et ønske om å gjøre noe betydningsfullt. Bedriften som startet september 2017 selger menskopper i Norge samtidig som at CleanCups er med på å øke tilgangen til menskopper for jenter i utlandet. Donasjoner av CleanCups bidrar til at jenter I utviklingsland får fullføre skolegangen deler Lene.

Det er ikke bare i andre land at mensen er stigmatisert og påvirker mensenhverdagen til kvinner. Det påvirker også hverdagen til kvinner i Norge.

Lene Elisabeth Eide, grunnlegger av CleanCup.
Lene Elisabeth Eide, grunnlegger av CleanCup. Foto: Mats Bakken

Mensen: en kampsak
Lene håper at CleanCup kan bidra til å normalisere mensen og bryte den barrieren vi har for å snakke mensen. Mensen har nesten blitt en kampsak for henne og gjennom driften av Cleancups.
– Er det én ting jeg har lært av å drive CleanCup, så er det at jenter har mye på hjertet om mensen, men er vant til at det er litt tabu å snakke om. Hvorfor er det (fortsatt) sånn når halvparten av befolkningen menstruerer?

Mensen er tross alt en normal funksjon hos halvparten av befolkningen deler Lene.

– Jeg tror åpenhet starter med åpenhet, for når jeg er åpen, så kommer flere til meg med sine tanker og bekymringer. Vil gjerne slå et slag for mer åpenhet og mindre tabu rundt mens. Mensen er verken for ekkelt, unormalt eller rart til å snakke om!

Hva er 3 ting som du ønsker at alle vet om menskopp?

  1. Først og fremst skulle jeg jo ønske alle visste at det fantes!
  2. Det er lettere å bruke enn mange tror.
  3. Bytter man til kopp, sparer man miljøet for vanvittig mye avfall.


Life – work balance som gründer
Det hele balanserer hun med å være fulltidsstudent og ansatt i et markedsføringsbyrå. Kalender og planleggingsverktøy er hyppig brukt for å ha oversikt over frister og avtaler. Samtidig er prioritering viktig.
– Det som er viktig for meg er å fokusere på de tingene jeg rekker å gjøre, heller enn tingene jeg ikke rekker! Det gir meg en følelse av mestring og kontroll, selv om jeg ikke har tid til alt.

Hva er ditt tips til andre som ønsker å sette en drøm ut i live?
Go for it! Start med en MVP (minimum viable product) for å se hvordan markedet tar i mot løsningen din, og kjør på. Jeg tror vi er for redde for å feile, så tenker at nøkkelen rett og slett er å prøve.

Hva er tre ting du er mest takknemlig for i dag?
At det endelig har blitt vår i Oslo er vel kanskje det jeg er mest takknemlig for akkurat nå! Jeg er også veldig takknemlig for alle (kjente og ukjente) som heier på meg og CleanCup. Til sist er jeg utrolig glad for å være del av Jentesjef-nettverket, som består av helt rå, ambisiøse, dyktige damer som hjelper hverandre opp og frem, de inspirerer meg.

Favorittsang?
Det varierer hver dag, i dag liker jeg Two High av Moon Taxi.

Boken alle må lese?
Jeg er veldig glad i Balansekunst av Rohinton Mistry.

Du finner Lene og CleanCups på sosiale media:
Nettside: ​https://cleancup.no/
@CleanCup@CleanCup på Instagram
CleanCup på Facebook

 


TEKSTFORFATTEREN
Kathrine Flåte

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Møt Rex: rapperen bak sommerens feelgood låt

Kjærligheten min for musikk er ubeskrivelig stor, jeg elsker å lage musikk og ikke minst å høre på og nyte musikk. Jeg tror det er grunnen til at jeg har kommet der jeg er i dag,” deler Rex Ajieh som nylig slapp sin nye låt High.

Den fengende låten som features Admiral P gir en feel-good sommerfølelse med rytmer som gjør at du har lyst til å danse.
– Teksten handler om den søte kjærligheten man ikke får nok av, forklarer Rex (27) med håp om at låten kan glede andre.

