Møt Rex: rapperen bak sommerens feelgood låt

Kjærligheten min for musikk er ubeskrivelig stor, jeg elsker å lage musikk og ikke minst å høre på og nyte musikk. Jeg tror det er grunnen til at jeg har kommet der jeg er i dag,” deler Rex Ajieh som nylig slapp sin nye låt High.

Den fengende låten som features Admiral P gir en feel-good sommerfølelse med rytmer som gjør at du har lyst til å danse.
– Teksten handler om den søte kjærligheten man ikke får nok av, forklarer Rex (27) med håp om at låten kan glede andre.

Musikken ble tidlig en del av livet
Rex vokste opp i en musikkelskende familie i Lagos, Nigeria. Allerede som syvåring opptrådte han for publikum i bursdager og arrangementer. I 2001 flyttet han til Norge for å bli gjenforent med sin far. Her hang han på ungdomsklubben og fortsatt med musikken. Siden den gang har han gått fra å være en undergrunn-rapper til å signere med plateselskap.

Nå har Rex visjon om at musikken hans blir spredt ut til alle verdensdeler og kan bidra positivt i livene til andre mennesker, deler han entusiastisk med Flyt Frem.

Fokus på oppturer og målrettet jobbing
Rapper, singer, songwriter Rex som er utdanner sykepleier har jobbet hardt for å være der han er i dag. Da har det hjelpt å være bestemt.

– Jeg er veldig bestemt som person, så når jeg først bestemmer meg for noe så gjør jeg det 100%. Veien har ikke alltid vært lett nei, det å jobbe med musikk har kostet meg mye både på privaten og profesjonelt. Jeg har måttet ofre mye på veien (venner, familie, fritid, utdanning, jobb) og det har vært mye oppturer og nedturer. Personlig velger jeg å fokusere på oppturene og jobbe hardt og målrettet, deler Rex. 

Musikken betyr mye for Rex og det har alltid gjort at han har funnet viljestyrken til å dedikere seg til musikken.

– Man lærer mye om seg selv når man møter motgang. Det har vært tilfeller der jeg har villet slutte å holde på med musikk fordi ingenting ga mening og jeg så ikke noe resultat i alt arbeidet som legges ned. Men så betyr musikk så utrolig mye for meg så på en eller annen måte har jeg alltid klart å få opp viljestyrken og fortsette. Det hjelper å se positivt på ting, prøve ihvertfall selv om det ikke alltid er like lett. For det blir nemlig ikke lettere, du blir bare sterkere.

Rex deler også tips for hvordan du kan utfordre deg selv på en god måte:

– Prøve ting som er utenfor komfort sonen. Det trenger ikke være store ting heller, også hjelper det hvis det er ting som er morsomt og gøy!

Artisten Rex. Foto av Brian Kdeneh
Artisten Rex. Foto av Brian Kdeneh

Hva er det som inspirerer deg mest nå om dagen?
– Jeg har reist en del det siste året, det å se og oppleve andre land og kulturer er en stor inspirasjons kilde for meg. Reising og musikk! Mange bra artister og låter om dagen.

Hva er tre ting du er mest takknemlig for idag?
– Livet, familie og mat

Favoritt sang?
– Jay- z – Song Cry

Boken alle må lese?
– The 50th law

Du finner han på sosiale media:
Vil du høre musikken hans sjekk ut Spotify
Instagram: @rexofficial
Facebook: @RexOfficial
Nettside: http://rexofficial.com

 


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem 

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om musikk, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Møt Khalid: teamleder i flyktninghjelpen i Jordan

Nå har du muligheten til å få vite mer om hvordan det er å jobbe med unge på flukt. Khalid Flieh er temleader for Flyktninghjelpens program for ungdom og unge voksne i Jordan. I de to videobloggene under får du innsikt i hans hverdag – enjoy !

Videoer er republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.

Oppvekst

 

Møt å bli inspirert av de to andre bloggerne for Flyktninghjelpen; Eden fra Eritrea og Abdullah fra Syria !

 

For å lese mer eller engasjere deg for ungdom på flukt besøk weareyouth.no


TEKSTFORFATTEREN

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.
Facebook: Flyktninghjelpen
Instagram: @nrc_flyktninghjelpen



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om flyktninger, migrasjon,  samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

5 ting å vite om uken som gikk: 13 mai

[dropcap]Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Verden

  • Grenseovergangen fra Gazastripen stenges av Israel skriver NRK.
  • USA har trukket seg fra atomvåpen avtalen med Iran. Les også om detaljene rundt Iran og avtalen hos BBC her.
  • Utvikling i Sudans anspente politiske situasjon. Opposisjonen People’s Liberation Movement – In Opposition (SPLM-IO) ledet av Sør-Sudans første vise president har sagt de vil samarbeide med landets regjerende parti SPLM. Dette kun dager før den planlagte fredsforhandlingen som skulle finne sted i nabolandet Ethiopia 17.mai skriver Al Jazeera.
  • Tre kirker angrepet og 11 drept i selvmords angrep i Indonesia søndag rapporterer BBC.

Helse og velvære 

  • Ja, allergiene dine endres over tid og forskning har kanskje funnet årsaken. Du vokser de av deg, du flytter og kroppen din er rett og slett i utvikling kan være avgjørende faktorer skriver Popular Science.

Miljø

  • Natur og parker er nå påvist å være verdiskapende for byer. En ny studie viser at parkene i England sparer «National health service» over 111 millioner britiske pund hvert år. Hvorfor? Tid tilbrakt i parker og grønne områder fører til færre besøk til fastlegen. «I tider hvor parker og grønne områder er under trussel, så er dette verdifult bevis på at tap av grønne områder vil være svært skadelig for folkets velferd» sier Fields in Trust daglige leder Helen Griffiths til The Guardian.
  • Stor seier for miljøet i Thailand. Miljøaktivist Chiang mai feirer at staten har stemt ned muligheten for avskoging for utvikling av luksuseiendommer i landet skriver Reuters.

Likestilling
På den røde løper under filmfestivalen i Cannes stilte 82 kvinner seg opp sammen som en gruppe. Tallet er ikke tilfeldig, det er nemlig antallet kvinner som har regissert filmer valgt ut til festivalen – i stor kontrast til de 1,645 filmer regissert av menn skriver Aftenposten.

Screenshot fra @theguardian på Instagram

Norge

  • Norge blir tatt til EFTA-domstolen av EØS-tilsynet ESA grunnet at menn ikke har rett på foreldrepenger slik som mor, skriver NRK. «EØS-avtalen har likebehandling som grunnprinsipp. Når norske myndigheter systematisk og ulovlig forskjellsbehandler kvinner og menn, er det ESAs jobb å stille dem til ansvar» sier ESA-president Bente Angell-Hansen i en pressemelding ifølge NRK.

 

En oppfordring i en trøblete verden: vern om menneskerettighetene!

Menneskerettighetene er en av grunnpilarene i dagens internasjonale samfunn. De skal hindre krig og sikre rettferdighet gjennom å fremme tanken om likhet, frihet og brorskap mellom alle mennesker. De skal sikre at alle har like rettigheter uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra eller hva de mener.

Skrevet av Aasmund Skjetne.

Selektiv forståelse for hvem menneskerettighetene skal gjelde
Alle FNs medlemsland har gjennom sitt medlemskap tilsluttet seg dette gjennom Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. Erklæringen sier at «tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet».

Denne uttalte enigheten om at menneskerettighetene skal sikre fred og rettferdighet, og at tilsidesettelsen av dem kan få fatale konsekvenser. Til tross for dette virker det som enkelte i dag har en selektiv forståelse av hvem som hvem rettighetene omfatter.

I 2015 fremmet Russland et forslag i FN, menneskerettighetenes høyborg, om å innskrenke rettighetene til homofile ektefeller av FN-ansatte. Selv om Russland tapte avstemningen, var flere vestlige diplomater på forhånd usikre på hva utfallet av behandlingen i generalforsamlingen ville bli. Det sier mye om holdningen til homofiles rettigheter i et stort antall av verdens land.

Flere steder i verden nektes jenter å gå på skolen, selv om denne rettigheten er nedfelt i verdenserklæringens artikkel 26. Mangelen på skolegang bidrar til å skape og opprettholde et skille mellom kvinner og menn, og sender et signal til unge jenter om at de ikke har krav på samme opplæring som sine brødre.

Alle har rett til å fritt bevege seg og søke oppholdssted innenfor en stats grenser. Likevel holdes palestinere fysisk adskilt fra resten av Israel, med vilkårlige begrensninger av bevegelsesfriheten som blant annet vanskeliggjør jobbsituasjonen for mange tusen mennesker uten at de har særlig mulighet til selv å påvirke situasjonen.

Disse eksemplene er hentet fra land mange kanskje ikke liker å sammenligne seg med, men brudd på fundamentale menneskerettigheter skjer også i land mange nordmenn gjerne ser til, slik som i USA. 

I verdenserklæringens artikkel 5 heter det at ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Likevel har amerikanerne i mange år bedrevet waterboarding, en form for tortur selv amerikanske myndigheter har vedgått ikke bidrar til å gi dem informasjonen de er ute etter. De har også en president som snakker varmt om denne torturmetoden. Presidenten har nå nominert en CIA-sjef som har vært ansvarlig for vanntortur av en mistenkt terrorist. USA har i mange år også holdt personer mistenkt for å ha koblinger til terror fanget uten lov, dom eller grunnleggende rettigheter. Terrorist eller ei – du har akkurat den samme retten til rettferdig juridisk behandling som alle andre.

Les også Globalisering – hva nå? 

Norge har også menneskerettighetsutfordringer
Samtidig som dette foregår i andre land har vi også her hjemme utfordringer med hvordan menneskerettighetene blir betraktet, og hvem som egentlig burde være omfattet av dem.

Tidligere i vår raste en debatt om vi skulle gjøre som Danmark, nemlig tillate at myndighetene kan frata personer statsborgerskapet uten riktig behandling og dom i en domstol.

En annen debatt, som fikk noe mindre oppmerksomhet var forslaget fra regjeringen om å sette ned et utvalg som skulle se på om man burde innføre en lovbestemmelse som gir regjeringen tillatelse til å omgå alt av lover og regler i behandlingen av enkeltmennesker i såkalte «ekstreme situasjoner». Et eksempel som ble dratt frem som en ”ekstrem situasjon” var en flyktningkrise.

Les også Det vanskelige statsborgerskapet 

I praksis ville en slik bestemmelse åpne for at norske myndigheter vil kunne frata enkeltpersoner eller folkegrupper rettigheter vi har sagt oss enig i at alle har. At dette i det hele tatt ble vurdert er skremmende!

Viktig at hver og en av oss gjør litt for å fremme menneskerettighetene
I en tid hvor verden blir mer usikker, der USA trekker seg fra internasjonale avtaler, Syria gasser sin egen befolkning, EU lukker øynene for den fremdeles så store strømmen av flyktninger og Filipinenes president oppfordrer til drap av kriminelle og narkomane, er det viktig at noen står opp for menneskerettighetene. Det er ikke bare viktig for enkeltmenneskene, men det er, som det står i Verdenserklæringens innledning, viktig for å bevare verdensfreden og for å sikre rettferdighet uansett hvem du er og hvor du kommer fra.

Det er viktig at alle gjør litt for å fremme menneskerettighetene, og for å bygge et samfunn som er varmt, rettferdig og inkluderende. Jeg håper alle kan ta med seg budskapet Eleanor Roosevelt kom med i en tale til FN I 1958:

«hvor begynner de universelle menneskerettighetene, når alt kommer til alt? I det små, rett ved hjemmet – så nært og smått at det ikke kan ses på noe verdenskart. […]. Med mindre disse rettighetene har en betydning her, har de liten betydning noe sted. Uten en samlet innsats fra borgerne om å opprettholde dem i nærmiljøet, vil vi forgjeves se etter fremskritt i den større verden.»

 


TEKSTFORFATTEREN

Aasmund Skjetne
Organisatorisk nestleder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom 
@UngOgSolidarisk på Twitter 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om menneskerettigheter, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Har vi noe å lære?

[dropcap]Iløpet av snart 25 år har jeg bodd på fire ulike kontinenter. Det er særlig én ting jeg irriterer meg grønn over.

Skrevet av Thanuya Sivanantharajah

Én ting heime i Norge jeg ikke kan fordra. Én ting jeg virkelig skulle ønske jeg kunne endre. Endre for godt. Én ting som virkelig er innebygd i den norske kulturen vår.

«Stakkers turistene» som kjem til Norge, tenker jeg er ofte inni meg.

Dette nettopp fordi jeg har hatt det så innmari lett for å bli kjent med ukjente mennesker verden over. Selv når man snakker og forstår hverandre på ulike språk. Forskjellene og likhetene mellom meg og «dem» kommer tydeligere og tydeligere frem for meg.

Å dele erfaringer mellom meg, fremmede og venner har gitt meg kunnskap, perspektiv og lærdom om de flotte menneskene på kloden vår.

Cafeer, kollektiv transport, felles utendørs aktiviteter og naboer er bare noen av stedene hvor folk har hatt initiativ til å snakke til meg først. I ettertid har de blitt noen av mine nærmeste venner. For selv om det er 21417461km mellom oss, ulikt morsmål og kulturer som skiller oss, er det ingenting finere enn å dele erfaringer, kulturer og historier. Inspirasjon og lærdom på sitt beste, spør du meg.

