Møt Khalid: teamleder i flyktninghjelpen i Jordan

Nå har du muligheten til å få vite mer om hvordan det er å jobbe med unge på flukt. Khalid Flieh er temleader for Flyktninghjelpens program for ungdom og unge voksne i Jordan. I de to videobloggene under får du innsikt i hans hverdag – enjoy !

Videoer er republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.

Oppvekst

 

Møt å bli inspirert av de to andre bloggerne for Flyktninghjelpen; Eden fra Eritrea og Abdullah fra Syria !

 

For å lese mer eller engasjere deg for ungdom på flukt besøk weareyouth.no


TEKSTFORFATTEREN

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.
Facebook: Flyktninghjelpen
Instagram: @nrc_flyktninghjelpen



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om flyktninger, migrasjon,  samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Møt Eden: eritreisk flyktning i Ethiopia

[dropcap]Hei, jeg heter Eden. Jeg er 20 år gammel og har nettopp tatt eksamen for å bli kokk. For ett år siden flyktet jeg fra hjemlandet mitt Eritrea. Jeg flyktet fordi det ikke finnes noen fremtid for ungdom der.

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.

Det er nesten ikke jobber, vi får ikke ta utdanning og vi har ikke frihet. Nå bor jeg i en flyktningleir i Etiopia, men jeg har ingen planer om å bli her. Jeg drømmer om å drive en restaurant en dag – helst i Europa.
Forlate Eritrea 
På flukt fra Eritrea

Tiår med konflikt og tørke har drevet enormt mange mennesker på flukt fra Eritrea. Landet har en voksende befolkning av unge, og det er de som blir drevet på flukt.

De mangler utdanning, får ikke tak i arbeid og risikerer å bli kalt inn til en obligatorisk militærtjeneste for staten på ubestemt tid.

Mange ønsker å flykte fra landet og krysser grensen over til nabolandet Etiopia. Etter Uganda er Etiopia det landet i Afrika som har tatt imot flest flyktninger de siste årene.

Les også om Abdullah, 20 år gammel syrisk flyktning i Jordan. 

Etiopia er også rammet av politiske og etniske konflikter, tørke, flom og fattigdom. Mange eritreiske flyktninger i Etiopia ønsker ikke å bli i landet og forsøker å reise videre til Europa via farlige migrasjonsruter gjennom Sudan, Libya og over Middelhavet.

Kilde: flyktninghjelpen

 

For å lese mer eller engasjere deg for ungdom på flukt besøk weareyouth.no

 


TEKSTFORFATTEREN

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.
Facebook: Flyktninghjelpen
Instagram: @nrc_flyktninghjelpen



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om flyktninger, migrasjon,  samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Kvifor er media så opptatt av det dystre? La oss heller lese om heltane!

«Vi bør leite etter dei som har klart å endre verda til det betre, og gje merksemda til dei», skriv Astrid Underlid for Framtida.no. 

Kvifor er konflikt og negativitet så populært i media? Kvifor blir det skrive så mykje om at Stortinget er ein barnehage; og så lite om at 17 millionar vart samla inn til Leger utan grenser i protest? 17 millionar i Bjørnar Moxnes sitt namn, fordi han var den som turte å stå opp mot framandfrykt. 17 millionarkroner, berre på eit par dagar. 17 millionar for #mittfolk.

17 millionar for #eitvarmaresamfunn.

17 millionar for å hjelpe dei som treng det mest, noko folk flest er opptatt av. Folk flest er ikkje høgreekstremistar. Folk flest er vanlege folk.

Vanlege folk skriv kanskje ikkje i avisene, og går kanskje ikkje i tog, men vanlege folk vil at folk flest skal ha det bra. Og det viste denne innsamlingsaksjonen oss. Tar vi det innover oss? Eller har det gått oss hus forbi?

Korleis får vi folk til å handle?