Musikken ble tidlig en del av livet
Rex vokste opp i en musikkelskende familie i Lagos, Nigeria. Allerede som syvåring opptrådte han for publikum i bursdager og arrangementer. I 2001 flyttet han til Norge for å bli gjenforent med sin far. Her hang han på ungdomsklubben og fortsatt med musikken. Siden den gang har han gått fra å være en undergrunn-rapper til å signere med plateselskap.

Nå har Rex visjon om at musikken hans blir spredt ut til alle verdensdeler og kan bidra positivt i livene til andre mennesker, deler han entusiastisk med Flyt Frem.

Fokus på oppturer og målrettet jobbing
Rapper, singer, songwriter Rex som er utdanner sykepleier har jobbet hardt for å være der han er i dag. Da har det hjelpt å være bestemt.

– Jeg er veldig bestemt som person, så når jeg først bestemmer meg for noe så gjør jeg det 100%. Veien har ikke alltid vært lett nei, det å jobbe med musikk har kostet meg mye både på privaten og profesjonelt. Jeg har måttet ofre mye på veien (venner, familie, fritid, utdanning, jobb) og det har vært mye oppturer og nedturer. Personlig velger jeg å fokusere på oppturene og jobbe hardt og målrettet, deler Rex. 

Musikken betyr mye for Rex og det har alltid gjort at han har funnet viljestyrken til å dedikere seg til musikken.

– Man lærer mye om seg selv når man møter motgang. Det har vært tilfeller der jeg har villet slutte å holde på med musikk fordi ingenting ga mening og jeg så ikke noe resultat i alt arbeidet som legges ned. Men så betyr musikk så utrolig mye for meg så på en eller annen måte har jeg alltid klart å få opp viljestyrken og fortsette. Det hjelper å se positivt på ting, prøve ihvertfall selv om det ikke alltid er like lett. For det blir nemlig ikke lettere, du blir bare sterkere.

Rex deler også tips for hvordan du kan utfordre deg selv på en god måte:

– Prøve ting som er utenfor komfort sonen. Det trenger ikke være store ting heller, også hjelper det hvis det er ting som er morsomt og gøy!

Artisten Rex. Foto av Brian Kdeneh
Artisten Rex. Foto av Brian Kdeneh

Hva er det som inspirerer deg mest nå om dagen?
– Jeg har reist en del det siste året, det å se og oppleve andre land og kulturer er en stor inspirasjons kilde for meg. Reising og musikk! Mange bra artister og låter om dagen.

Hva er tre ting du er mest takknemlig for idag?
– Livet, familie og mat

Favoritt sang?
– Jay- z – Song Cry

Boken alle må lese?
– The 50th law

Du finner han på sosiale media:
Vil du høre musikken hans sjekk ut Spotify
Instagram: @rexofficial
Facebook: @RexOfficial
Nettside: http://rexofficial.com

 


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem 

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om musikk, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Møt Khalid: teamleder i flyktninghjelpen i Jordan

Nå har du muligheten til å få vite mer om hvordan det er å jobbe med unge på flukt. Khalid Flieh er temleader for Flyktninghjelpens program for ungdom og unge voksne i Jordan. I de to videobloggene under får du innsikt i hans hverdag – enjoy !

Videoer er republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.

Oppvekst

 

Møt å bli inspirert av de to andre bloggerne for Flyktninghjelpen; Eden fra Eritrea og Abdullah fra Syria !

 

For å lese mer eller engasjere deg for ungdom på flukt besøk weareyouth.no


TEKSTFORFATTEREN

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.
Facebook: Flyktninghjelpen
Instagram: @nrc_flyktninghjelpen



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om flyktninger, migrasjon,  samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Fashion Revolution: hvordan du kan bidra til en mer rettferdig moteindustri!

[dropcap]Tekstilfabrikken Rana Plaza kollapset i Bangladesh i 2013. Dette ble starten på Fashion Revolution Day. Markeringen minner om viktigheten og ansvaret produsenter har for trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle ansatte. 

Du kan også bruke stemmen din for å endre moteindustrien. 