Lett å lære en ny person og kultur å kjenne. Start med deg selv.
Ta en «small-talk» med naboen din, snakk med personen ved siden av deg på bussen, inviterer den som sitter alene på restaurant til å spise sammen med deg på bordet og si hei til servitøren som serverer deg dagens «to-go»- kaffe – selv når du i hast og er på vei til «8 til 16» jobben din.

Så lett kan det faktisk gjøres. Så lett kan vi lære en helt ny kultur og person å kjenne. For hva vet du egentlig om historien bak personen som har servert deg dagens «to-go» kaffe i flere år? Kanskje kan du lære noe av personen? Kanskje deler dere samme historier og verdier? For hva er det egentlig vi er så redde for? Er vi så redde for å bli kjent med nye kulturer, historier og få venner? La oss for guds skyld si hei og trekke på smilebåndet vårt.

Verden er rundt deg, også i Norge. 
For hvis du tar deg en titt rundt omgivelse dine er jo nesten alt i Norge importert fra ulike land i verden- mye mulig fra det landet naboen din kommer fra. Naboen din som du kanskje har bodd ved siden av de siste ti årene, uten å si hei.

Fredags- tacoen din er fra Latin-Amerika, dagens «to-go»-kaffe er fra Kenya, favoritt filmen din er fra USA, IKEA-møblene dine er importert fra Sverige, jordbær-makroene fra Frankrike, I-phonen din fra USA, bilen din fra Kina og ikke minst kollegaene dine er immigrert fra Polen.

Nærmere 70 % av varene våre er mer eller mindre import fra verden over. Dagens ungdommer spiser taco, naan-brød, tikka-masala, vi gjør yoga og spiller amerikansk fotball. Litt utfordrende å kanskje svare på hva som er «typisk norsk» nå til dags, men for et mangfoldig spekter av kulturer, samarbeid på tvers av landegrenser og erfaringer i Norge. Fascinerende!

Vi må jo derfor kunne by på oss selv også. La oss bli importører og eksportører – også når det kommer til å bli kjent med personer, kulturer og erfaringer.

Vi nordmenn er jo de skjønneste menneskene i verden, spør du meg (helt objektivt sett altså). Rangert som de lykkeligste menneskene i verden i fjor var vi også. Eller vel, rettere sagt, vi er de skjønneste menneskene etter at man har gitt oss litt tid og blitt kjent med oss.

En colombiansk kompis av meg sa en gang at vi nordmenn er som termos-koppen; hard og kald på utsiden, men varm og myk på innsiden.

Han har helt rett. SÅ folkens, la oss tørre å vise hvor flotte vi er – både på utsiden og innsiden. La oss bryte ned stereotypiene om at vi kanskje er de mest uhøfligste, introverte, isolerte og sjenerte menneskene i verden (selvsagt delt førsteplass med svenskene og danskene – skandinavere altså). Guri malla, så flotte nordmenn kan være (yes, drit i janteloven). Vi har ett par ting å lære fra de ulike kulturene og de fantastiske menneskene i verden.

La oss ta del i den mangfoldige og vakre sammenslåingen.

 


TEKSTFORFATTEREN:


Thanuya Sivanantharajah
Jurist
@thanuya2412 på Instagram 

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om kultur, identitet eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

5 ting å vite om uken som gikk: 6 mai

[dropcap]Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

 Verden

  • Flere titalls personer ble drept i selvmordsangrep i Kabul, Afghanistan mandag 30. april skriver NRK.
  • Tre filmstudenter ble drept og oppløst i syre i Mexico rapporterer BBC og the Global Voice. De ble angivelig kidnappet av en narkobande fordi studentene ble forvekslet med en annen narkobande som kontrollerte området. Da det ble kjent 23. april spredte protester seg og mange brukte hashtaggen  #NoSonTresSomosTodxs i sosiale media.  Hastaggen betyr “It’s not three, it’s all of us.” Siden 2006 har Mexico hatt en intern væpna konflikt som er referert til  ‘the war without a name’ ført av organiserte kriminelle grupper skriver the Global Voice. 

Helse og Velvære
Hørt om eller prøvd Alkine vann? Ny forsking finner flere negative sideeffekter, inkludert svekket hjertemusklatur skriver New York Times Magasine.

Miljø
Luftforurensing fører allerede til 7 million dødsfall hvert ør ifølge ny studie. 9 av 10 personer puster i luft som har et høyt nivå av forurensning meddelte Verdens helseorganisasjon (WHO) på 2018 UN Climate Change Conference i Bonn, Tyskland.

Likestilling

  • Den amerikanske staten Iowa vedtok denne uken USAs strengeste abortlov. «Iowas guvernør Kim Reynolds har signert en lov som forbyr abort etter sjette uke og i de fleste tilfeller der man kan konstatere hjerteslag», skriver Aftenposten.

Norge
Over 100 000 har engasjert seg i å rydde langs strender denne uken skriv NTB. Lørdag 5.mai var årets strandryddedag. Avfall som har ligget i flere år har blitt fjernet.

– Dette er kanskje det raskest voksende miljøproblemet vi har internasjonalt, og det er en kjempestor oppgave å snu utviklingen. 8 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) til NRK.

 

 

 

Fashion Revolution: hvordan du kan bidra til en mer rettferdig moteindustri!

[dropcap]Tekstilfabrikken Rana Plaza kollapset i Bangladesh i 2013. Dette ble starten på Fashion Revolution Day. Markeringen minner om viktigheten og ansvaret produsenter har for trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle ansatte. 

Du kan også bruke stemmen din for å endre moteindustrien. 

De ansatte ville ikke gå inn i fabrikken 24. april 2013 fordi det var tydelige sprekker i veggene på det åtte etasje høye bygget. Lederne lyttet ikke til hva arbeiderne som lager klær for internasjonale merker sa. Litt før klokken 9 begynte gulvene å forsvinne og arbeiderne falt med de. Det tok mindre enn 90 sekunder for Rana Plaza å kollapse skriver the Guardian. 1138 tekstilarbeidere døde og minst 2500 ble skadet da fabrikken kollapset.

Siden 2014 har dagen blitt markert som Fashion Revolution Day. Carry Somers grunnla Fashion Revolution Week. I 2016 tok Karoline Hestnes, medeier av Oslos første 2nd hand og vintage marked, The Fashion Archives, over som landkoordinator for Fashion Revolution Norge.

To minutter av en tekstilarbeiders liv

Fashion Revolution gjelder alle som bruker klær

Fashion Revolution Day engasjerer mennesker over hele verden som ønsker det samme: – Vi vil ha en rettferdig og ren mote- og tekstilindustri, deler Fashion Revolution Norge landkoordinator Karoline Hestnes med Flyt Frem.

KarolineHestnes_Cropped2
Fashion Revolution Norge landkoordinator Karoline Hestnes.

Verken mennesker eller planeten skal bli utnyttet på en urettferdig måte fortsetter hun.

– Det vil si at forbruk må kraftig ned og at tekstilarbeiderne i produksjonsland må få økt lønn og tryggere arbeidsforhold selv om de eksporterer færre varer til vesten. Disse varene må også ha god kvalitet og være laget av tekstiler som ikke bruker for mye ressurser eller som ikke er nedbrytbare.

Sammen kan vi få større gjennomslagskraft for en rettferdig og ren mote-og tekstilindustri.

Bruk #WhoMadeMyClothes? i sosiale media for å støtte en mer åpen og ærlig verdikjede i den globale moteindustrien, og fortsette den langsiktig endringen som må på plass for alle i verdikjeden oppfordrer Karoline.

– Alt fra designere, moteikoner, high-end butikker, bommullsdyrkere, fabrikkarbeidere, til akademikere, til media og individuelle forbukere kan bidra på sin måte, en enkel måte å påvirke industrien og dine medmennesker på vil være å ta ett bilde av et av dine klesplagg med innsiden/ merkelappen ut, poste bildet i dine Sosiale Medie kanaler og tagge med emneknaggene #WhoMadeMyClothes?

Fashrev_2018_presentation_9

Shopping-time out for å inspirere til mindre forbruk
Karoline har alltid vært opptatt av miljø og rettferdighet. Dette tok hun med seg inn i motebransjen utdannet som Makeupartist som jobbet seg opp og frem som stylist og så moteredaktør. Mens hun var moteredaktør gikk hun foran som et godt eksempel og fortalte om sitt første shopping time-out som varte i fem måneder i 2008.

– Timeouten bidro til at jeg la om mine shoppevaner og jeg innså helt klart at jeg trenger rett og slett ikke så mye klær. Jeg føler også at jeg sparer både tid og krefter ved å slippe «stresset» med å «måtte» kjøpe noe nytt hele tiden. Jeg har også blitt mye flinkere til å være kreativ med det jeg har i garderoben fra før og lar det omtrent gå sport i å kombinere tøy og smykker på nye måter. Dessuten er jeg glad i å bruke en kul farge på leppene eller øyeskyggen for å gi antrekket litt edge.

#FashionRevolutionNorway

I 2011 flyttet Karoline til Nepal for å jobbe for designeren Leila Hafzi. Få år senere startet hun opp slow fashion merket, A/BARENESS med produksjon i Nepal og gi-tilbake-prosjektet #CoolKidsNeedCleanWater. Det var der hun først ble en del av Fashion Revolution som SoMe- manager i Nepal frem til hun flyttet tilbake til Norge i 2015.

– Jeg har vært aktiv både her og der siden. Det er vel blitt en slags livsstil. Tidligere kalte jeg ikke meg selv for en aktivist, men det er helt klart det jeg har blitt!

Nå fortsetter Karoline å bidra til inspirere til slow fashion, en mer rettferdig moteindustri ved å spre ordet om Fashion Revolution til alle hun kjenner i bransjen og de som er interessert.

Hva er 3 ting som du ønsker at alle vet om dette temaet?

Fashrev_2018_presentation_1201. At alle tekstiler som ikke er laget av bomull, ull eller silke, er syntetiske og avgir miljøskadelige fibre hver gang du vasker det. 1 plagg avgir ca 100 000 fibre pr klesvask og mesteparten av dette havner i havet!

2. Hva slags kosmetikk og hvor mye vaskemiddel du bruker spiller også en stor rolle. De fleste bruker mer vaskemiddel en man trenger. Her kan man spare både penger og miljøet. Styr unna alt med mikroperler, både i tannkrem og peelingprodukter da disse ofte inneholder plast.

3. At hvert eneste lille bidrag til endring utgjør en forskjell. Many drops makes migthy (clean) ocean!

5 ting du selv kan gjøre for å bidra positivt:

#Haulternative

 

Karoline kom med flere tips for hva du kan gjøre selv. 

  1. Bruk de klærne du kjøper og vask de så sjelden som mulig for at de skal holde seg fine og fragi seg minst mulig fibre, samt at vi bruker minst mulig vaskemiddel og energi som vann og strøm i vaskeprosessen. Velg øko-programmet på maskina di og luft klær som er laget av ull, bomull eller silke. Jeansen din kan du legge i en pose i fryseren for å «rense»den for bakterier istedet for å gå i maskina.
  2. Reparer eller dekorer de tingene du har fra før får å gi de lengre levetid. Sjekk ut #Haulternative hashtaggen på IG og YouTube for inspo!
  3. Shop mindre! Bytt, lei klær fra f.eks Fjong.co eller So Borrowed. Når du handler, shop lokalt eller fra mindre merker i Slow Fashion segmenget eller gå for 2ndnhand og vintage.
    Fashrev_2018_presentation_97
  4. Resirkuler absolutt alt av tekstilavfall, utslitte sko, gamle, ødelagte smykker ved å levere de till f.eks Fretex. Alt fra merkelappen som du klipper av, til en tråd som røyk. Ha en egen pose til dette stående slik at det blir enklere å samle det sammen og levere videre.
  5. Bry deg om hvor tingene du kjøper kommer fra. Jeg lover at.hvis du kjenner mer til historien og menneskene bak designet og håndverket  så føles det plutselig mye bedre å ha det på seg og ikke minst blir en også mer glad i og knytter seg til disse plaggene og sjansen for at du tar bedre vare på de fordi du bryr deg øker betraktelig #LovedClothesLast

Muligheter for å bidra enda mer til slow fashion:
Karoline tipset om mulighet for å være frivillig under Fashion Revolution eller #FashionforOcean på Passion for Ocean festivalen i august 2018.
A/BARENESS trenger en intern som vil ha praksis med visuell kommunikasjon og merkevarebygging: send mail til karoline@abareness.com for om dette er av interesse for deg.

Du finner Karoline på sosiale media:
@abarenesskaroline
@FashRevNorway
@abarenessfashion
@thefashionarchivesoslo

 


TEKSTFORFATTEREN
Kathrine Flåte

Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Møt Eden: eritreisk flyktning i Ethiopia

[dropcap]Hei, jeg heter Eden. Jeg er 20 år gammel og har nettopp tatt eksamen for å bli kokk. For ett år siden flyktet jeg fra hjemlandet mitt Eritrea. Jeg flyktet fordi det ikke finnes noen fremtid for ungdom der.

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.

Det er nesten ikke jobber, vi får ikke ta utdanning og vi har ikke frihet. Nå bor jeg i en flyktningleir i Etiopia, men jeg har ingen planer om å bli her. Jeg drømmer om å drive en restaurant en dag – helst i Europa.
Forlate Eritrea 
På flukt fra Eritrea

Tiår med konflikt og tørke har drevet enormt mange mennesker på flukt fra Eritrea. Landet har en voksende befolkning av unge, og det er de som blir drevet på flukt.

De mangler utdanning, får ikke tak i arbeid og risikerer å bli kalt inn til en obligatorisk militærtjeneste for staten på ubestemt tid.

