5 ting å vite denne uken.

Politikk i verden
Statsleder-endringer i flere land
Torsdag 15. februar ble Khadga Prasad Sharma Oli statsminister i Nepal etter valget vinteren 2017 skriver Aljazeera. Samme dag trakk statsministeren, Hailemariam Desalegn, i Etiopia seg på grunn av politisk krise og uro i landet i følge The Economist. I Sør-Afrika trakk president Jacob Zuma seg også denne uken. 

Helse og velvære
Ny forskning viser link mellom å inntak av processed mat og økt risiko for kreft ifølge Time.

Miljø
Plastikk forurensnings markeringsdag var markert 15 februar. Bærekraftig bruk av havet og redusering av marine forurensing er noe av det Norge ønsker å få på toppen av den internasjonale agendaen i følge The Financial Times.

Likestilling
WOW – Women of the World som ferier power og potensialet til jenter og kvinner samtidig som at festivalen tar tak i og konfronterer årsakene til manglende likestilling og rettigheter var holdt i Kathmandu, Nepal 17. februar. 


Norge
Det er rundt 10 år siden Norge begynte å kvotere inn kvinner i styrer.
OL er i fokus. Norge er til nå det landet som har gjort det best hittil i Pyeongchang-lekene med egen medaljerekord med 26 medaljer

 

Gratulerer: dere er best på å få unge til å føle seg verst!

Har du noen gang sett en reklame og tenkt at du burde trent litt ekstra etter jula eller strammet opp magen før badesesongen? At du egentlig burde hatt en litt annen kropp enn den du har? At den sjokoladen var et veldig dumt valg? Det har jeg også, og jeg er nok ikke den eneste!

Det er ikke så rart at vi føler det slik. Uansett hvor vi snur oss, med nesa ned i telefonen eller blikket rettet mot bussen som kjører forbi, så ser vi de samme menneskene, ofte i seksualiserte posisjoner eller i en gammel og utdatert fremstilling av kjønnsroller.  Rundt oss er det satt en standard som sier at det er én riktig måte å se ut på for jenter, og én for gutter. Sånn vil jeg ikke ha det!

Kommersielle budskap med skremmende konsekvenser
Hver dag møter vi tusener av kommersielle budskap. Flere tusen selskap som skal selge sitt produkt til akkurat deg. Tusenvis av budskap som kan være veldig gode eller pinlig dårlige. Det er svimlende mange budskap vi møter hver dag, men det blir enda mer skremmende når man vet hva som er konsekvensene av reklamen.

Vi som er unge i dag overrumples av reklame der noen skal selge oss produkter. Det kan være alt fra sko til undertøy til parfyme eller ski. Men det finnes en skjult sannhet bak all denne reklamen. Med på kjøpet får du ikke bare et produkt. Reklamen selger også stadig dårligere selvtillit til ungdom og en ensidig forståelse av hva som er “perfekt”.

Retusjerte ensidige idealer er ikke sunne idealer 
Sannheten er at reklamebransjen hver dag presser på oss idealer. Det er få som passer inn i de utrolig smale rammene som er satt for hva som er “riktig”. Vi ser ensidige idealer som ofte er så retusjerte at det er fysisk umulig å se sånn ut. Vi ser tøffe, sterke menn som viser muskler og jenter som poserer for å bli sett på. Det er ikke rart vi blir misfornøyde med egen oppførsel og eget utseende. Når man ser noe mange nok ganger, begynner man til slutt å tro på det selv.

Skjermbilde av https://gullbarbie.no/

I en undersøkelse fra NOVA om stress og press blant ungdom kommer det frem at det er en sammenheng mellom misnøye med eget utseende og depressive symptomer blant 10.-klassinger i Oslo.

Når vi vet hvordan reklame- og mediebransjen skaper et stort kroppspress blant unge, så må vi også forstå at konsekvensene er at flere unge får dårlig psykisk helse. Vi tillater en hel bransje å tjene store penger på at ungdom føler seg dårlig. Det bør politikere og reklame- og mediebransjen skamme seg over å ikke ha stoppet tidligere.

Heldigvis er det ikke for sent å gjøre noe nå. For å få slutt på problemet med kroppspress er det flere ting som må til, men først og fremst må reklamebransjen skjerpe seg kraftig. Det er aldri greit å tjene penger på ungdoms dårlige selvbilde.  Derfor er jeg glad for at Gullbarbie eksisterer. Prisen til den reklame- eller medieaktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst, der unge selv stemmer frem vinneren. Vi som er unge i dag har en utrolig viktig stemme i debatten om kroppspress og derfor vil jeg ha deg med på å gi reklame- og mediebransjen en tydelig og streng beskjed om at vi ikke finner oss i deres skitne triks!