De ansatte ville ikke gå inn i fabrikken 24. april 2013 fordi det var tydelige sprekker i veggene på det åtte etasje høye bygget. Lederne lyttet ikke til hva arbeiderne som lager klær for internasjonale merker sa. Litt før klokken 9 begynte gulvene å forsvinne og arbeiderne falt med de. Det tok mindre enn 90 sekunder for Rana Plaza å kollapse skriver the Guardian. 1138 tekstilarbeidere døde og minst 2500 ble skadet da fabrikken kollapset.

Siden 2014 har dagen blitt markert som Fashion Revolution Day. Carry Somers grunnla Fashion Revolution Week. I 2016 tok Karoline Hestnes, medeier av Oslos første 2nd hand og vintage marked, The Fashion Archives, over som landkoordinator for Fashion Revolution Norge.

To minutter av en tekstilarbeiders liv

Fashion Revolution gjelder alle som bruker klær

Fashion Revolution Day engasjerer mennesker over hele verden som ønsker det samme: – Vi vil ha en rettferdig og ren mote- og tekstilindustri, deler Fashion Revolution Norge landkoordinator Karoline Hestnes med Flyt Frem.

KarolineHestnes_Cropped2
Fashion Revolution Norge landkoordinator Karoline Hestnes.

Verken mennesker eller planeten skal bli utnyttet på en urettferdig måte fortsetter hun.

– Det vil si at forbruk må kraftig ned og at tekstilarbeiderne i produksjonsland må få økt lønn og tryggere arbeidsforhold selv om de eksporterer færre varer til vesten. Disse varene må også ha god kvalitet og være laget av tekstiler som ikke bruker for mye ressurser eller som ikke er nedbrytbare.

Sammen kan vi få større gjennomslagskraft for en rettferdig og ren mote-og tekstilindustri.

Bruk #WhoMadeMyClothes? i sosiale media for å støtte en mer åpen og ærlig verdikjede i den globale moteindustrien, og fortsette den langsiktig endringen som må på plass for alle i verdikjeden oppfordrer Karoline.

– Alt fra designere, moteikoner, high-end butikker, bommullsdyrkere, fabrikkarbeidere, til akademikere, til media og individuelle forbukere kan bidra på sin måte, en enkel måte å påvirke industrien og dine medmennesker på vil være å ta ett bilde av et av dine klesplagg med innsiden/ merkelappen ut, poste bildet i dine Sosiale Medie kanaler og tagge med emneknaggene #WhoMadeMyClothes?

Fashrev_2018_presentation_9

Shopping-time out for å inspirere til mindre forbruk
Karoline har alltid vært opptatt av miljø og rettferdighet. Dette tok hun med seg inn i motebransjen utdannet som Makeupartist som jobbet seg opp og frem som stylist og så moteredaktør. Mens hun var moteredaktør gikk hun foran som et godt eksempel og fortalte om sitt første shopping time-out som varte i fem måneder i 2008.

– Timeouten bidro til at jeg la om mine shoppevaner og jeg innså helt klart at jeg trenger rett og slett ikke så mye klær. Jeg føler også at jeg sparer både tid og krefter ved å slippe «stresset» med å «måtte» kjøpe noe nytt hele tiden. Jeg har også blitt mye flinkere til å være kreativ med det jeg har i garderoben fra før og lar det omtrent gå sport i å kombinere tøy og smykker på nye måter. Dessuten er jeg glad i å bruke en kul farge på leppene eller øyeskyggen for å gi antrekket litt edge.

#FashionRevolutionNorway

I 2011 flyttet Karoline til Nepal for å jobbe for designeren Leila Hafzi. Få år senere startet hun opp slow fashion merket, A/BARENESS med produksjon i Nepal og gi-tilbake-prosjektet #CoolKidsNeedCleanWater. Det var der hun først ble en del av Fashion Revolution som SoMe- manager i Nepal frem til hun flyttet tilbake til Norge i 2015.

– Jeg har vært aktiv både her og der siden. Det er vel blitt en slags livsstil. Tidligere kalte jeg ikke meg selv for en aktivist, men det er helt klart det jeg har blitt!