Mange ønsker å flykte fra landet og krysser grensen over til nabolandet Etiopia. Etter Uganda er Etiopia det landet i Afrika som har tatt imot flest flyktninger de siste årene.

Les også om Abdullah, 20 år gammel syrisk flyktning i Jordan. 

Etiopia er også rammet av politiske og etniske konflikter, tørke, flom og fattigdom. Mange eritreiske flyktninger i Etiopia ønsker ikke å bli i landet og forsøker å reise videre til Europa via farlige migrasjonsruter gjennom Sudan, Libya og over Middelhavet.

Kilde: flyktninghjelpen

 

For å lese mer eller engasjere deg for ungdom på flukt besøk weareyouth.no

 


TEKSTFORFATTEREN

Republisert fra Flyktninghjelpens nettside weareyouth.no med tillatelse.
Facebook: Flyktninghjelpen
Instagram: @nrc_flyktninghjelpen



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om flyktninger, migrasjon,  samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

5 ting å vite om uken som gikk: 29 april

[dropcap]Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Politikk i verden

  • Lederne av de to Korea møttes i ett historisk møte denne helgen. Vil dette føre til fred i Korea-Penunsialen? BBC hjelper deg å forstå hva dette betyr.
  • Armenias President Serzh Sargsyan har gått av etter 10år som følge av demonstrasjoner fra det Armenske folk skriver BBC.

Helse og Velvære
Enkelte medisiner knyttet til en 30% høyere sjanse for dementia viser ny forskning av British Medical Journal skriver CNN.

Miljø
Alger i innsjøer og hav påfører skadelig forurensing for mennesker, dyr og planeten. Blomstrene alger er et seriøst problem for innsjøer, elver og hav rundt om i verden. Bønder bruker gjødsel til å dyrke avlinger, gjødsel overspill tømmes i blant annet vassdrag og overflømmer økosystemer med stoffer som støtter veksten av alger skriver Popsci.com

Likestilling

  • Bill Cosby er dømt skyldig på tre punkt i seksuelt overgrep skriver Washington Post.
  • Første steg blir tatt i England i retning likestilling for transseksuelle i arbeidslivet, les mer og se episoden på BBC.

Norge
Har du sjekket skattemeldingen din? Hvordan kan du spare skattepenger i siste liten? NRK hjelper deg.

Miniserie: Kjønnsidentitet – Møtet med helsevesenet

[dropcap]Hva vil det si å være trans? Det forklarer grunnleggerne av Transtastisk, som skaper synlighet og åpenhet om å være trans  i denne miniserien om Kjønnsidentitet, Thomas Westervoll og Noah Lind. 

Vi har en opplevelse av at det ikke er nok tilgjengelig informasjon om behandlings- og helsetilbudet for transpersoner gjennom arbeidet i Transtastisk. Vi har også opplevd at enkelte sitter med et forenklet bilde av prosessen.

Prosessen for transpersoner i møte med helsevesenet 
Per dags dato er det dessverre ikke bare å dra til fastlegen for å få hormonbehandling eller kirurgi. NBTS (Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme) på Rikshospitalet har monopol på utredning og behandling. Det vil si at de ikke bare er det eneste offentlige tilbudet, men også de eneste som kan utrede transpersoner. Vi dedikere derfor denne delen av vår miniserie til å forklare hvordan prosessen foregår – fra start til slutt.

Møte med fastlegen er bare første steg
Prosessen for de av oss som bryter med kjønnsnormene er veldig forskjellige, de varier ikke bare i veien til en diagnose, men også i hvilken behandling man ønsker (som f.eks hormonbehandling eller eventuelle kirurgiske inngrep). For mange, begynner prosessen med et møte med fastlegen, (her er det også mulig å gå gjennom private aktører) som da vil henvise en videre til BUP om man er under 18 år, eller DPS om man er over 18 år. Her vil man gjennomgå en generell utredning som går mer ut på å utelukke eventuelle andre psykiske lidelser.

Når dette er gjort, blir man enige med sin behandler om at neste steg er Rikshospitalet (NBTS), da skrives og sendes en henvisning. Etter henvisning til NBTS går det oftest noen måneder før første time. Som regel vil første møte være sammen med henviser og avdelingsleder. Personer under 18 år vil også ha med foresatte.

Les også del 1 av miniserien: kjønnsidentitet: om hva det vil si å være trans 

The Real Life Test
Utredningen på Rikshospitalet begynnere allerede ved første time, utredningen vil for de aller fleste foregår i minst ett år, for flesteparten lengre.

Dette året kalles” The Real Life Test”, det innebærer at man skal leve som det kjønnet man identifiseres seg som i alle aspekter av livet sitt, ikke bare det sosiale, men også det juridiske som å endre navn og kjønn.

Gjennom timene, som er spredt utover med flere måneder mellomrom, vil man møte forskjellige behandlere med ulik bakgrunn som skal finne ut om du oppfyller kravene til diagnose. Ja, diagnose. Den ligger fremdeles under psykiske lidelser med navnet F 64.0 Transseksualisme. Diagnosen er heldigvis i endring og vil i løpet av kort tid bli flyttet til fysisk helse, under seksuell helse og endre navn.

Skjema-utfylling en del av prosessen
En del av utredningen er også å svare på en rekke omfattende skjemaer. De inneholder for eksempel spørsmål om familiens helse og foreldres utdanning, men også spørsmål om ens psykiske helse og kroppsbilde.

I møtet med andre opplever vi at mange av de av oss som bryter med kjønnsnormene kan føle seg krenket. Mange opplever også en del av spørsmålene er utdaterte.

Henvist videre 
Om man får oppfylt kravene til diagnosen, vil man bli henvist til en endokrinolog, altså en hormonlege. Der får de av oss som trenger hormonbehandling utskrevet enten testosteron eller østrogen. I følge Rikshospitalets regler, er det ønskelig at vi går på hormoner et visst antall måneder før vi blir satt på venteliste til kirurgi om det er neste steg.

Operasjon ved eget ønske
Det finnes flere typer operasjoner og dette avhenger kun av hva man selv ønsker.

Som vi nevnte i den forrige teksten, så er dette en individuell prosess som vil variere fra person til person, det er derfor viktig å være klar over at ikke veien til eller behandlingen er lik for noen.

Vi har begge valgt å gå gjennom det offentlige systemet for utredning og deler av behandling. Vi har ulike erfaringer, men samme oppfatning som mange andre også sitter igjen med;

at det offentlige tilbudet ikke strekker til. Det er for lite ressurser, for mange blir avvist og man blir møtt av behandlere med for lite kompetanse, dette kan leses mer om i Ask Aleksi Berglund sin tekst her!

Begge av oss valgte å begynne på hormonbehandling gjennom det offentlige systemet, men pga. av for lange ventelister og for mange utsettelser, valgte begge å operere bort brystene hos en privat aktør. Vi har begge en utelukkende positiv erfaring med dette da vi ble møtt av mennesker med kompetanse og følte oss respektert.

Det er så viktig at vårt offentlige tilbud blir bedre, vi er en del av en sårbar pasientgruppe der dette for mange er snakk om liv og død. Vi håper dette oppklarte noe rundt prosessen noen av oss som bryter med kjønnsnormen gjennomgår.


Thomas Westervoll og Noah Lind
Grunnleggere av Transtastisk
Transtastisk på Facebook

 

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om kjønn, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Enkle steg for en plastfri hverdag

Den økende plastproblematikken er satt på dagsorden. Media har den siste tiden fokusert på de enorme mengdene med plast i havet som påvirker både strandsonen og det unike dyrelivet i og ved sjøen.

Skrevet av Greta Høvring.

Daglig oppdateres nyhetsstrømmen med nye tilfeller av strender som er tilgriset eller fisk, sjøfugl o.l. funnet med plast i magen. Og Kina har uttalt at de ikke lengre vil kjøpe vestens overflod av plastsøppel.

Etter å ha sett NRK dokumentarene Planet Plast og Viten og Vilje: Plasthavet er det nesten umulig å ikke ville legge om hele livsstilen og kutte ut all plast i hverdagen.

Å leve Zero Waste handler om å leve et liv uten å produsere søppel. Å endre på hele livsstilen over natten vil være urealistisk for de fleste. Gammel vane er vond å vende, så det gjelder å starte med små skritt for å få ned plastforbruket vårt.

Les også: hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme? 

Her er fem enkle steg, hentet fra Zero Waste bevegelsen som jeg tror alle kan ta inn i sin hverdag:

På matbutikken: Bytt ut engangsposer av plast på handleturen
Store deler av plasten vi tar inn i våre hjem i hverdagen kommer fra handleturene i matbutikken. Det har vært fokus på at alt for mye fersk frukt og grønt allerede er pakket inn i plastposer, plastbeger eller plaststrømper. Velg derfor i stedet frukt og grønt i løsvekt, og ha med egne tøyposer til å plukke oppi fremfor engangs-plastposene som bare kastes. Tøyposene kan også brukes til andre varer i løsvekt som nøtter, smågodt, bakverk mm.

Oppbevaring av mat
Plastfolie og plastposer er lettvint å bruke for å oppbevare matrester som du vil ha til senere.

Et godt plastfritt alternativ er å bruke bivokspapir.

Ifølge BeEcoshop er bivoks naturlig antibakterielt, og kan brukes til å oppbevare det meste unntatt fisk og kjøtt. Bivokspapir kan vaskes og brukes om igjen, og har en struktur som gjør at den former seg rundt maten og holder tett, slik også plastfolie gjør. Undertegnede har vært fan av dette i flere år og vet at det funker! Bivokspapir kan kjøpes bl.a. på BeEcoshop.no og Røtter på St. Hanshaugen i Oslo. Bivokspapir kan du også lage selv!

Foto: Anna L.V for beeco.no

Den kjære nistepakken

Nordmenn er stolte av tradisjonen med nistepakken, og den kan både spare deg penger og miljøet.

Ha med deg restemat i en matboks (helst av metall, men bruk det du har!). Mange bruker i dag lettvinte engangspose-løsninger også til nista, men her sløser du rett og slett bare penger og miljø! Bivokspapir passer også utmerket til å pakke brødmat som niste, og du får bonusen av mer plass i vesken/sekken etter lunsj!

På badet
Det går an å være forfengelig og grønn! Når det kommer til skjønnhet, hudpleie og hygiene finnes det mange zero-waste alternativer man kan prøve seg frem med. Bambustannbørste har er nå tilgjengelig i vanlige matbutikker! Bambusskaftet kan komposteres, men det varierer fra ulike merker om du må fjerne busten med tang først.

Andre forslag er å bytte ut engangshøvelen til barbering med en tradisjonell høvel av metall, menskopp og tøybind, faste såpestykker fremfor flytende dusjsåpe på plastflaske.

Kilde: paristogo.com

Spread the word
Bevisstgjøring spiller en stor rolle i å få til samfunnsendringer, som er høyst nødvendig for å løse den store utfordringen med plastsøppel. Engasjer deg i saken og delta utover dine hverdagshandlinger. Legg press på politikere og tenk miljøet når du stemmer.

Husk å resirkulere og minne andre på å gjøre det samme. Vær med på strandrydding, og gi støtte til organisasjoner og tiltak som arbeider med plastutfordringen. Fortell familie og venner om dine nye vaner og hvor lett det er å gjøre små grep for å redusere plastsøppel. Gi et fargerikt bivokspapir-sett til en venn som trenger et lite dytt.

Les også: Less is more: en bevegelse for et bedre liv

Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan leve Zero Waste?
Den norske nettbutikken BeEcoShop selger alt du trenger. I Oslo får du også tak i mye på Røtter på St. Hanshaugen i Oslo, og du kan kjøpe tørrvarer på butikker som Mølleren Sylvia og Ekte Vare.

Stine Friis bor i Oslo og blogger om å leve mest mulig Zero Waste.

Søstrene Anette and Susanne Bastviken som vi møtte i Planet Plast driver bloggen Radical Broccoli hvor de deler tips for å leve mer miljøvennlig, oppskrifter og tipser om produkter, spisesteder og merker med en miljøvennlig profil.

New Yorkeren Lauren Singer started eget selskap da hun innså at hun ikke levde etter sine grønne verdier. Nå driver hun butikk og nettbutikk Package Free som selger alt du trenger for å leve Zero Waste og blogger om livsstilen på Trash Is For Tossers. Les hennes ‘Beginner guide’ her.

Paris To Go viser at å leve Zero Waste kan gjøres i ulike livssituasjoner og steder i verden. Hun skriver også om at Zero Waste ikke bare er en kvinne-greie.

Merk at hverken Flyt Frem grunnleggerne eller skribenten får betaling eller andre fordeler for å omtale disse produktene.



TEKSTFORFATTEREN:

Greta Høvring
– Kulturanalytiker med undring og kritisk blikk på ideer og tendenser i samfunnet.


Før du stikker – vil du skrive neste livsstil, miljø eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Earth Day: Stopp plastforurensning!

Over en millard mennesker i 192 land rundt om i verden markerer trolig Earth Day ifølge the Independent. I år handler det om å kutte plastikk forbruket vårt.

Dagen som har blitt markert nesten 50 ganger er den globale dagen for aksjoner for miljøet.

Plastforurensning: en utfordring vi alle kan bidra til å redusere
2018 er året for å redusere plast forbruk og plastforurensning.