 


 TEKSTFORFATTEREN

Øystein Kolstad Kvalø


Øystein Kolstad Kvalø

Leder i Press
@Pressrbu

 


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om skjønnhetspress eller media?
Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Jeg mener alvor med miljøet!


Ta meg på alvor, da!
 Om å være ung og drittlei av å bli forsøkt oversett.

En tidlig morgen står en gjeng fra Natur og Ungdom utenfor et konferansesenter. Vi har med oss bannere og håndplakater, og roper slagord så høyt vi klarer.

Inne i lobbyen står en gråhåret gubbe i dress og titter nervøst på oss. Han diskuterer med noen andre mens de kaster blikk mot gjengen med ungdommer. Så retter han på dressen, skritter mot oss, og spør:

– Hva er det egentlig dere vil?
Hva vi vil? Er du blind eller, tenker jeg.

Du må jo både ha bodd under en stein og være tapt bak en vogn på en gang. Vi har skrevet utallige leserinnlegg, publisert rapporter, stått utenfor Storting, regjeringsmøter og konferanser i vind og blest, og noen ganger nekta å flytte oss før politiet henter oss. Vi har sittet timesvis i møter med statsråder og stortingsfolk. Vi har vært i alle landets aviser, vi har lagt oss i veien med båter i havet. Vi har hengt opp plakater og bannere i alle landets byer, og vi har sendt ørten brev til statsorgan i øst og vest.

Og nå, denne morgenen, har vi forberedt oss til sent på kveld, stått opp før hanen gol og tatt med oss banner med vårt budskap i skriftstørrelse hundreoghekkan. Vi har stått her og ropt akkurat det vi mener, klart og tydelig, i en halvtime før du kom, også mens du stod der i lobbyen og mumlet nervøst med rådgiveren din. Og så kommer du og spør om hvorfor vi er her? Og hva vi vil?

Jeg skjønner at den gråhårede mannen i dress ikke egentlig lurer på det. Han er tross alt sjef i Norsk Olje og Gass og vet godt hva vi vil, men jeg tror ikke han skjønner hva vi sier.

Kunnskapsbasert miljøengasjement kan ikke oversees.
Derfor er det ekstremt provoserende når vi blir avfeid som en gjeng småunger med fritidsproblemer. For det skjer. «Så bra at dere er engasjert, men akkurat dette har nok vi voksne litt bedre peiling på», eller «så fint at dere også vil bidra litt» er ting vi er blitt møtt med ofte. Kun fordi vi er unge.

Jeg blir rasende hver gang. Jeg tar høyere utdanning i miljøfag og jobber med miljøpolitikk hver eneste dag. Selvfølgelig vet jeg hva jeg snakker om. Hallo! Det er jo du som har gjort det her, og så er det vi som må rydde opp dritten din. Ikke kom her og fortell meg hva som er det beste for min framtid.

I Norge har oljeindustrien stadig krøpet lenger mot nord, samtidig som klimaendringene har blitt verre, og natur har blitt ødelagt i stadig høyere tempo. Norge er verdens sjuende største eksportør av klimaendringer. Vi har tjent oss rike på å selge problemene.

Etter å ha protestert mot dette i over førti år bestemte vi oss for å ta kampen til rettsalen. I 2014 ble Grunnloven oppgradert, og da staten i 2016 utdelte nye oljelisenser gjennom 23. konsesjonsrunde, saksøkte Natur og Ungdom staten.

Etter ukesvis i rettsalen fikk vi medhold på noe, men ikke alt. Derfor skal vi anke videre. Fordi klimaendringene og naturødeleggelsene haster, og fordi vi aldri gir oss.

Og de gråhåra folka i dress? Vel, det morsomste er når de faktisk ikke kan overse oss. Og det skjer like ofte som de prøver på det. Så en ting er sikkert, jeg skal aldri slutte å legge meg i veien når andre vil ødelegge min framtid. Jeg bare håper jeg ikke blir en gråhåret gubbe i dress.


TEKSTFORFATTEREN

Thor Due

 

Thor Due
Sentralstyremedlem, Natur og Ungdom
@NaturogUngdom 

 



Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om klima og miljø?
Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Palestinsk frigjøringskamp møter selektiv solidaritet!

19. desember 2017 ble 16 år gamle Ahed Tamimi arrestert og fengslet fordi hun gjorde motstand mot undertrykkelsen, kontrollen og apartheid regime hun og familien hennes har levd under i generasjoner.