Nå fortsetter Karoline å bidra til inspirere til slow fashion, en mer rettferdig moteindustri ved å spre ordet om Fashion Revolution til alle hun kjenner i bransjen og de som er interessert.

Hva er 3 ting som du ønsker at alle vet om dette temaet?

Fashrev_2018_presentation_1201. At alle tekstiler som ikke er laget av bomull, ull eller silke, er syntetiske og avgir miljøskadelige fibre hver gang du vasker det. 1 plagg avgir ca 100 000 fibre pr klesvask og mesteparten av dette havner i havet!

2. Hva slags kosmetikk og hvor mye vaskemiddel du bruker spiller også en stor rolle. De fleste bruker mer vaskemiddel en man trenger. Her kan man spare både penger og miljøet. Styr unna alt med mikroperler, både i tannkrem og peelingprodukter da disse ofte inneholder plast.

3. At hvert eneste lille bidrag til endring utgjør en forskjell. Many drops makes migthy (clean) ocean!

5 ting du selv kan gjøre for å bidra positivt:

#Haulternative

 

Karoline kom med flere tips for hva du kan gjøre selv. 

  1. Bruk de klærne du kjøper og vask de så sjelden som mulig for at de skal holde seg fine og fragi seg minst mulig fibre, samt at vi bruker minst mulig vaskemiddel og energi som vann og strøm i vaskeprosessen. Velg øko-programmet på maskina di og luft klær som er laget av ull, bomull eller silke. Jeansen din kan du legge i en pose i fryseren for å «rense»den for bakterier istedet for å gå i maskina.
  2. Reparer eller dekorer de tingene du har fra før får å gi de lengre levetid. Sjekk ut #Haulternative hashtaggen på IG og YouTube for inspo!
  3. Shop mindre! Bytt, lei klær fra f.eks Fjong.co eller So Borrowed. Når du handler, shop lokalt eller fra mindre merker i Slow Fashion segmenget eller gå for 2ndnhand og vintage.
    Fashrev_2018_presentation_97
  4. Resirkuler absolutt alt av tekstilavfall, utslitte sko, gamle, ødelagte smykker ved å levere de till f.eks Fretex. Alt fra merkelappen som du klipper av, til en tråd som røyk. Ha en egen pose til dette stående slik at det blir enklere å samle det sammen og levere videre.
  5. Bry deg om hvor tingene du kjøper kommer fra. Jeg lover at.hvis du kjenner mer til historien og menneskene bak designet og håndverket  så føles det plutselig mye bedre å ha det på seg og ikke minst blir en også mer glad i og knytter seg til disse plaggene og sjansen for at du tar bedre vare på de fordi du bryr deg øker betraktelig #LovedClothesLast

Muligheter for å bidra enda mer til slow fashion:
Karoline tipset om mulighet for å være frivillig under Fashion Revolution eller #FashionforOcean på Passion for Ocean festivalen i august 2018.
A/BARENESS trenger en intern som vil ha praksis med visuell kommunikasjon og merkevarebygging: send mail til karoline@abareness.com for om dette er av interesse for deg.

Du finner Karoline på sosiale media:
@abarenesskaroline
@FashRevNorway
@abarenessfashion
@thefashionarchivesoslo

 


TEKSTFORFATTEREN
Kathrine Flåte

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Møt Eden: eritreisk flyktning i Ethiopia

[dropcap]Hei, jeg heter Eden. Jeg er 20 år gammel og har nettopp tatt eksamen for å bli kokk. For ett år siden flyktet jeg fra hjemlandet mitt Eritrea. Jeg flyktet fordi det ikke finnes noen fremtid for ungdom der.

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.

Det er nesten ikke jobber, vi får ikke ta utdanning og vi har ikke frihet. Nå bor jeg i en flyktningleir i Etiopia, men jeg har ingen planer om å bli her. Jeg drømmer om å drive en restaurant en dag – helst i Europa.
Forlate Eritrea 
På flukt fra Eritrea

Tiår med konflikt og tørke har drevet enormt mange mennesker på flukt fra Eritrea. Landet har en voksende befolkning av unge, og det er de som blir drevet på flukt.