–  Plastforurensning er nå en utfordring hele tiden. Vi kan se plastikk som flyter i våre elver, havet, og laguner, som forsøpler våre landskap og påvirker helsen vår, og fremtiden til milliarder barn og unge. Vi har alle bidratt til dette problemet – mest uvitende – og vi må jobbe for å redusere og til syvende og sist få slutt på plastforurensning
sier Valeria Merino, Vice-President of Global Earth Day at
Earth Day Network i en uttalelse. 

I hverdagen bruker eller møter vi på plast nesten hele tiden, av og til uten at vi er bevisste på det. Det er både plast i åpenbare produkter som engangsbestikk, plastikk poser og flaskene vi kjøper vann og brus på. Plastikk finnes også i klær, elektronikk, biler og maling skriver ABC News. 

Les også: Enkle steg for en plastfri hverdag. 

Ikke alt av plastikk blir resirkulert. Earth Day Network skriver at verden ikke klarer å takle resirkulering av den store mengden plast som finnes på en god måte.

– Vi vet at mikro-plastikk forurenser drikkevannet vårt, fisken vi spiser og fører til helse problemer. Forsøplet plastikk dreper ikke bare dyr, men påvirker livet til mer enn 2 milliarder mennesker som lever uten søppelinnhenting, skriver Earth Day Network. 

Fra nasjonal til internasjonal mobilisering for miljøet
Det hele startet som en markering av starten på miljøbevegelsen på 1970 tallet. Rachel Carson´s bok Silent Spring (1962) økte folks miljøbevissthet. Noen år senere tok den amerikanske senatoren Gaylord Nelson initiativ til det vi i dag kjenner som Earth Day etter at han var vitne til innvirkningen det store olje sølet i Santa Barbara, California hadde på området. Nelson ønsket å samle folk til å aksjonere for miljøet på samme måten som de gjorde for fred og anti-krig skriver the Independent.

Etter at miljøbevegelsen fikk gjort miljø til en nasjonal sak, ble 22. april 20 år senere markert globalt skriver NDTV.com. Miljøbeskyttelse hadde kommet på den internasjonale agendaen.

Snart 50 år etter at den første markeringen ble arrangert fortsetter folk verden over å aksjonere for beskytte jorden og miljøet.

Finn ut hvor mye plastikk du bruker og hvordan du kan redusere din egen bruk her. 


TEKSTFORFATTEREN


Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
Masterstudent i International Development Studies
@flytfrem på Instagram

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om miljø, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

5 ting å vite om uken som gikk: 22 april

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Politikk i verden

  • Statsminister Erna Solberg deltok 17. april i fellesnordisk-indisk toppmøte hvor fokuset var på mulighetene som skapes med økt digitalisering av offentlige og private tjenester, og betydningen av å bevare og styrke det multilaterale handelsregimet skriver Regjeringen.no.


Helse og Velvære
Prevensjonsmiddel for menn er bevist suksessfult uten sideeffekt ifølge The Independent.

Miljø
World Earth Day markers 22. april med mål om å stoppe plastforbruk og plastforurensning. Les mer om dagen på Flyt Frem. 

Likestilling
Over 8000 Starbucks stenges i USA for trening rundt bevissthet om rasisme etter at to Afro-Amerikanske menn ble arrestert i en av deres butikker skriver NY Times.

Den første kjønnsnøytrale klesbutikken i verden har åpnet i New York City, USA skriver Indy100.com.

Norge


Den foreslåtte bemanningsnormen i barnehager var torsdag 19.april på høring. Ifølge Barnehage.no er følgende kort oppsummering av Jan Tore Sanners forslag til grunnbemanning i barnehage: En ansatt per tre små og en ansatt per seks store barn. Ingen krav til full bemanning gjennom hele åpningstiden. Ingen ekstra finansiering. Utdanningsforbundet og de fleste norske barnehageeiere er ikke fornøyd med dette. På vegne av Barnehageopprør 2018 tok Anikken Myrnes og Palma Kleppe ordet under høringen og snakket om barnets beste.

– På vegne av barna forventer vi at kravene til bemanning gjelder til enhver tid i barnehagen. På vegne av barna forventer vi at ett ekstra barn utløser en ny full stilling slik som det gjør i pedagognormen sier Myrnes og Kleppe som rapportert av Barnehage.no. 

Barnehageansatte har gjennom aksjonen barnehageopprør 2018 delt historier om barnehagehverdagen under #uforsvarlig. Ifølge barnehage.no er dette historier om hvordan barnehagehverdagen ikke lengre er den pedagogiske virksomheten den skal være, isteden har den blitt redusert til ren barnepass.

 

Kvifor er media så opptatt av det dystre? La oss heller lese om heltane!

«Vi bør leite etter dei som har klart å endre verda til det betre, og gje merksemda til dei», skriv Astrid Underlid for Framtida.no. 

Kvifor er konflikt og negativitet så populært i media? Kvifor blir det skrive så mykje om at Stortinget er ein barnehage; og så lite om at 17 millionar vart samla inn til Leger utan grenser i protest? 17 millionar i Bjørnar Moxnes sitt namn, fordi han var den som turte å stå opp mot framandfrykt. 17 millionarkroner, berre på eit par dagar. 17 millionar for #mittfolk.

17 millionar for #eitvarmaresamfunn.

17 millionar for å hjelpe dei som treng det mest, noko folk flest er opptatt av. Folk flest er ikkje høgreekstremistar. Folk flest er vanlege folk.

Vanlege folk skriv kanskje ikkje i avisene, og går kanskje ikkje i tog, men vanlege folk vil at folk flest skal ha det bra. Og det viste denne innsamlingsaksjonen oss. Tar vi det innover oss? Eller har det gått oss hus forbi?

Korleis får vi folk til å handle?

Eg har alltid tenkt at media handlar om meir enn å oppdatere folk. Det handlar om meir enn å få folk til å tenke. Det handlar om å få folk til å handle. Om å få folk til å bry seg.

Å bidra i lokalsamfunnet med utgangspunkt i eigne interesser og evner. Det kan vere alt frå å rydde stranda for søppel til å vere frivillig på asylmottak. Moglegheitene er uendelege.

Det store spørsmålet blir då: Korleis får vi folk til å handle? Ein ting er sikkert: Om ein berre høyrer om kor den siste bomba smalt, om alt det triste, då blir ein nedtrykt og handlingslamma. Mange tenkjer nok at «Det er ikkje nokon vits å prøve, problema er så store og eg er så liten. Eg er berre ein person.»

For å unngå at dette skjer, må vi dele dei gode historiene. Visste du til dømes at solkraft nyleg har blitt den billegaste energiforma i fleire delar av verda?

At over 1,5 millionar frivillige planta 66 millionar tre på berre 12 timar i India i fjor? Søndag den 2. juli i 2017 skjedde dette, men stod det om det i norske aviser? Ikkje i stort omfang.

Å dele meir suksesshistorier, er ein ting som kan inspirere folk til å handle for rettferd. Men det er ikkje berre det som er problemet i dagens media. Eit anna problem er at vald får svært mykje merksemd.

Les også: Gjennomslag for den tause majoriteten 

Kvifor er vald så god PR?

RUF – Revolutionary United Front – er kjent som ein valdeleg opposisjon i den lange borgarkrigen i Sierra Leone på 90-talet. Men i utgangspunktet var RUF ein akademisk interesseorganisasjon med ikkje-valdelege, politiske mål. Dei vart ikkje høyrt, og dei fekk ikkje noko merksemd frå media. Då dei vart valdelege derimot, vart dei berømte over natta.

Slik kan det ikkje vere. Vi bør leite etter dei som har klart å endre verda til det betre, og gje merksemda til dei. Ikkje berre heltar frå fortida, som Mor Theresa, Ghandi og Martin Luther King. Levande heltar, heltar i notida.

Les også: Hvordan forhindre radikalisering? 

La oss skrive om heltane

La oss skrive om Naomi Wadler, ein 11-åring som haldt ein kraftfull tale for svarte kvinner og jenter som blir oversett, i March for Our Lives-markeringa i USA førre laurdag, 24. mars.

La oss skrive om Rita Nilsen, ei dame som var rusmisbrukar og no brukar all si tid på å å hjelpe andre rusmisbrukarar.

La oss skrive om Mikaila Ulmer, ein 11-åringing som starta ein suksessfull bedrift der ein stor del av overskotet går til å redde bier som er ein essensiell del av verdas økosystem. Denne idéen fekk ho då ho var fire år.

La oss skrive om søskenparet Hasan (15) og Shireen Zafar (13), som starta ein skule for gatebarn i Pakistan.

Dette er berre eit par døme. Lista er uendeleg.

La 2018 vere året der dei gode historiene går Norge rundt. La 2018 vere året der kvar og ein av oss står opp for ei sak vi bryr oss om, og deler den med andre. Det startar med deg, med oss alle.

La oss vise kvarandre at #eitvarmaresamfunn er rett rundt hjørnet.

 

Først publisert hos Framtida.no. Republisert på Flyt Frem med tillatelse.


TEKSTFORFATTEREN

Astrid Underlid
Student, Afrikastudier og skribent hos Framtida.no 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om unge stemmer, positive nyheter, hverdagshelter eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme?

Mange bekker små utgjør en stor å? Eller?

Skrevet av Greta Høvring

Jeg er hverdagsaktivist.

Jeg bruker handlenett. Får dårlig samvittighet når jeg tar fly i stedet for tog, men gjør det som oftest uansett. Kjøper klær brukt og har innført shoppestopp for 2018. Jeg unner meg noe økologisk mat når stipendet kommer. Matavfallet mitt blir kompostert.

Som mange andre er jeg opptatt av at mine hverdagshandlinger skal ha en positiv effekt. De skal også være i tråd med mine generelle verdier og oppfatninger. Det føles godt, og nesten litt luksuriøst å åpne baderomsskapet, som er minimalistisk innredet med nøye utvalgte og utprøvde produkter som skal være grønne, helt naturlige og verken skadelige for meg eller miljøet. Det skader heller ikke at de har fint Instagramvennlig design.

Men funker det?
Flere av de trendy livsstilsbevegelsene som minimalisme, Green living, Zero Waste, Slow Food og veganisme, skriver seg inn i diskursen om at enkeltindividers handlingsmønstre både kan gi oss bedre liv, og kan bidra til en bedre verden. Livsstilene promoterer levesett som forstås som en måte å kunne frembringe positive samfunnsendringer.

Det er hverdagsaktivitetene som står i fokus. Våre vaner, smaker, forbruk, hobbyer, måter å snakke på og kle oss på.

Screenshot fra Instagram @packagefreeshop

De er også en erkjennelse av at enkeltindividet er en del av det større systemet som blant annet bidrar til natur- og miljøødeleggelser, klimaendringer, og opprettholdelsen av økonomisk og sosial ulikhet.

Der tradisjonelle sosiale bevegelser arbeider organisert, gjennom politisk arbeid og aktivisme for å endre på systemene og politikken i et samfunn, så rettes blikket og ansvaret i livsstilsbevegelsene innover mot den enkelte.

Kan summen av mange enkeltes handlinger virkelig bidra til systematiske/samfunnsmessige endringer?

I teorien ja. På den betingelse at flertallet tar del i bevegelsens handlingsmønstre.

Dette synet blir ofte sett på som naivt, og livsstilsbevegelser kritiseres for å ikke få til reell endring. Fordi, dessverre er det sjelden slik at en hel nasjon slenger seg på én bevegelse. Og de elementer som samfunnet plukker opp fra bevegelsen tar alt for lang tid å implementere og blir gjerne små i forhold. Som for eksempel kjøttfri mandag, inspirert av veganisme. Eller å ta med egen termokopp til kaffebaren, inspirert av Zero Waste.

Les også Less is more: en bevegelse for et bedre liv. 

Finnes det fortsatt håp for oss (naive) håpefulle, som ikke er tradisjonelle politiske aktivister?
Tidligere har sosiale bevegelser vært forstått som mest effektive for samfunnsendringer.  Forskere innen “Social Movement Studies” fra USA mener at vi må revurdere det tradisjonelle skillet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser i dagens samfunn. De har studert hvordan skillet mellom private handlinger som mer diffuse og selvsentrerte, og organisert deltakelse som mer effektiv for endring, brytes ned. Det erstattes med en forståelse av at det foregår krysninger på tvers av de to bevegelsesformene. Verken individuelle handlinger og deltakelse i sosiale bevegelser, eller personlig endringer og samfunnsmessige endringer trenger nødvendigvis å være gjensidig utelukkende for hverandre.

Hva er livsstilsbevegelser?
Livsstilsbevegelser skiller seg fra tradisjonelle sosiale bevegelser ved at hovedfokuset er på individuelle handlinger.

Dette med ideen om at mange personers handlinger vil kollektivt bidra til samfunnsmessige endringer.

Økt forespørsel fra kunder om økologisk mat, eller vegetarisk/veganske retter vil, ifølge denne tankegangen, føre til at butikkene begynner å selge slike matvarer og produkter. I forlengelsen vil det også oppmuntre til mer økologisk og bærekraftig jordbruk.

Dagligdagse handlinger

Screenshot fra Instagram @packagefreeshop

Et annen sentral aspekt ved livsstilsbevegelser er at man deltar i bevegelsen kontinuerlig i ens private liv, gjennom dagligdagse handlinger. Enkle handlinger som å kjøpe økologisk mat eller lage vegetarisk mat, med et større samfunnsmål i sikte.

Les også Enkle hverdagsgrep for et bedre liv. 

En meningsfull identitet
Det tredje, og mindre åpenbare, kjennetegnet ved livsstilsbevegelser som forskerne trekker frem er at de handler om ens identitet. Det handler om å skape en personlig meningsfull, og moralsk identitet hvor ens handlinger er i tråd med ens verdier. Man skal være et uselvisk og bra menneske – ha ‘a desirable identity’.