Eg har alltid tenkt at media handlar om meir enn å oppdatere folk. Det handlar om meir enn å få folk til å tenke. Det handlar om å få folk til å handle. Om å få folk til å bry seg.

Å bidra i lokalsamfunnet med utgangspunkt i eigne interesser og evner. Det kan vere alt frå å rydde stranda for søppel til å vere frivillig på asylmottak. Moglegheitene er uendelege.

Det store spørsmålet blir då: Korleis får vi folk til å handle? Ein ting er sikkert: Om ein berre høyrer om kor den siste bomba smalt, om alt det triste, då blir ein nedtrykt og handlingslamma. Mange tenkjer nok at «Det er ikkje nokon vits å prøve, problema er så store og eg er så liten. Eg er berre ein person.»

For å unngå at dette skjer, må vi dele dei gode historiene. Visste du til dømes at solkraft nyleg har blitt den billegaste energiforma i fleire delar av verda?

At over 1,5 millionar frivillige planta 66 millionar tre på berre 12 timar i India i fjor? Søndag den 2. juli i 2017 skjedde dette, men stod det om det i norske aviser? Ikkje i stort omfang.

Å dele meir suksesshistorier, er ein ting som kan inspirere folk til å handle for rettferd. Men det er ikkje berre det som er problemet i dagens media. Eit anna problem er at vald får svært mykje merksemd.

Les også: Gjennomslag for den tause majoriteten 

Kvifor er vald så god PR?

RUF – Revolutionary United Front – er kjent som ein valdeleg opposisjon i den lange borgarkrigen i Sierra Leone på 90-talet. Men i utgangspunktet var RUF ein akademisk interesseorganisasjon med ikkje-valdelege, politiske mål. Dei vart ikkje høyrt, og dei fekk ikkje noko merksemd frå media. Då dei vart valdelege derimot, vart dei berømte over natta.

Slik kan det ikkje vere. Vi bør leite etter dei som har klart å endre verda til det betre, og gje merksemda til dei. Ikkje berre heltar frå fortida, som Mor Theresa, Ghandi og Martin Luther King. Levande heltar, heltar i notida.

Les også: Hvordan forhindre radikalisering? 

La oss skrive om heltane

La oss skrive om Naomi Wadler, ein 11-åring som haldt ein kraftfull tale for svarte kvinner og jenter som blir oversett, i March for Our Lives-markeringa i USA førre laurdag, 24. mars.

La oss skrive om Rita Nilsen, ei dame som var rusmisbrukar og no brukar all si tid på å å hjelpe andre rusmisbrukarar.

La oss skrive om Mikaila Ulmer, ein 11-åringing som starta ein suksessfull bedrift der ein stor del av overskotet går til å redde bier som er ein essensiell del av verdas økosystem. Denne idéen fekk ho då ho var fire år.

La oss skrive om søskenparet Hasan (15) og Shireen Zafar (13), som starta ein skule for gatebarn i Pakistan.

Dette er berre eit par døme. Lista er uendeleg.

La 2018 vere året der dei gode historiene går Norge rundt. La 2018 vere året der kvar og ein av oss står opp for ei sak vi bryr oss om, og deler den med andre. Det startar med deg, med oss alle.

La oss vise kvarandre at #eitvarmaresamfunn er rett rundt hjørnet.

 

Først publisert hos Framtida.no. Republisert på Flyt Frem med tillatelse.


TEKSTFORFATTEREN

Astrid Underlid
Student, Afrikastudier og skribent hos Framtida.no 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om unge stemmer, positive nyheter, hverdagshelter eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Svart renessanse: Oppblomstring av svart kreativitet globalt!

[dropcap]Nylig ble det kjent at amerikansk-ghanesiske designer Virgil Abloh blir ny sjefsdesigner i luksusmerket Louis Vuitton, den første svarte designeren i motehuset. Dette spranget i moteverdenen føyer seg inn i rekken av enorm suksess svart kreativitet har internasjonalt.