De mangler utdanning, får ikke tak i arbeid og risikerer å bli kalt inn til en obligatorisk militærtjeneste for staten på ubestemt tid.

Mange ønsker å flykte fra landet og krysser grensen over til nabolandet Etiopia. Etter Uganda er Etiopia det landet i Afrika som har tatt imot flest flyktninger de siste årene.

Les også om Abdullah, 20 år gammel syrisk flyktning i Jordan. 

Etiopia er også rammet av politiske og etniske konflikter, tørke, flom og fattigdom. Mange eritreiske flyktninger i Etiopia ønsker ikke å bli i landet og forsøker å reise videre til Europa via farlige migrasjonsruter gjennom Sudan, Libya og over Middelhavet.

Kilde: flyktninghjelpen

 

For å lese mer eller engasjere deg for ungdom på flukt besøk weareyouth.no

 


TEKSTFORFATTEREN

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.
Facebook: Flyktninghjelpen
Instagram: @nrc_flyktninghjelpen



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om flyktninger, migrasjon,  samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Kvifor er media så opptatt av det dystre? La oss heller lese om heltane!

«Vi bør leite etter dei som har klart å endre verda til det betre, og gje merksemda til dei», skriv Astrid Underlid for Framtida.no. 

Kvifor er konflikt og negativitet så populært i media? Kvifor blir det skrive så mykje om at Stortinget er ein barnehage; og så lite om at 17 millionar vart samla inn til Leger utan grenser i protest? 17 millionar i Bjørnar Moxnes sitt namn, fordi han var den som turte å stå opp mot framandfrykt. 17 millionarkroner, berre på eit par dagar. 17 millionar for #mittfolk.

17 millionar for #eitvarmaresamfunn.

17 millionar for å hjelpe dei som treng det mest, noko folk flest er opptatt av. Folk flest er ikkje høgreekstremistar. Folk flest er vanlege folk.

Vanlege folk skriv kanskje ikkje i avisene, og går kanskje ikkje i tog, men vanlege folk vil at folk flest skal ha det bra. Og det viste denne innsamlingsaksjonen oss. Tar vi det innover oss? Eller har det gått oss hus forbi?

Korleis får vi folk til å handle?

Eg har alltid tenkt at media handlar om meir enn å oppdatere folk. Det handlar om meir enn å få folk til å tenke. Det handlar om å få folk til å handle. Om å få folk til å bry seg.

Å bidra i lokalsamfunnet med utgangspunkt i eigne interesser og evner. Det kan vere alt frå å rydde stranda for søppel til å vere frivillig på asylmottak. Moglegheitene er uendelege.

Det store spørsmålet blir då: Korleis får vi folk til å handle? Ein ting er sikkert: Om ein berre høyrer om kor den siste bomba smalt, om alt det triste, då blir ein nedtrykt og handlingslamma. Mange tenkjer nok at «Det er ikkje nokon vits å prøve, problema er så store og eg er så liten. Eg er berre ein person.»

For å unngå at dette skjer, må vi dele dei gode historiene. Visste du til dømes at solkraft nyleg har blitt den billegaste energiforma i fleire delar av verda?

At over 1,5 millionar frivillige planta 66 millionar tre på berre 12 timar i India i fjor? Søndag den 2. juli i 2017 skjedde dette, men stod det om det i norske aviser? Ikkje i stort omfang.

Å dele meir suksesshistorier, er ein ting som kan inspirere folk til å handle for rettferd. Men det er ikkje berre det som er problemet i dagens media. Eit anna problem er at vald får svært mykje merksemd.

Les også: Gjennomslag for den tause majoriteten 

Kvifor er vald så god PR?

RUF – Revolutionary United Front – er kjent som ein valdeleg opposisjon i den lange borgarkrigen i Sierra Leone på 90-talet. Men i utgangspunktet var RUF ein akademisk interesseorganisasjon med ikkje-valdelege, politiske mål. Dei vart ikkje høyrt, og dei fekk ikkje noko merksemd frå media. Då dei vart valdelege derimot, vart dei berømte over natta.