Suksessen av ens handlinger måles ikke nødvendigvis ut ifra samfunnsendring, men på et personlig nivå. Det er nok å vite med seg selv at en for eksempel lever et bærekraftig liv, eller ikke bidrar til dyremishandling.

Der tradisjonelle sosiale bevegelser har en organisert struktur, har livsstilsbevegelser ofte en mer diffus form for organisasjon. “Imaginære fellesskap” er hovedsakelig hvordan disse bevegelsene er strukturert, samtidig som at det også er gjennom sosiale medier, forum, ens personlige omgangskrets o.l..

Individualisering av samfunnsaktivisme
Fokuset på individet og hverdagslige handlinger er et aspekt som gjør livsstilsbevegelser mer sårbare for kritikk. Resultater er vanskelige å måle, og i kontrast med sosiale bevegelser, retter de ikke åpen kritikk mot makthavere, institusjoner eller styresett, men mot å endre kulturelle normer og praksiser. Det blir en individualisering av samfunnsaktivisme – og en ‘politisering’ av hverdagslivet. Det er først og fremst oss, menneskene, som må forandre oss.

Har identitet blitt det moderne ‘kampstedet’ for samfunnsendringer? I vår individualistiske tid er dette et interessant spørsmål å stille seg selv.

Mye kan skje i rommet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser
Livsstilsbevegelser per se endrer ikke samfunnet. Men livsstilsbevegelser og sosiale bevegelser går ofte hånd i hånd, eller så er det en flytende overgang mellom den sosiale bevegelsen og livsstilsbevegelsen. Det innebærer at de som engasjerer seg i en sosial bevegelse ofte også tar del i en tilhørende livsstilsbevegelse, som en del av det å bygge en moralsk identitet. Gjennom livsstilsbevegelsen blir ens politiske og sosiale meninger til fysiske, målbare handlinger i ens liv.

Studien peker også på at veien fra å engasjere seg i en livsstilsbevegelse, til å delta i en sosial bevegelse er kort. Det er gjerne enklere å identifisere seg med, og delta i en livsstilsbevegelse enn en sosial bevegelse, fordi de er mer håndfaste og man ‘utøver’ sine politiske og moralske verdier som en del av dagliglivets vaner og handlinger.

Et håp er at vi får bevegelser som utfordrer flere enn én type maktstrukturer, som resulterer i både materielle (politiske, systemendringer o.l.) og symbolske endringer (hverdagslivets handlinger, kulturelle normer o.l.).

Livsstilsbevegelser og hverdagsaktivisme klarer kanskje ikke å flytte fjell alene – men er viktige påminnelser om å kjempe videre for våre verdier og vårt mål om en bedre verden.

Et eksempel hvor endrede hverdagshandlinger har blitt til strukturpolitikk: 

Kilde: Ross Haenfler , Brett Johnson & Ellis Jones: Lifestyle Movements: Exploring the Intersection of Lifestyle and Social Movements



TEKSTFORFATTEREN:

Greta Høvring
– Kulturanalytiker med undring og kritisk blikk på ideer og tendenser i samfunnet.


Før du stikker – vil du skrive neste livsstil, minimalisme eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Folkets kamp i Guatemala

Du har kanskje ikke hørt så mye om Guatemala på nyhetene?

Skrevet av Per Kristian Torp.

Visste du at Guatemala er et av verdens mest ulike land? Jord, ressurser og makt er konsentrert i hendene på en liten elite, mens veldig store deler av befolkningen lever i fattigdom. Dette gjelder spesielt maya-befolkningen (urfolket), som til tross for å utgjøre landets majoritet blir sterkt marginalisert. Mange får livsgrunnlaget sitt ødelagt ved at nasjonale og utenlandske selskaper trenger seg inn i maya-folkenes territorier, med gruvedrift og oppdemming av elver. Dette fører ofte til at mennesker blir jaget vekk fra jorda si.

Organisering for endring i Guatemala 
Norsk Folkehjelps filosofi er at det er organiserte folk verden over som selv er best i stand til å endre sine samfunn. I Guatemala samarbeider vi med organiserte småbønder, kvinner og urfolk. Vi bistår dem i deres kamp på deres premisser, med for eksempel lederskolering, samt bistand til å drive lokalradioer som en motvekt mot landets dominerende og ekstremt høyreorienterte medier.

I desember 2017 var jeg selv i Guatemala sammen med Norsk Folkehjelp for å få et innblikk i hvordan våre partnere jobber og den situasjonen de står i. Den første organisasjonen vi møtte var CODECA, som representerer småbønder over hele landet. De jobber hovedsakelig for jordreform, men er en masseorganisasjon som også tar opp andre saker, som rettferdig fordeling av vann. De organiserer seg på bygdenivå, mobiliserer ute i gatene, driver politisk skolering, samt formidling av alternativ informasjon.

Retten til å organisere seg er ingen selvfølge 
Her hjemme i Norge tar vi retten til å organisere oss for gitt. Her kan vi fritt bli med i politiske partier, fagorganisere oss, bli med i en interesseorganisasjon og skrive et leserbrev i avisen. Vi kan også kritisere våre egne politikere og de som sitter på makta uten å frykte for våre liv.

I Guatemala er ikke denne rettigheten en selvfølge. Her blir mennesker som organiserer seg for å endre samfunnet møtt med kriminalisering, arrestasjoner, svertekampanjer og i noen tilfeller til og med drap.

Representantene fra CODECA la hele tiden stor vekt på at de var menneskerettighetsforkjempere, nettopp fordi den kampen de kjemper er en kamp for grunnleggende menneskerettigheter som de i dag mangler.

Les også: Inkludering og solidaritet: to sider av samme sak

Foto av Yesenia Cuevas via Unsplash

Organisering bidrar til økt selvtillit og kunnskap om egne rettigheter 
En kvinne fortalte at hun knapt turte å si navnet sitt høyt offentlig før hun ble med i organisasjonen. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg. Det sier litt om hvor viktig slik organisering er for folks mentalitet.

Dette var også et gjennomgående tema i møtet med en kvinnegruppe tilknyttet organisasjonen COINDI, en lokal urfolkorganisasjon som arbeider spesielt med kvinnerettigheter.

Hvordan organiseringen hadde gitt dem økt selvtillit, bevissthet om sine rettigheter og konkrete eksempler på at kvinnene her har gått inn i lokale politiske beslutningsprosesser i et tradisjonelt veldig patriarkalsk samfunn, ble det snakket mye om.

Vi besøkte også en landsby hvor befolkningen i 1998 ble fratatt jorda si av en «miljøstiftelse». Elva som de var avhengig av for sitt livsgrunnlag skulle legges i rør, og de ble tvangsflyttet. De måtte gå 14 timer i strekk for å slå seg ned på et nytt sted. Dette er en situasjon som det er vanskelig for oss nordmenn å relatere oss til. Men stå-på-viljen som møtte oss, engasjementet og samholdet i organiseringen, er til stor inspirasjon.

Les også: Å aldri føle seg helt hjemme 

Når man ser mennesker i en tilsynelatende håpløs situasjon, utsatt for undertrykkelse og urettferdighet, som tar saken i egne hender og samler seg for å skape endringer – da styrker det troen på at en bedre verden er mulig!


TEKSTFORFATTEREN

Per Kristian Torp, Styremedlem i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

 

Per Kristian Torp
Styremedlem i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom 
@UngOgSolidarisk på Twitter 

 

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om Latin Amerika, sosiale bevegelser eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

5 ting å vite om uken som gikk

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Politikk i verden

  • Stormaktene USA og Russland begynte for alvor å involvere seg etter tre år med borgerkrig i Syria. Nå frykter mange en ny storkrig skriver NRK.
  • Tusenvis demonstrer i India med krav om rettferdighet for voldtektsoffer etter at politiet har vært treig til å etterforske og prominente politikere beskytter de som er anklaget for å voldta skriver Aljazeera.  8 år gamle Asifa tilhørende en muslimsk nomadisk gruppe ble voldtatt og drept i Kashmir i India i januar. Dette ble gjort inne i et Hindu tempel. Senere var det arrangert protester til forsvar mot de som er anklaget for å voldta Asifa. Saken har først nylig fått mediedekning nasjonalt i landet skriver BBC.

Helse og Velvære
Forskere har oppdaget en ny klasse a kraftfulle antibiotika kalt malacidins, som de håper kan være effektive mot multi-resistente bakterier, skriver World Economic Forum.

Miljø
Vann-sikkerhet kan økes ved redusering av skognedhugging og gjenoppretting av skoger skriver World Economic Forum.

«My early death by fossil fuel reflects what we are doing to ourselves,» skrev den amerikanske advokaten David Buckel som satt fyr på seg selv i protest mot klima endringene i New York, USA skriver BBC. 

Likestilling
«Det som er enda mer urovekkende, er at vi iløpet av de siste årene har sett en økning i gapet mellom kvinner og menn når det gjelder deres internett bruk. Dette «bruker kjønnsgapet» vokste fra 11 prosent i 2013 til 12 prosent i 2016, dette må uroe oss» sa under generalsekretær av FN og direktør av UN Women,  Phumzile Mlambo-Ngcuka under arrangementet All on Board – Closing the Digital Gap for Women and Girls in Developing Countries holdt i Brussels, Belgia denne uken

Norge
«For å stoppe læringsspriket mellom i-land og u-land, vil Norad øke tilgangen til læringsressurser for lesing på morsmålet for barn verden over,» skriver NRK.

#Trollmelding: hvordan belyse kjipe kommentarer i sosiale media!

Hatefulle ytringer i sosiale media preger nettopplevelsen til flere. Kommentarfeltene fylles med generaliseringer, hat og fordommer mot mennesker på flukt.

«Beste hjelp er å sterilisere!!!»

«Dette er jo en rotteinvasjon»

«Økonomiske flyktninger og muslimer har overhodet ingenting i Norge å gjøre …….tullhau. ….hjelp dem i områdene de e født i» 

Dette er eksempel på hatefulle kommentarer som Flyktninghjelpen drar frem i lyset i #trollmelding kampanjen.  Bak kampanjen er et ønske om å engasjere så mange som mulig til å kommentarfeltene tilbake. Samtidig som en bredere debatt om hatretorikken mot mennesker på flukt i Norge kan skapes.

Den humanitære organisasjonen som jobber med mennesker på flukt i mer enn 30 land, har lenge sett generalisering, hat og fordommer mot mennesker på flukt i sine egne kommentarfelt på sosiale media.
– Mange av de påstandene vi ser i kommentarfeltene, stemmer ikke med den virkeligheten vi er vitne til. Vi må tørre å ta disse kommentarene frem i lyset, og kreve at folk behandler hverandre med respekt, deler Gro Kirkeby som er ansvarlig for sosiale medier i Flyktninghjelpen.

Foto fra Flyktninghjelpen

Ordbruken undergraver menneskeverdet og hindrer konstruktiv debatt.
– Debattklimaet understreker en ukultur og et behov for å diskutere hvordan vi skal snakke om og til våre medmennesker, deler Kirkeby videre.

De hatefulle kommentarer kan oppfattes som sårende og støtende for mange noe som kan ha uheldige konsekvenser både for dem som blir rammet av hat og samfunnet som helhet.

– De ordene vi velger å bruke om medmennesker og til hverandre, påvirker våre holdninger og handlinger. I tillegg, kan hat og hets føre til at folk lar være å delta i diskusjoner om viktige samfunnsspørsmål

– de orker ikke eller er redde for å ta kampen. Det gjør at vi får færre stemmer i debatten og en mer polarisert debatt. Derfor er det viktig å ta slike ytringer på alvor, fortsetter Kirkeby.

Skjermbilde av Flyktninghjelpen.no
Skjermbilde av Flyktninghjelpen.no

Antall mennesker på flukt fortsetter å øke
Samtidig som at kommentarfeltene i norske sosiale media fylles med hatefulle ytringer om mennesker på flukt, var det i 2016 hele 65.6 millioner mennesker som flyktet fra vold og væpnet konflikt. Antall mennesker på flukt er på et historisk høyt nivå.  Behovene for nødhjelp, utdanning og tak over hodet er enorme i de landene Flyktninghjelpen jobber i.

– DR Kongo og Den sentralafrikanske republikk er eksempler på to av de mest neglisjerte fluktkrisene i verden. Krisene mangler både økonomisk støtte til å dekke de prekære behovene, og får lite politisk oppmerksomhet og mediedekning som er nødvendig for å skape endring. Det er helt klart en utfordring, ifølge Kirkeby.

#Trollmelding – du kan være med å stoppe hatet i sosiale media.
Fæle ting blir skrevet om mennesker på flukt i sosiale media. Da håpet bak kampanjen er at folk engasjerer seg når de kommer over kommentarer som er sårende eller støtende ved å si ifra at denne typen ordbruk ikke er ok, følger noen nyttige tips fra sosiale media ansvarlig i Flyktninghjelpen under:

Hvordan skille mellom oppspinn og fakta
I kommentarfeltene dukker det opp ulike påstander, derfor spurte Flyt Frem hvordan man kan skille på hva som er fakta og hva som er oppspinn i kommentarfeltene.