«Untitled» (1982) av afroamerikanske artist Jean-Michel Basquiat slo salgsrekorder i fjor, ved å bli solgt for over 110.5 millioner dollar. Tidligere samme år valgte britiske Vogue Edward Enniful som sin sjefsredaktør, den første svarte noensinne.

Indie-filmen Moonlight stakk av med den gjeveste Oscar-statuetten, Get Out endret synet på skrekkfilmer og hvordan sjangeren kan ha politiske undertoner – og det utenom å snakke om den afrosentriske og afrofuturistiske sensasjonen som er Black Panther. Alle tre overnevnte filmer har svarte regissører, hovedvekt av svarte skuespillere og oppnår suksess hos både kritikere og publikum av alle bakgrunner.

Men hvorfor og i det hele tatt hvordan skjer dette nå, i et politisk klima preget av høyreorienterte ledere som Trump?

Aktivisme + kjøpekraft = sant

Det har ikke vært mangel på talent hos svarte utøvere, men i anerkjennelsen av de. At svart kunst blir stadig mer anerkjent nå, kommer ikke av tilfeldigheter.

Sosiale medier har gjort tidligere monologer om til dialoger, hvor massenes krav blir hørt. Kampanjer som #OscarsSoWhite og #RepresentationMatters har lagt press på ulike institusjoner om å øke mangfoldet, om det måtte være etnisitet, kjønn, kroppsformer, funksjonsevne og lignende.

Denne satsningen bryter tidligere satte rekorder, som Black Panther, den mest kommersielt suksessfulle superheltfilmen noensinne som har tjent inn over en milliard dollar. Den store suksessen til multikulturelle filmer viser hvordan aktivister så vel som generelt filmpublikum, støtter opp om mangfold.

Interseksjonelt blikk
Den svarte suksessen er positiv for mangfoldet, men blir kritiserbar i et interseksjonelt blikk, med tanke på ensformigheten av suksessen. Alle de overnevnte suksessene av svarte kunstnere, er storartede men dessverre også utpreget mannsdominerte.

Suksessen på en front , etnisitet, er ikke nødvendigvis suksess på alle fronter; kjønn.
Diskriminering på bakgrunn av kjønn henger sammen med forskjellsbehandling på grunn av hudfarge, seksualitet, funksjonsevne og lignende.

De ulike frigjøringskampene må stille under samme flagg.

Å se på sosiale kategorier og hvordan de påvirker hverandre på tvers, kalles for interseksjonalitet. Å ikke begrense sin forståelse av sosial rettferdighet til kun en faktor, som f.eks. kjønn, men flere – er essensielt for å løse de utfordringene som vi som et kosmopolitiansk samfunn står ovenfor.

Les også hudfarge og kjønn er viktig for hvordan vi behandles, det har det aldri vært tvil om. 

Høyreradikalisme som avsløring
Samtidig har oppsvingen av høyrepopulisme avslørt at vi ikke er kommet så langt som Det ulmer noen svært ekstreme holdninger som blir foret av at visse politiske ledere støtter opp om deres holdninger. Mye som hadde forblitt usagt eller stemplet politisk ukorrekt tidligere, er nå helt akseptable ytringer. Dette avslører den faktiske situasjonen høyreekstreme holdninger har. Ideen om at samfunnet vårt er «fargeblindt», avkreftes.

Den eneste fordelen med at disse holdningene kommer frem i lyset, er at det blir kjent og kan motarbeides. Det antirasistiske arbeidet må styrkes og satsingen på svart talent, i kreative og øvrige yrker, må økes. Disse prosessene kan være med på å bryte ned de mange fordommer svarte kunstnere og mennesker for øvrig møter.

Ved å redusere fordommene de møter, kan menneskeverdet afrikanere stadig frarøves, gjenopprettes.