Slik kan det ikkje vere. Vi bør leite etter dei som har klart å endre verda til det betre, og gje merksemda til dei. Ikkje berre heltar frå fortida, som Mor Theresa, Ghandi og Martin Luther King. Levande heltar, heltar i notida.

Les også: Hvordan forhindre radikalisering? 

La oss skrive om heltane

La oss skrive om Naomi Wadler, ein 11-åring som haldt ein kraftfull tale for svarte kvinner og jenter som blir oversett, i March for Our Lives-markeringa i USA førre laurdag, 24. mars.

La oss skrive om Rita Nilsen, ei dame som var rusmisbrukar og no brukar all si tid på å å hjelpe andre rusmisbrukarar.

La oss skrive om Mikaila Ulmer, ein 11-åringing som starta ein suksessfull bedrift der ein stor del av overskotet går til å redde bier som er ein essensiell del av verdas økosystem. Denne idéen fekk ho då ho var fire år.

La oss skrive om søskenparet Hasan (15) og Shireen Zafar (13), som starta ein skule for gatebarn i Pakistan.

Dette er berre eit par døme. Lista er uendeleg.

La 2018 vere året der dei gode historiene går Norge rundt. La 2018 vere året der kvar og ein av oss står opp for ei sak vi bryr oss om, og deler den med andre. Det startar med deg, med oss alle.

La oss vise kvarandre at #eitvarmaresamfunn er rett rundt hjørnet.

 

Først publisert hos Framtida.no. Republisert på Flyt Frem med tillatelse.


TEKSTFORFATTEREN

Astrid Underlid
Student, Afrikastudier og skribent hos Framtida.no 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om unge stemmer, positive nyheter, hverdagshelter eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Svart renessanse: Oppblomstring av svart kreativitet globalt!

[dropcap]Nylig ble det kjent at amerikansk-ghanesiske designer Virgil Abloh blir ny sjefsdesigner i luksusmerket Louis Vuitton, den første svarte designeren i motehuset. Dette spranget i moteverdenen føyer seg inn i rekken av enorm suksess svart kreativitet har internasjonalt.

«Untitled» (1982) av afroamerikanske artist Jean-Michel Basquiat slo salgsrekorder i fjor, ved å bli solgt for over 110.5 millioner dollar. Tidligere samme år valgte britiske Vogue Edward Enniful som sin sjefsredaktør, den første svarte noensinne.

Indie-filmen Moonlight stakk av med den gjeveste Oscar-statuetten, Get Out endret synet på skrekkfilmer og hvordan sjangeren kan ha politiske undertoner – og det utenom å snakke om den afrosentriske og afrofuturistiske sensasjonen som er Black Panther. Alle tre overnevnte filmer har svarte regissører, hovedvekt av svarte skuespillere og oppnår suksess hos både kritikere og publikum av alle bakgrunner.

Men hvorfor og i det hele tatt hvordan skjer dette nå, i et politisk klima preget av høyreorienterte ledere som Trump?

Aktivisme + kjøpekraft = sant

Det har ikke vært mangel på talent hos svarte utøvere, men i anerkjennelsen av de. At svart kunst blir stadig mer anerkjent nå, kommer ikke av tilfeldigheter.

Sosiale medier har gjort tidligere monologer om til dialoger, hvor massenes krav blir hørt. Kampanjer som #OscarsSoWhite og #RepresentationMatters har lagt press på ulike institusjoner om å øke mangfoldet, om det måtte være etnisitet, kjønn, kroppsformer, funksjonsevne og lignende.

Denne satsningen bryter tidligere satte rekorder, som Black Panther, den mest kommersielt suksessfulle superheltfilmen noensinne som har tjent inn over en milliard dollar. Den store suksessen til multikulturelle filmer viser hvordan aktivister så vel som generelt filmpublikum, støtter opp om mangfold.