– Når du kommer over påstander i kommentarfeltene, er det alltid lurt å oppsøke andre kilder. Du kan finne mye informasjon om norsk politikk og Norges arbeid med humanitære kriser og flyktninger på Utenriksdepartementet sine nettsider eller henvende deg til organisasjoner som jobber med feltet, slik som oss, norsk folkehjelp og NOAS.  Du kan også be personen om å begrunne utsagnene sine og vise til kilder. Da er det enklere å avgjøre hva konklusjonene vedkommende har gjort, er basert på. Så, er det viktig at du selv gjør en vurdering av om denne kilden gir god og trygg informasjon.

Foto fra Flyktninghjelpen.

Hvordan kan andre personer svare på disse hatefulle ytringene i kommentarfeltene? Noen tips for hva folk kan skrive?
– Gi beskjed på en høflig måte til avsenderen at dette er ordbruk som ikke tilfører noe til debatten. Man kan for eksempel si at

“Det er ikke greit å omtale andre mennesker på denne måten og jeg vil oppfordrer deg til å holde en saklig tone. Jeg er interessert i å vite mer om hvorfor du mener dette, og vi kan gjerne fortsette diskusjonen om vi kan unngå generaliseringer og hat.”  

En annen måte å engasjere seg på er å bruke emneknaggen Trollmelding (#Trollmelding) i sosiale medier. Vi kommer til å bruke #Trollmelding i tiden fremover til å snakke om hatytringer og hva slags type debattklima vi ønsker i Norge. Heng deg på diskusjonen! oppfordrer sosiale media eksperten Kirkeby. 

Det kan jo også være litt skummelt å skulle skrive tilbake i disse kommentarfeltene da respondenten selv kan oppleve å få ufine kommentarer tilbake. Noen tips for hvordan få opp motet til å først svare, også hvordan eventuelt håndtere kjipe kommentarer tilbake?

– Vi ser at mange kvier seg for å delta i kommentarfeltene når det koker ned til personangrep og hat. Nettopp derfor er det viktig at vi alle henter fram litt ekstra mot i oss selv, og sier ifra.

Skriv kommentaren, få en venn til å lese gjennom den før du poster, og spør deg selv;  “Hadde jeg satt pris på en slik kommentar her?”.

Det er viktig å ta seg en liten pust i bakken før man svarer på kritikk, slik at man ikke risikerer å tråkke over streken selv. Tenk over hvorfor du postet det du skrev, forklar dette på en måte du selv ønsker å bli behandlet i kommentarfeltet. Da har du bidratt til en konstruktiv meningsutveksling uten å ty til krangling og personangrep.

Hva kan unge personer gjøre for å bidra til en bredere debatt?
– Vi vet at unge er opptatt av å bekjempe fordommer, likeverd, og ønsker å vite mer om ungdom på flukt. Dette engasjementet er et godt grunnlag for å bidra til en bredere debatt. Det er mange måter å engasjere seg, som å si din mening om det som opptar deg, diskutere med venner og familie, meld deg inn i en ungdomsorganisasjon eller ungdomsparti eller del informasjon med andre.  På nettsiden www.weareyouth.no kan ungdom lese om flere måter å engasjere seg og sørge for at deres stemmer blir hørt i debatten, meddeler Kirkeby. 

Hvordan vil DU at vi snakker om og til hverandre? Del din mening og bruk #trollmelding


TEKSTFORFATTEREN


Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
Masterstudent i International Development Studies
@flytfrem på Instagram

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om unge stemmer, flyktninger, retorikk eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Miniserie: Kjønnsidentitet

Hva vil det si å være trans? Det forklarer grunnleggerne av Transtastisk, som skaper synlighet og åpenhet om å være trans  i denne miniserien om Kjønnsidentitet, Thomas Westervoll og Noah Lind. 

I dagens samfunn er vi omringet av misforståelser om hva det vil si å være trans. Ikke bare rundt hva det egentlig betyr, men også hva slags behandling en transperson gjennomgår. Hvordan blir personer møtt av helsevesenet?Hvordan det er å leve som et annet kjønn enn det man ble tildelt til ved fødselen.

Gjennom denne miniserien håper vi å bryte ned fordommene som mange sitter med. Samtidig ønsker vi å normalisere og ufarliggjøre dette omstridte temaet.

Å identifisere seg som trans
Det å leve som en person som bryter med kjønnsnormene i dag er for de aller fleste veldig ukjent. Mange tenker kanskje de aldri har møtt en som identifiserer seg på denne måten. Derfor sitter nok mange og lurer på hva vil det si å være trans.

Jo, det betyr at man identifiserer seg som et annet kjønn enn det man ble tildelt ved fødselen.

Om vedkommende blir født som kvinne, men senere i livet kjenner på følelsen av å føle seg og identifisere seg som mann, kan vedkommende identifisere seg som trans.

«Frida ble plutselig Mats» er en forenkling av en individuell prosess
I mediene er det «å skifte kjønn» ofte et tema som får mye oppmerksomhet med store overskrifter. I dag er et mer korrekt begrep det å gjennomgå en kjønnsbekreftende behandling.

«Frida ble plutselig Mats» skriver mediene mens de blåser opp saken. Dette fører ofte til at mange sitter igjen med et inntrykk av at man man må operere seg til å bli og leve som det motsatte kjønn. Og at man plutselig “blir” mann eller “blir” kvinne. Dette er ikke tilfellet. Det å gjennomgå en kjønnsbekreftende behandling er en individuell prosess.

Vis respekt og toleranse
Mange av oss som velger å gjennomgå hormonbehandling for å få mer av de trekkene og det utseendet til det kjønnet vi identifiserer oss som. Noen velger veier som diverse kirurgi. Mens andre velger deler av behandlinger eller ingen behandling i det hele tatt. Som vi nevnte tidligere er det viktig å forstå at dette er en veldig individuell prosess som er viktig at respekteres.

Komfortabel i egen kropp
For de aller fleste av oss som bryter med kjønnsnormen, er det viktigste å være komfortabel i kroppen vår og bli anerkjent som den man identifiserer seg som.

Som alle andre, har vi behov for respekt og kjærlighet.

Dessverre er det mange av oss som blir møtt med mye motgang i alle deler av livet basert på vår kjønnsidentitet. Dette varier selvfølgelig i grad. Mange av oss har opplevd vanskeligheter med alt fra familie og venner til skole, arbeidsliv og kjærlighetsliv. I mange tilfeller kan man bli utstøtt og alene, og det finnes dessverre mange tilfeller av trakassering og vold.

Les også Hva gjør du når helsevesenet svikter deg. 

Det er samtidig viktig å vite at ikke alle av oss har vanskelige og ensomme liv. Mange gode mennesker med gode intensjoner finnes også. Flere organisasjoner tilbyr informasjon og støtte. Det å leve et normalt og godt liv som trans er fullt mulig, selvom det dessverre ofte blir portrettert i media at det er nærmest umulig. Men det skal sies at:

Vi har behov for et mer oppdatert og inkluderende samfunn der alle skal få føle seg velkommen, dessverre er vi ikke der helt enda, men er absolutt på god vei.

 


TEKSTFORFATTER

 

Thomas Westervoll og Noah Lind
Grunnleggere av Transtastisk
Transtastisk på Facebook

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om kjønn, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Kjære, hvit feminist

[dropcap]Dette er et åpent brev til deg. Jeg har møtt deg ved flere anledninger. Jeg har snakket med deg, utvekslet erfaringer med deg og diskutert med deg.

Jeg har vært forbannet på deg, også. Sint, fordi du ikke vil forstå meg.

Du benekter dine fordeler med å være hvit kvinne i et samfunn hvor kvinner som meg er utsatt for systematisk undertrykkelse i lys av både mitt kjønn, min hudfarge og mitt utseende.

Jeg møter et patriarki, som deg, men jeg møter også et patriarki som seksualiserer meg på grunn av hudfargen min og kroppen min, som ofte ikke er som din.

Leppene mine er større enn dine, derfor antar menn at jeg utfører oralsex bedre enn deg. Jeg har løsere hofter enn deg, dermed antar menn at jeg er annerledes en eksotisk opplevelse i senga, sammenlignet med deg.

Kjære, hvit feminist: ikke misforstå meg.
Jeg angriper deg ikke for din hudfarge. Jeg angriper ikke deg. Jeg angriper et system som verdsetter din hudfarge, fremfor min. Jeg hater systemet som gir deg fordeler, fremfor kvinner som meg. Dette systemet er ikke ditt verk, men den omfavner deg, ofte uten at du er klar over det selv.

Vi er begge kvinner.
Vi opplever mye av det samme, og vi deler like historier med hverandre. Sexismen du opplever, opplever jeg også. Men noen ganger er den sexismen jeg møter, rasistisk. Når du ser meg, ser du to av mine to største identitetsmarkører; mitt kjønn og min melaninrike hud. Mitt kjønn og min hudfarge er ikke separate entiteter.  Det er både en gave, og en forbannelse. Men mest en gave.

Les også hudfarge og kjønn er viktig for hvordan vi behandles, det har det aldri vært tvil om. 

Feminismen må inkludere både deg og meg.
Feminismen må anerkjenne våre forskjeller og vi må hjelpe hverandre. Du må høre på mine opplevelser og godta at du har storsamfunnet mer på din side, enn det jeg har. Min feminisme må også være din.

Kjære, hvit feminist. Jeg vil stå på barrikadene med deg. Jeg vil støtte deg, jeg vil lære av deg. Jeg håper du er villig til å gjøre det samme.


TEKSTFORFATTEREN

Camille Oneida Charles
Tittel: Lærer, skribent
camilleoneida på Instagram

Snapchat: boniiiita
Medlem av @snapkollektivet
Blogg: www.camilleoneida.blogg.no


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om feminisme, interseksjonalitet, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

5 ting å vite om uken som gikk

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Politikk i verden

Minst 70 personer er drept i det som mistenkes som et kjemisk angrep i Syria søndag 8.april, skriver BBC.

10 personer drept i protester i India skriver CNN. Flere titusener tusen dalits, kasteløse, demonstrerte mot en høyesteretts bestemmelse som svekker lovgivning som skal beskytte lav kaste borgere i India.

Helse og Velvære
Helse er en menneskerett, og denne rettigheten ble markert 7. april på verdens helsedag. Verdens Helse Organisasjon jobber for at alle, uansett hvilket land de bor i skal ha universiell helse dekning ved å oppfordre verdens ledere i å ta tak i at helsetjenester må være tilgjengelig for alle. «Nesten 100 million mennesker blir dyttet inn i ekstrem fattigdom, tvunget til å overleve på bare $1.90 eller mindre, fordi de må betale for helsetjenester fra deres egne lommer,» skriver Verdens Helse Organisasjon. Det går også fremover med helsesituasjonen rundt om i verden. Blant annet har barnedødelighet for barn under 5 år globalt blitt redusert med 44% siden 2000, per 2017 ifølge FN.

Helsetjenester for alle
Årets verdens helsedag kampanje er Helsetjenester for alle, #healthforall. Foto: Verdens Helseorganisasjon

Miljø
Gamle mobiltelefoner skal bli brukt til å beskytte regnskogen. Planet Guardian programmet gjenbruker gamle smart-telefoner som lytteutstyr som får sin energi fra solpaneler skriver World Economic Forum. Utstyret skapt av Rainforest Connection skal hindre ulovlig nedhugging av trer og beskytte truede dyrearter som bor i regnskogen. I løpet av de neste årene skal Planet Guardians bli installert rundt om i regnskoger i Brasil, Indonesia og Peru.

Likestilling
Et forslag som tydeliggjør straffelovens voldtektsbestemmelse, samtykkeloven, ble nedstemt av Stortinget 5. april skriver Amnesty.no. Forslaget er at Norge skal ha som lov at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. «Internasjonale menneskerettslige standarder er tydelige på at voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke» skriver leder for Amnesty Ungdom i Ålesund i teksten voldtekt= sex uten samtykke som gir innsikt i betydningen av samtykkeloven.

 

Sjekk ut noen av høydepunktene fra den største samlingen for likestilling i FN:

Norge
Noen ting har blitt bedre siden Norge ble vurdert av FNs menneskerettighetskomité i 2011, mens andre har blitt verre kommer det frem i ny rapport om hvordan Norge følger opp FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.  «Noe av kritikken fra komiteen er gjentakelser av det komiteen har kritisert Norge for tidligere. Dette gjelder blant annet isolasjon av innsatte i politiarrest og varetekt, diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn på boligmarkedet, og at det gjøres for lite for å forhindre vold og overgrep i nære relasjoner i Norge,» skriver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Bli en del av Flyt Frem

[dropcap]Vi vil ha deg med på å sette agendaen 👊🏼 Bryr du deg om internasjonale/lokale nyheter, helse og velvære, miljø, kultur +++ ? Eller kjenner du noen vi burde kontakte? OBS! Vi veileder deg i skriveprosessen 🌱

Kontakt oss på flytfrem@gmail.com med ditt bidrag ✍🏼 eller se her for et skjema du kjapt kan fylle inn.

    

Svart renessanse: Oppblomstring av svart kreativitet globalt!

[dropcap]Nylig ble det kjent at amerikansk-ghanesiske designer Virgil Abloh blir ny sjefsdesigner i luksusmerket Louis Vuitton, den første svarte designeren i motehuset. Dette spranget i moteverdenen føyer seg inn i rekken av enorm suksess svart kreativitet har internasjonalt.

«Untitled» (1982) av afroamerikanske artist Jean-Michel Basquiat slo salgsrekorder i fjor, ved å bli solgt for over 110.5 millioner dollar. Tidligere samme år valgte britiske Vogue Edward Enniful som sin sjefsredaktør, den første svarte noensinne.