TEKSTFORFATTEREN

Grace Tabea Tenga
Psykologistudent og danser
@gracetabea på Instagram


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, interseksjonalitet, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Møt EHI: RnB stjerneskudd debuterer med personlig låt!

[dropcap]Artisten Stian Ehiabhi Omole jensen aka EHI sier at det å lansere sin første låt Tanker er ”litt som å plante ett frø å se det spire”.

Fra hip-hop kollektiv til egen låt 
Barne og ungdomsarbeideren fra Groruddalen i Oslo signerte ikke med Universal Music Norge ut av det blå, det har vært en lang målrettet reise. 25 år gamle EHI startet med musikken som 15 åring da han ble tatt inn i hiphop-kollektivet Forente Minoriteter. Der fikk han mulighet til å jobbe med forbilder som Tommy Tee og Nasty Kutt skriver Universal. Han har gjort alt fra å være korist til featurings på andres materiale for å nå være der han er i dag; starten på å være artist med eget materiale.

– Det er først nå jeg føler meg helt klar til å vise fram mitt eget materiale, og meg sjøl som artist, deler EHI. Nå er det altså min tur. Det føles skikkelig digg, fortsetter han.

En god heiagjeng gir EHI troa på seg selv
EHI som også blir kalt Norges nye RnB-stjerneskudd har funnet styrke i folk rundt seg til å stå på for å komme dit han er i dag.

– Jeg for veldig god hjelp av de rundt meg! Kjæresten, familien og vennene mine er helt råe på og heie meg frem. Det gir meg jo selvtillit og troa på at jeg kan fikse det! forteller EHI.

Hans tips til deg og andre for hvordan utfordre deg selv på en god måte uten å la frykten dominere:
– Skaffe seg et godt grunnlag ass! Uten det smuldrer alt bare rundt deg.

EHI (25) vil gjennom musikken sin hjelpe og inspirere andre. Foto: Mathias Normann
EHI (25) vil gjennom musikken sin hjelpe og inspirere andre. Foto: Mathias Normann

En personlig debutlåt som kan hjelpe andre
Den nye debuttlåten Tanker får kroppen til å ville danse, samtidig som den treffer ved noe i hjertet.  Låten som ble sluppet 16.mars er på et vis et oppgjør med vonde følelser.

– Jeg blei egentlig inspirert av en vond følelse jeg har hatt, jeg har slitt mye med angst for å bli forlatt opp igjennom, redselen for at den du er aller mest glad i skal velge deg bort til fordel for en annen,” sier EHI.

EHI ønsker å lage bra musikk som folk liker samtidig som at han har håp for at den kan gjøre noe for andre.

– Spesielt for denne låta håper jeg jo er at den kan funke litt som medisin for de som kan relatere til den! deler han.

Les også Møt Lisa Uhlen:inspirerende up and coming artist med go-getter attitude!

Lar seg inspirere av skandinavisk RnB
I disse dager er det svenske RnB artisten Cherrie som inspirerer han. ”Hun er helt rå! Og hun inspirer meg til å lage bra musikk på mitt eget morsmål. det syns jeg er ganske viktig faktisk!

 Tre ting EHI er takknemlig for i dag:
– Alle de nærmeste, de er det som holder meg gående!
– Mobilen min, ellers blir jeg gal!
– Og den personen som fant opp kordfløyel! Jeg elsker kordfløyel, sånn hardt liksom!

Favoritt sang? Akkurat nå står det mellom 2 cherrie ft Linda pira – säg til mig
Og Tiwa savage ft omarion -Get it now (remix)

Boken alle må lese? Jeg fucker nesten bare med teen-fiction ass! Du veit, det er noen av oss som aldri vokser ifra vampyrfeber. Akkurat nå leser jeg «the shadowhunters» av Cassandra Clare

Du finner han på sosiale media:
Vil du høre musikken hans sjekk ut EHI på Spotify eller TIDAL+++,
Instagram: @EHI


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Flåte
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om musikk, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!