Interseksjonelt blikk
Den svarte suksessen er positiv for mangfoldet, men blir kritiserbar i et interseksjonelt blikk, med tanke på ensformigheten av suksessen. Alle de overnevnte suksessene av svarte kunstnere, er storartede men dessverre også utpreget mannsdominerte.

Suksessen på en front , etnisitet, er ikke nødvendigvis suksess på alle fronter; kjønn.
Diskriminering på bakgrunn av kjønn henger sammen med forskjellsbehandling på grunn av hudfarge, seksualitet, funksjonsevne og lignende.

De ulike frigjøringskampene må stille under samme flagg.

Å se på sosiale kategorier og hvordan de påvirker hverandre på tvers, kalles for interseksjonalitet. Å ikke begrense sin forståelse av sosial rettferdighet til kun en faktor, som f.eks. kjønn, men flere – er essensielt for å løse de utfordringene som vi som et kosmopolitiansk samfunn står ovenfor.

Les også hudfarge og kjønn er viktig for hvordan vi behandles, det har det aldri vært tvil om. 

Høyreradikalisme som avsløring
Samtidig har oppsvingen av høyrepopulisme avslørt at vi ikke er kommet så langt som Det ulmer noen svært ekstreme holdninger som blir foret av at visse politiske ledere støtter opp om deres holdninger. Mye som hadde forblitt usagt eller stemplet politisk ukorrekt tidligere, er nå helt akseptable ytringer. Dette avslører den faktiske situasjonen høyreekstreme holdninger har. Ideen om at samfunnet vårt er «fargeblindt», avkreftes.

Den eneste fordelen med at disse holdningene kommer frem i lyset, er at det blir kjent og kan motarbeides. Det antirasistiske arbeidet må styrkes og satsingen på svart talent, i kreative og øvrige yrker, må økes. Disse prosessene kan være med på å bryte ned de mange fordommer svarte kunstnere og mennesker for øvrig møter.

Ved å redusere fordommene de møter, kan menneskeverdet afrikanere stadig frarøves, gjenopprettes.


TEKSTFORFATTEREN

Grace Tabea Tenga
Psykologistudent og danser
@gracetabea på Instagram


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, interseksjonalitet, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Møt EHI: RnB stjerneskudd debuterer med personlig låt!

[dropcap]Artisten Stian Ehiabhi Omole jensen aka EHI sier at det å lansere sin første låt Tanker er ”litt som å plante ett frø å se det spire”.

Fra hip-hop kollektiv til egen låt 
Barne og ungdomsarbeideren fra Groruddalen i Oslo signerte ikke med Universal Music Norge ut av det blå, det har vært en lang målrettet reise. 25 år gamle EHI startet med musikken som 15 åring da han ble tatt inn i hiphop-kollektivet Forente Minoriteter. Der fikk han mulighet til å jobbe med forbilder som Tommy Tee og Nasty Kutt skriver Universal. Han har gjort alt fra å være korist til featurings på andres materiale for å nå være der han er i dag; starten på å være artist med eget materiale.

– Det er først nå jeg føler meg helt klar til å vise fram mitt eget materiale, og meg sjøl som artist, deler EHI. Nå er det altså min tur. Det føles skikkelig digg, fortsetter han.

En god heiagjeng gir EHI troa på seg selv
EHI som også blir kalt Norges nye RnB-stjerneskudd har funnet styrke i folk rundt seg til å stå på for å komme dit han er i dag.

– Jeg for veldig god hjelp av de rundt meg! Kjæresten, familien og vennene mine er helt råe på og heie meg frem. Det gir meg jo selvtillit og troa på at jeg kan fikse det! forteller EHI.

Hans tips til deg og andre for hvordan utfordre deg selv på en god måte uten å la frykten dominere:
– Skaffe seg et godt grunnlag ass! Uten det smuldrer alt bare rundt deg.

EHI (25) vil gjennom musikken sin hjelpe og inspirere andre. Foto: Mathias Normann
EHI (25) vil gjennom musikken sin hjelpe og inspirere andre. Foto: Mathias Normann

En personlig debutlåt som kan hjelpe andre
Den nye debuttlåten Tanker får kroppen til å ville danse, samtidig som den treffer ved noe i hjertet.  Låten som ble sluppet 16.mars er på et vis et oppgjør med vonde følelser.