Indie-filmen Moonlight stakk av med den gjeveste Oscar-statuetten, Get Out endret synet på skrekkfilmer og hvordan sjangeren kan ha politiske undertoner – og det utenom å snakke om den afrosentriske og afrofuturistiske sensasjonen som er Black Panther. Alle tre overnevnte filmer har svarte regissører, hovedvekt av svarte skuespillere og oppnår suksess hos både kritikere og publikum av alle bakgrunner.

Men hvorfor og i det hele tatt hvordan skjer dette nå, i et politisk klima preget av høyreorienterte ledere som Trump?

Aktivisme + kjøpekraft = sant

Det har ikke vært mangel på talent hos svarte utøvere, men i anerkjennelsen av de. At svart kunst blir stadig mer anerkjent nå, kommer ikke av tilfeldigheter.

Sosiale medier har gjort tidligere monologer om til dialoger, hvor massenes krav blir hørt. Kampanjer som #OscarsSoWhite og #RepresentationMatters har lagt press på ulike institusjoner om å øke mangfoldet, om det måtte være etnisitet, kjønn, kroppsformer, funksjonsevne og lignende.

Denne satsningen bryter tidligere satte rekorder, som Black Panther, den mest kommersielt suksessfulle superheltfilmen noensinne som har tjent inn over en milliard dollar. Den store suksessen til multikulturelle filmer viser hvordan aktivister så vel som generelt filmpublikum, støtter opp om mangfold.

Interseksjonelt blikk
Den svarte suksessen er positiv for mangfoldet, men blir kritiserbar i et interseksjonelt blikk, med tanke på ensformigheten av suksessen. Alle de overnevnte suksessene av svarte kunstnere, er storartede men dessverre også utpreget mannsdominerte.

Suksessen på en front , etnisitet, er ikke nødvendigvis suksess på alle fronter; kjønn.
Diskriminering på bakgrunn av kjønn henger sammen med forskjellsbehandling på grunn av hudfarge, seksualitet, funksjonsevne og lignende.

De ulike frigjøringskampene må stille under samme flagg.

Å se på sosiale kategorier og hvordan de påvirker hverandre på tvers, kalles for interseksjonalitet. Å ikke begrense sin forståelse av sosial rettferdighet til kun en faktor, som f.eks. kjønn, men flere – er essensielt for å løse de utfordringene som vi som et kosmopolitiansk samfunn står ovenfor.

Les også hudfarge og kjønn er viktig for hvordan vi behandles, det har det aldri vært tvil om. 

Høyreradikalisme som avsløring
Samtidig har oppsvingen av høyrepopulisme avslørt at vi ikke er kommet så langt som Det ulmer noen svært ekstreme holdninger som blir foret av at visse politiske ledere støtter opp om deres holdninger. Mye som hadde forblitt usagt eller stemplet politisk ukorrekt tidligere, er nå helt akseptable ytringer. Dette avslører den faktiske situasjonen høyreekstreme holdninger har. Ideen om at samfunnet vårt er «fargeblindt», avkreftes.

Den eneste fordelen med at disse holdningene kommer frem i lyset, er at det blir kjent og kan motarbeides. Det antirasistiske arbeidet må styrkes og satsingen på svart talent, i kreative og øvrige yrker, må økes. Disse prosessene kan være med på å bryte ned de mange fordommer svarte kunstnere og mennesker for øvrig møter.

Ved å redusere fordommene de møter, kan menneskeverdet afrikanere stadig frarøves, gjenopprettes.


TEKSTFORFATTEREN

Grace Tabea Tenga
Psykologistudent og danser
@gracetabea på Instagram


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om mote, interseksjonalitet, samfunn eller noe annet?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

5 ting å vite om uken som gikk

Et kort innblikk i noe av det som har skjedd i uken som gikk.

Politikk i verden

  • Minst 15 palestinere ble drept på Gaza av israelske soldater fredag 30.mars. 1400 som deltok i en protest som skal vare i seks uker ble skadet i sammenstøt mellom israelske soldater og palestinere rapporterer Aftenposten. Demonstrasjonen «Den store tilbakevendings-marsjen» krever retten til å returnere for palestinske flyktninger og deres etterkommere til å ha land i Israel skriver The Guardian. FN generalsekretær  António Guterres har bedt om en uavhenging granskning.
  • Det er økt spenning mellom Russland og USA etter at en tidligere russisk spion ble angrepet med nervegift i England. Flere russiske diplomater er utvist fra USA og flere amerikanske diplomater er utvist fra Russland. Norge er blant landene som utviser russiske diplomater. 1 russisk diplomat ble utvist fra Norge mandag 26. april. Russland har også utvist diplomater fra andre land, blant annet en fra Norge skriver Aftenposten.

Helse og Velvære

Hjernen lærer ulikt enn hva som har vært antatt siden 2000 tallet skriver Science Daily.

Miljø
Kjapp forverring av dyrket mark som produserer mindre mat kan tvinge flere hundre million mennesker til å migrere de neste tre tiårene skriver Thomson Reuters Foundation News. Flere milliard mennesker bor på dyrket mark som blir forverret og produserer mindre mat ifølge en ny FN støttet studie.

Likestilling
Kvinner i Saudi Arabia bruker Twitter som aktivisme i håp om at det kan føre til avskaffelse av systemet som gir menn autoritet over egne liv skriver The Guardian.

Norge

  • Politianmeldt hatkriminalitet økte i hovedstaden, Oslo i 2017 skriver Vårt Oslo. Politiets tall viser at muslimske kvinner er mest utsatt. «Det er fremdeles flest forhold på grunnlaget etnisitet. Deretter følger religion, LHBT og nedsatt funksjonsevne», ifølge Oslo politiet. Det antaes at der er store mørketall.
  • Uvær stenger veier i Nord-Norge gjennom påsken rapporterer NRK. Det som også har blitt kaldt snø-ørken har gitt økt fare for snøskred. Nordkapp har vært isolert fra omverden i en uke og situasjonen er alvorlig skriver NRK. Hammarfest, Hasvik og Havøysund er også isolert fra omverda på grunn av dårlig vær.

Det vanskelige statsborgerskapet!

[dropcap]Adgangen til å stemme ved stortingsvalg, få norsk pass og inneha mange viktige stillinger og verv avhenger av én ting – statsborgerskap. Det sier seg selv at statsborgerskap er viktig for det enkelte individ.

Nylig truet en debatt som startet med en diskusjon om adgangen til å frata innbyggere statsborgerskapet med velte Regjeringen.

Hvorfor er debatten om statsborgerskap så vanskelig?

Et statsborgerskap gir både rettigheter og plikter
Hva et norsk statsborgerskap innebærer er ikke klart definert i én enkelt lovbestemmelse. I stedet finner man rettigheter og plikter spredt rundt i lovgivningen, blant annet noe i passloven, noe i valgloven og noe i Grunnloven. Begrepet ”statsborgerskap” er definert i Europarådskonvensjonen av 1997 som det juridiske båndet mellom individet og staten. Statsborgerskapet kan altså sees på som et utslag av samfunnskontrakten; individet avstår deler av sin suverenitet til staten, som til gjengjeld gir individet enkelte rettigheter. Dette betyr for eksempel at jeg ved å bli statsborger i et bestemt land må gå med på at friheten min blir begrenset ved at jeg må følge landets lover. Til gjengjeld får jeg rett til å bestemme hvem som skal styre landet ved at jeg har stemmerett i valg til nasjonalforsamlingen.

Les også Globalisering hva nå? 

Ikke alle vil ha norsk statsborgerskap
Hvem som får innvilget statsborgerskap handler derfor om hvem vi vil at skal få være part i denne kontrakten. Hvem skal få nyte godt av de rettighetene norsk statsborgerskap fører med seg? I denne forbindelse er det nyttig å tenke på at langt fra alle utlendinger ønsker å inngå en slik kontrakt. Tall fra SSB, basert på perioden 1977-2011, viser at kun 7 av 100 innvandrere som oppfyller botidskravet for statsborgerskap faktisk søker om norsk statsborgerskap.

Interessen for norsk statsborgerskap er også sterkt varierende blant innvandrere. Mens innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania sjelden søker om norsk statsborgerskap, er innvandrere fra Eritrea, Somalia og Afghanistan veldig ivrige. Med andre ord er det i første rekke innvandrere fra land med politisk uro som søker om norsk statsborgerskap.

Det er mange fordeler med å ha norsk statsborgerskap, ikke minst at man har rett til å oppholde seg i det relativt rolige og fredelige Norge. Antakeligvis er det en del mennesker i verden som ville vært villige til å bytte sitt statsborgerskap mot norsk statsborgerskap.

Innstramminger
Men adgangen til å søke om statsborgerskap strammes stadig inn, blant annet ved innføringen av selvforsørgelseskrav for å få permanent oppholdstillatelse. Videre har Regjeringen foreslått å øke botidskravet fra syv til ti år. Krav om ti års botid er det strengeste Norge har lov til å praktisere uten å bryte sine internasjonale forpliktelser. Det er vanskelig å lese forslaget som noe annet enn at botidskravet skal være så strengt som mulig. Heller ikke når man har fått statsborgerskap er man helt trygg.

Regjeringens forslag om å frata personer statsborgerskapet uten domfellelse, ble heldigvis ikke innført. Rettssikkerheten må ikke vike for ønsket om å stramme inn adgangen til statsborgerskapskontrakten!

Les også inkludering og solidaritet: to sider av samme sak 

Hvis vi antar at innvandrere ønsker å søke om norsk statsborgerskap fordi de frykter å bli sendt tilbake til et hjemland som er preget av politisk uro, bunner problemet med statsborgerskap ut i en skjev fordeling av goder som velstand og trygghet.

Noen er født som statsborgere i rike og fredelige land, mange er født med statsborgerskap fra land som er preget av krig, korrupsjon og fattigdom.

Uvitenhetssløret
Hvordan man skal oppnå en rettferdig fordeling av goder er mye diskutert i filosofien. Et av de mest kjente resonnementene kommer fra den amerikanske filosofen John Rawls. Rawls mener at en rettferdig verden er den verdenen vi ville ha vært villige til å leve i dersom vi ikke visste noen ting om oss selv. Man må plassere seg bak et ”uvitenhetens slør”.

Kun en fordeling du ville godtatt dersom du ikke visste hvilket kjønn du er, hvordan du ser ut eller hva dine politiske eller religiøse overbevisninger er, er rettferdig.

Uvitenhetssløret skal skjule all informasjon om individuelle karaktertrekk.

Posisjonen vi har bak sløret danner grunnlaget for den samfunnskontrakten vi er villige til å inngå. Hva slags kontrakt for statsborgerskap ville vi valgt, hvis vi hadde plassert oss selv bak ”uvitenhetens slør”? Hvis vi ikke selv visste hva slags statsborgerskap vi hadde?

Problemet med Rawls teori er selvfølgelig at det ikke er mulig å få et presist svar. Vi kan faktisk ikke legge fra oss fordommene og føringene vi har som følge av for eksempel statsborgerskap.

Å sette seg selv bak ”uvitenhetens slør” er likevel en nyttig øvelse i empati, noe både stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer kunne hatt nytte av.


TEKSTFORFATTEREN

Mathilde

 

Mathilde Mehren
Student,  internasjonale studier og juss
@MehrenM

 


Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om migrasjon og globalisering?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Har mobilen tatt over livet ditt?

Har du mobilen i hånden hele tiden? Er det vanskelig å legge den fra deg?

Jeg husker tilbake til en tid hvor jeg bare lot mobilen ligge i vesken. Det er så mange år siden at jeg ikke lengre kan huske når det var, eller at mobilen faktisk ikke engang var en del av virkeligheten min. Mobilen er med på alt. Den er jo tross alt klokka mi, kameraet mitt, kartet, kontakten med verden utenfor og det er her jeg finner ut hva som skjer av events. Til tider fungerer den også som lommebok med en kjapp vipps.

Med nesen i mobilen tenkte jeg, har jeg blitt avhengig?

I et forsøk på å gjøre som Thrive Global skriver, kontroller telefonen din, ikke la den kontrollere deg tok jeg tak for å få oversikt over mobilbruken for så å kunne redusere sløsing av tid på en eller annen app. Jeg lastet ned enda en app. Det finnes mange apper kan hjelpe deg å gi litt slipp på telefonavhengigheten men mye kan du gjøre selv med noen grep.

Les også Enkle hverdagsgrep for et bedre liv.

Ta kontroll over mobilen din, ikke la den kontrollere deg.
Vil du slippe litt i det faste taket rundt mobilen din og redusere bruken din? Her er noen kjappe tips inspirert av Common Sense Media:

Reduser hva du har på første skjermen. Ha det du trenger for dine dagligdagse behov som kart, epost, kalender og kanskje kameraet på første skjerm. Det du ikke bruker så mye kan du hive lengre bak på skjerm to eller tre. Da blir du mindre fristet til å bare ta en kjapp tur innom et spill eller Twitter på vei til å sjekke kalenderen din.

Bli kvitt alt støyet. Slå av notifications for alt mulig. Ha varsler bare på fra personer. Varsler fra den ene appen etter den andre stjeler unødig oppmerksomheten iløpet av dagen. Ofte er det ikke engang en person som sender varslet. Ha heller på varsler for sms eller viktige eposter. Bli kvitt alt støyet og skru av varsler du ikke trenger.

Slett sosiale media fra mobilen din. Tenk over hvor mye tid du kanskje sløser vekk på Facebook og Instagram iløpet av en dag? Sjekk det bare når du sitter på ved en datamaskin. Om du klarer det… skru ihvertfall av varslene.