Ahed og Malala sin kamp er lik, men blir av den vestlige verden mottatt ulikt. 
Hennes historie er ikke så ulik historien til Malala Yousafzai. Jenta som i 2014, bare 17 år gammel mottok Nobels Fredspris for sin mangeårige kamp for kvinners og jenters rettigheter under det totalitære Taliban regimet, en kamp som nesten tok livet av henne.

Malala ble et symbol på ikke-voldelig motstandskamp, trykket til sitt bryst av vestens statsledere, FN´s generalsekretær og kvinnebevegelsen. Virkeligheten er annerledes for Ahed som fortsatt fengslet i militærfengsel, uten mektige støttespillere i ryggen og med liten sannsynlighet for frikjennelse. Hun sitter der som et tegn på vestens, og kvinnebevegelsens janusansikt og selektive humanisme.

Selv om Malala og Ahed begge har levd under lignende forhold, representerte Malala de samme idealene og kjempet mot den samme fienden som vesten. Hennes kamp passet perfekt inn i narrativet om likestilling, kvinnerettigheter, ytringsfrihet og demokrati, som dannet bakteppet for krigen mot terror. Ahed derimot, representerer det vestens ledere frykter. De frykter nemlig at hun skal eksponere sannheten om den Palestinske virkeligheten under den vestlig-støttede Israelske okkupasjonen.

Og ikke minst, representerer Ahed en sannhet som er vond å vedkjenne; at ikke alle menneskelige tragedier er like mye verdt, og at vår moralske tro på solidaritet og humanisme ikke er universal.

Fordi hennes kamp er politisk, rettet mot kolonialismen og dets utøvere og forsvarere, og hennes undertrykkelse basert på hennes nasjonalitet, er ikke hennes feminisme verdig kvinnebevegelsens solidaritet og støtte.

Kampen for kvinnersrettigheter er også en kamp om Palestinsk frigjøring.
Men er ikke det politiske personlig? Representerer ikke Ahed´s og det palestinske folks frigjøring den globale kvinnekampen mot patriarkatet og dets strukturer, denne gangen i ny bekledning? For meg må den gjøre det. I mine øyne er feminismen er grenseløs, fargeløs og ikke minst kjønnsløs. Og dens styrke er basert på dens grunnleggende forståelse for, solidaritet med, og motstand mot, ulikhet og for selvbestemmelse. Den palestinske virkeligheten er interseksjonell. Deres kamp for frigjøring fra kolonialismen hviler på de samme prinsippene som feminisme gjør.

Som den egyptiske feministen Nawal al-Saadawi skrev; Hvordan kan vi snakke om frigjøring for Palestinske kvinner uten å snakke om deres manglende rett på et land å leve i.

Palestinske kvinners rett til bevegelsesfrihet, utdanning, arbeid, helsehjelp og mat er rettigheter de blir nektet av den ulovlige okkupasjonsmakten, og således må nødvendigvis en kamp for disse rettighetene inngå i den overordnede kampen for palestinsk frigjøring. Det er denne kampen Ahed Tamimi representerer, og det faktum at feminister ikke forstår og støtter dette, er for meg et tegn på dens eurosentriske perspektiv. 13 Februar 2018 begynner rettsaken mot Ahed Tamimi, bak lukkede dører og uten den støtten hun fortjener.

Jeg håper at hennes kamp ikke har vært forgjeves.


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic (2)

 

Rosa Engebrigtsen Bye. Masterstudent, International Migration and Ethnic Relations.

 


Før du stikker – vil du skrive neste innlegg om politikk, krig og fred og sånt?
Send en mail til flytfrem@gmail.com. 
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

 

Enkle hverdagsgrep for et bedre liv.

Det er det vi gjør hver dag som er livet. Skap derfor sunne vaner som du trives med.

 «Vi er hva vi gjentatte ganger gjør. Perfeksjon er derfor ikke en handling, men en vane»  – Aristoteles.

Grunnlegger av Zero to Skill Zdravko Cvijetic gir 10 tips av vaner som kan være med å forbedre livet ditt. Under følger en liste inspirert av han.