– Jeg blei egentlig inspirert av en vond følelse jeg har hatt, jeg har slitt mye med angst for å bli forlatt opp igjennom, redselen for at den du er aller mest glad i skal velge deg bort til fordel for en annen,” sier EHI.

EHI ønsker å lage bra musikk som folk liker samtidig som at han har håp for at den kan gjøre noe for andre.

– Spesielt for denne låta håper jeg jo er at den kan funke litt som medisin for de som kan relatere til den! deler han.

Les også Møt Lisa Uhlen:inspirerende up and coming artist med go-getter attitude!

Lar seg inspirere av skandinavisk RnB
I disse dager er det svenske RnB artisten Cherrie som inspirerer han. ”Hun er helt rå! Og hun inspirer meg til å lage bra musikk på mitt eget morsmål. det syns jeg er ganske viktig faktisk!

 Tre ting EHI er takknemlig for i dag:
– Alle de nærmeste, de er det som holder meg gående!
– Mobilen min, ellers blir jeg gal!
– Og den personen som fant opp kordfløyel! Jeg elsker kordfløyel, sånn hardt liksom!

Favoritt sang? Akkurat nå står det mellom 2 cherrie ft Linda pira – säg til mig
Og Tiwa savage ft omarion -Get it now (remix)

Boken alle må lese? Jeg fucker nesten bare med teen-fiction ass! Du veit, det er noen av oss som aldri vokser ifra vampyrfeber. Akkurat nå leser jeg «the shadowhunters» av Cassandra Clare

Du finner han på sosiale media:
Vil du høre musikken hans sjekk ut EHI på Spotify eller TIDAL+++,
Instagram: @EHI


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Flåte
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om musikk, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Millennials setter agendaen!

Lei av å se at siste nytt på Norges største nyhetssider omhandle skilsmisser blant to D-kjendiser?  Lei av å være redd for å starte en diskusjon blant venner om tanker rundt matproduksjonen i Norge eller krigen i Syria? Og vet vi virkelig om produktene vi påfører huden vår er trygge? Du er ikke alene om disse tankene, og vi skal gjøre noe med det – sammen – her og nå.

Ikke bare vil vi at millennials skal kunne starte samtaler om verden rundt seg, både om nært og fjernt. Vi vil også at folk skal være inspirert til å handle fordi ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Innsikt og samfunnsengasjement kombinert med indre velvære er oppskriften for at vi handler for positiv endring lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

For at vi skal kunne flyte fremover for en forbedret forståelse – for så å kunne handle så trenger vi mer enn kunnskap og innsikt om det som skjer. Samtidig må vi også ivareta vårt indre sjeleliv. Vi alle vet at indre ro og ytre ro henger sammen. Vi er ikke alle enten en rosablogger eller en aktivist som kun kjøper en ny genser hver femte år. Nettopp derfor samler vi samfunnsspørsmål og interesse for livsstil og velvære på ett og samme sted.

 

Alle har en stemme. Alle har kunnskap, innsikt eller engasjement for noe. Flere stemmer må få bidra i å sette agendaen. Flere stemmer fører til mer mangfold og flere løsninger. Derfor vil vi at nettopp du er med å setter agendaen og ytrer deg om noe du vet noe om, bryr deg om eller ønsker å lære mer om.  Verken selvtillit eller skriveferdigheter skal være stopperen for at stemmer blir hørt!

 

 

Vil du gjøre en forskjell? Skriv en tekst om noe du bryr deg om for Flyt Frem. 

Vær en insider i Flyt Frem!
Vær med å påvirke hva Flyt Frem er og gjør i Facebook gruppen vår.

Noe du lurer på? Send en mail til flytfrem@gmail.com så inkluderer vi deg i idèmyldringen og utviklingen.

Tusen takk for at du kom innom, 

Kathrine og Karoline 
Skaperne av Flyt Frem.