Bytt ut mobilen med vekkerklokke. Mobilen er et forstyrrende element også iløpet av natten. Det er lett å starte dagen med snoozing og rett på mobilen for å sjekke av varslene som kom i løpet av natten. Gi kroppen din heller tid på å våkne uten forstyrelser. Putt mobilen utenfor rommet ditt om natten.

Slå av alt lyset. ”Alle de fargerike appene? De er designet for å trigge belønningssystemet til hjernen din og får deg til å føle deg bra” skriver Common Sense Media. Så dersom du vil redusere mobilbruken kan det være lurt å gå på innstillinger og sku av det blå lyset ved å skru på filteret. Det er også mye bedre for øynene.

Når du møter familie eller venner legg fra deg mobilen. Ha den på lydløs. Kanskje lag til en kurv som blir satt et annet sted for tiden dere tilbringer sammen?

På kvelden: sett mobilen i kveldsmodus slik at du ikke kan nåes foruten om utvalgte telefonsamtaler på kvelden (ikke jobbtelefoner).

Noe av det skal i alle fall jeg prøve meg på nå, så får vi se hvordan det går. Hva med deg?


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, teknologi eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Møt EHI: RnB stjerneskudd debuterer med personlig låt!

[dropcap]Artisten Stian Ehiabhi Omole jensen aka EHI sier at det å lansere sin første låt Tanker er ”litt som å plante ett frø å se det spire”.

Fra hip-hop kollektiv til egen låt 
Barne og ungdomsarbeideren fra Groruddalen i Oslo signerte ikke med Universal Music Norge ut av det blå, det har vært en lang målrettet reise. 25 år gamle EHI startet med musikken som 15 åring da han ble tatt inn i hiphop-kollektivet Forente Minoriteter. Der fikk han mulighet til å jobbe med forbilder som Tommy Tee og Nasty Kutt skriver Universal. Han har gjort alt fra å være korist til featurings på andres materiale for å nå være der han er i dag; starten på å være artist med eget materiale.

– Det er først nå jeg føler meg helt klar til å vise fram mitt eget materiale, og meg sjøl som artist, deler EHI. Nå er det altså min tur. Det føles skikkelig digg, fortsetter han.

En god heiagjeng gir EHI troa på seg selv
EHI som også blir kalt Norges nye RnB-stjerneskudd har funnet styrke i folk rundt seg til å stå på for å komme dit han er i dag.

– Jeg for veldig god hjelp av de rundt meg! Kjæresten, familien og vennene mine er helt råe på og heie meg frem. Det gir meg jo selvtillit og troa på at jeg kan fikse det! forteller EHI.

Hans tips til deg og andre for hvordan utfordre deg selv på en god måte uten å la frykten dominere:
– Skaffe seg et godt grunnlag ass! Uten det smuldrer alt bare rundt deg.

EHI (25) vil gjennom musikken sin hjelpe og inspirere andre. Foto: Mathias Normann
EHI (25) vil gjennom musikken sin hjelpe og inspirere andre. Foto: Mathias Normann

En personlig debutlåt som kan hjelpe andre
Den nye debuttlåten Tanker får kroppen til å ville danse, samtidig som den treffer ved noe i hjertet.  Låten som ble sluppet 16.mars er på et vis et oppgjør med vonde følelser.

– Jeg blei egentlig inspirert av en vond følelse jeg har hatt, jeg har slitt mye med angst for å bli forlatt opp igjennom, redselen for at den du er aller mest glad i skal velge deg bort til fordel for en annen,” sier EHI.

EHI ønsker å lage bra musikk som folk liker samtidig som at han har håp for at den kan gjøre noe for andre.

– Spesielt for denne låta håper jeg jo er at den kan funke litt som medisin for de som kan relatere til den! deler han.

Les også Møt Lisa Uhlen:inspirerende up and coming artist med go-getter attitude!

Lar seg inspirere av skandinavisk RnB
I disse dager er det svenske RnB artisten Cherrie som inspirerer han. ”Hun er helt rå! Og hun inspirer meg til å lage bra musikk på mitt eget morsmål. det syns jeg er ganske viktig faktisk!

 Tre ting EHI er takknemlig for i dag:
– Alle de nærmeste, de er det som holder meg gående!
– Mobilen min, ellers blir jeg gal!
– Og den personen som fant opp kordfløyel! Jeg elsker kordfløyel, sånn hardt liksom!

Favoritt sang? Akkurat nå står det mellom 2 cherrie ft Linda pira – säg til mig
Og Tiwa savage ft omarion -Get it now (remix)

Boken alle må lese? Jeg fucker nesten bare med teen-fiction ass! Du veit, det er noen av oss som aldri vokser ifra vampyrfeber. Akkurat nå leser jeg «the shadowhunters» av Cassandra Clare

Du finner han på sosiale media:
Vil du høre musikken hans sjekk ut EHI på Spotify eller TIDAL+++,
Instagram: @EHI


TEKSTFORFATTEREN

Kathrine Flåte
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om musikk, inspirasjon eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Voldtekt = Sex uten samtykke!

Til sommeren får Sverige forhåpentligvis en lov som bekrefter at ethvert menneske har rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, og at alle former for seksuell omgang skal være frivillig. Det burde være en selvfølge.

Norsk lov burde være i tråd med internasjonal rett
Internasjonale menneskerettslige standarder er tydelige på at voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. Dette kommer blant annet til uttrykk i Generell Anbefaling 35 fra FNs Kvinnekomité, og i Europarådets Istanbulkonvensjon som Norge nylig har ratifisert.

Det bør være en selvfølge å endre voldtektsbestemmelsen i norsk straffelov i tråd med internasjonal rett.

FN har allerede ved flere anledninger oppfordret Norge til dette.

Alle tilfeller av voldtekt må inkluderes

Utgangspunktet for norsk voldtektslovgivning er å beskytte retten til seksuell selvbestemmelse og personlig integritet. Voldtektsbestemmelsen inneholder imidlertid ikke et krav om at den seksuelle omgangen skal være frivillig, men beskriver i stedet omstendighetene som utelukker et gyldig samtykke. Da rettes oppmerksomheten vekk fra det manglende samtykket. Man fokuserer heller på de kvalifiserende omstendighetene, som bruk av vold, truende adferd, eller bevisstløshet hos den som er utsatt.

Amnesty finner det svært problematisk at nåværende voldtektslovgivning ikke fanger opp alle tilfeller av voldtekt.

Kripos har i sin voldtektsrapport fra 2012 påpekt at særlig festrelaterte voldtekter henlegges fordi saker faller utenfor den nåværende juridiske definisjonen av voldtekt. Her blir det gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand.

Samtykkebasert voldtektsbestemmelse
Utviklingen av den strafferettslige definisjonen av voldtekt speiler en samfunnsutvikling som i stadig større grad vektlegger individets rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. I flere land, blant annet Storbritannia, Irland, Belgia og Canada, har dette ført til at retten til seksuell selvbestemmelse og personlig integritet er tydeliggjort gjennom en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. I Norge har det så langt resultert i en bestemmelse om grov uaktsom voldtekt i straffeloven i 2000, og en rettspraksis som fra 2013 sidestiller såkalt «sovevoldtekt» med andre former for voldtekter.

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2014) viser at hver tiende kvinne i Norge har vært utsatt for en voldtekt minst én gang i løpet av livet. Halvparten var ikke fylt atten år da overgrepet skjedde. Omfanget av voldtekt går heller ikke ned over tid, og yngre kvinner rapporterer i like stor grad om voldtekt som eldre.

#metoo kampanjen bekrefter med all tydelighet at forståelsen av og respekten for retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er svært mangelfull. Også derfor er det nødvendig å få på plass en voldtektsbestemmelse i den norske straffeloven som stadfester en tydelig rettslig norm om at alle former for seksuell samhandling må være frivillig, og bygge på et gjensidig samtykke.

Helt enkelt: voldtekt er seksuell omgang uten samtykke.

Amnesty Norge har en pågående underskriftskampanje som krever at myndighetene må endre straffelovens voldtektsbestemmelse slik at den tydeliggjør at voldtekt er seksuell omgang uten oppriktig samtykke, i overenstemmelse med internasjonale menneskerettigheter.

 


TEKSTFORFATTEREN:

Ingrid Valde
Leder i Amnesty Ålesund Ungdom
@Amnesty_Norge på Twitter.


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om inkludering eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Miniserie: Kumelkindustrien påvirker miljøet.

Miljøet påvirkes av kumelk industrien.

Nordmenn ser i svært liten grad på lavere forbruk av kjøtt som effektivt for å redusere miljøproblemene i verden, viser en fersk studie fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Melkeproduksjon påvirker miljøet
I jordbruket står drøvtyggere, kyr, storfe, ungdyr, sauer og geiter, for 80 prosent av de totale utslippene ifølge CICERO, Senter for klimaforskning. Av disse 80 prosentene står storfe og melkeproduksjon for 65 prosent av utslippene
.

Sammenlignet med dyrking av poteter, ris og korn er kontrastene svært store.

Kjøtt krever 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann, i tillegg til å produsere elleve ganger så mye klimagasser, ifølge forsking.no

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt”, skriver Nasjonalt råd for ernæring i en rapport fra 2017.

Det kommer frem i rapporten at det er mer gunstig å spise plantebasert, der en plantekost med erter og bønner er mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt.

Følg med for neste del av Miniserien om kumelk!


TEKSTFORFATTEREN:

Sigrid Sydsæther
Instagram: @sigridsyd

 

 


Før du stikker –  vil du skrive neste innlegg om miljø, helse eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Ikke bekymre deg, vi hjelper deg!

Hva gjør du når helsevesenet svikter deg?

[dropcap]Vi bor i en velferdsstat, der nødvendig helsehjelp skal være lett tilgjengelig og ikke en stor økonomisk byrde. Dette er ikke tilfellet for alle.  

I teorien skal du få hjelp på lavest mulig nivå, nærmest mulig hjemmet, og i teorien skal dette gå ganske raskt. I teorien skal du behandles med respekt og bli ivaretatt.

I praksis følges som regel disse prinsippene, og man skulle tro at dette også gjaldt personer som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. De siste 3 årene har vist meg at dette ikke er tilfellet.

Invaderende og krevende utredning 
Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) bryter med alle disse prinsippene. Her skal utredning og all behandling skje på et sykehus i landet, etter du har vært gjennom fastlegen din og din lokale BUP/DPS. Her skal det fylles ut side på side med skjemaer, for å utelukke det ene og det andre; alt fra psykisk sykdom som depresjon til uvanlige seksuelle tenningsmønstre.

I tillegg er det hvilke ord og begreper du bruker om deg selv. Ikke hva du trenger som legges til grunn for om du skal få behandling. Derfor er det bare de av oss med klar identitet som mann eller kvinne som får behandling. Mens de av oss som er ikke-binære og verken mann eller kvinne må lyve og si at de er enten mann eller kvinne, selv om ikke-binære kan ha akkurat like stort behov for behandling som andre.

Fare for diskriminering og hatkriminalitet
Helsevesenet sin jobb er og burde være å fremme god fysisk og psykisk helse. Realiteten her er 1-3 år med en invaderende og krevende utredning som for en del kan sette de i reell fare for diskriminering og hatkriminalitet. 

Det er nemlig krav om at du må leve som det kjønnet du identifiserer som i minst et år før du kan få noen som helst behandling.

Dette er ikke noe som bedrer en persons helse, heller tvert imot, da dette i stor grad kan påvirke ens psykiske helse.

Les også Miniserie: Kjønnsidentitet 

Få får det tilbudet de ønsker
Tall for 2017, og tidligere år viser at bare rundt 20-30 % av de som blir henvist til NBTS får behandling, mens resten står uten noe tilbud. Så hva gjør du hvis helsevesenet svikter deg? Det er mange som velger å gå til private aktører som tilbyr mye av den samme behandlingen. Behandlingen har en ganske heftig prislapp for de fleste av oss.  Hovedsaklig er disse mulighetene tilgjengelig for de av oss på sentrale østlandet. Dette skaper klasseforskjeller, der noen får den hjelpen de trenger, mens noen blir stående utenfor.

Det er stor enighet om at dette ikke er et system som funker for noen. NBTS sliter med arbeidsmiljøet, mange barn, unge og voksne får ikke den hjelpen de trenger, alle organisasjonene som jobber med dette mener at noe må endres.

Helsedirektoratet og helseministeren mener også at noe må til og det er satt igang arbeid for å bedre situasjonen. Men vi ser fortsatt ikke noe tegn til reell endring.

Hjelp må gis etter behov 
Skeiv Ungdom krever at transpersoner skal få den behandlingen de trenger, når de trenger den, på bakgrunn av behov og ikke hvilke ord man bruker om seg selv. Tilbudet må desentraliseres, både så flere kan få hjelp der de bor eller i nærheten, og så man har en reell mulighet til å klage og få en ny vurdering.

Vi ønsker å kunne møte nye og gamle medlemmer og si at vi har et fantastisk helsevesen og anbefale de å søke behandling hvis de trenger. Vi ønsker å kunne møte de etter de har vært på sin første time med et smil i ansiktet.

Vi ønsker å høre de fortelle om at de ble møtt som den de er, kanskje for første gang, møtt med respekt, og at de har troa på fremtida.

 


TEKSTFORFATTEREN:

Ask Aleksi Berglund, politisk nestleder i Skeiv Ungdom.

Ask Aleksi Berglund
Politisk nestleder i Skeiv Ungdom
@Skeivungdom på Instagram.

 


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om helse, rettigheter eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!