10 tips for gode vaner for en bedre hverdag, og som bidrar til et bedre liv: 

  1. Få nok søvn og hvile. 
  2. Stå opp tidlig slik at du får gjør noe før alle andre står opp i fred og ro slik du selv vil, i stedet for å måtte springe stresset av sted ut døren.
  3. Ta vare på deg selv og helsen din. Spis sunt og balansert. Vær i fysisk aktivitet.
  4. Ta deg tid til ro og stillhet uten å gjøre noe. Bare pust. Mediter.
  5. Lag planer slik at du har kontroll på hvordan dagen din er og prøv å gjennomfør planene. Lag derfor realistiske planer som du kan gjennomføre. Lag alltid to-do lister som også har ting du kjapt kan krysse av som done. Dette gir mer motivasjon.
  6. Gjør ting du er god på. Bruk energien din på ting som gir resultater.
  7. Lær nye ting om noe du er interessert i eller som kan være nyttig for å nå et mål. Om det så er innen karriere, fritid, aktivisme eller din egen spiritualitet. Fortsett å utvikle deg selv.
  8. Vær kreativ. Gjør ting som inspirerer kreativiteten din. Les en bok, en hvilken som helst bok du vil. Den kan gi deg nye innspill og idéer. Eller gå en tur i skogen.
  9. Omring deg med folk som inspirerer deg og har positiv påvirkning på deg.
  10. Sett av tid for refleksjon og evaluering. I kveld, ta ut penn og papir og skriv ned positive ting som skjedde i løpet av dagen. Tenk også på hva som kan bli gjort bedre med et mål for morgendagen.

Les også Har mobilen tatt over livet ditt?

Skap hverdagsvaner som passer for deg, ta vare på deg selv.


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic
Kathrine Olsen Flåte
Co-grunnlegger og redaktør av Flyt Frem
@flytfrem

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil og velvære?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Den voksende troféveggen av venner

Er også kjent som Facebook. Mye kan både sies og skrives om sosiale medier og hvordan de påvirker blant annet vennskapene våre. Det er for eksempel interessant hvordan vi snakker om sosiale medier satt opp mot “virkeligheten”. Eller skiller mellom “ekte” venner og “Facebook”-venner. Denne nye virkeligheten vi forholder oss til er litt av en balansekunst.

Jeg hadde nemlig en opplevelse som fikk meg til å tenke, på passive vennskap, som jeg tilsynelatende ønsker meg. Så, jeg var nylig på utveksling i Nairobi i Kenya. En av dagene dro noen venner og jeg på en interaktiv workshop om diskriminering og stereotyper. De andre deltakerne var tre kenyanske jenter med sterke feministiske meninger. De var så innmari kule, det de sa var kult, og deres meninger var så berettiget, det de sa utvidet perspektivene mine.

Da vi skulle gå merket jeg et sterkt ubehag av noe uoppgjort. Skuldrene senket seg fort av lettelse idet jentene sa ja, de hadde tenkt å komme tilbake den førstkommende fredagen for en utstilling. Da skjønte jeg at følelsen min var knyttet til det som holdt på å glippe mellom fingrene mine. Nemlig en videre kontakt med disse jentene som jeg nettopp hadde delt en inspirerende time med.

Vennskap på Facebook, vennskap i virkeligheten;
er det to sider av samme mynt eller hva?

Hva var det som gjorde at jeg ble redd for å miste dem? Miste noe jeg ikke en gang hadde hatt. Mest sannsynlig ville vi på det beste sagt gratulerer med dagen til hverandre, i et par år. På Facebook.  Ved siden av bursdags-varslet på Facebook burde det være en “slett vennskap” knapp, twitret en venn av meg en gang. Selv så trist det høres ut, så er det ofte da, på bursdagene jeg oppdager venner jeg ikke lenger vet hvem er. Med kun én time av “ordentlig” eller “virkelig” kontakt, hvor holdbart hadde disse nye vennskapene vært? Hvor lang tid hadde det tatt før ansikt og navn for en av oss ikke lenger bar minne om vennskapets oppstart?

Et, sikkert av flere, estimat er at gjennomsnittlig Facebook-venner er 300. Jeg er sterkt overbevist om at dette vil øke i takt med Facebook sin levetid.

Facebook er som et fiskenett vi drar med oss mens vi cruiser gjennom livet. I motsetning til et flyttelass for eksempel, som med tid og nye perioder i livet møter fysiske begrensninger, eller hensyn til tid, smak og prioriteringer er det alltid plass på vennelisten.

Med dette mener jeg ikke å sammenligne venner med fisk og å si at vennelisten har null kriterier, men heller illustrere noe. For det første vil nok gjennomsnittet øke betraktelig med nye oppvoksende generasjoner som drar med seg venner fra barndom, ungdomsskole, vgs, universitetet, reiser, jobber osv. For det andre er det en ganske lav terskel for å bli med og å forbli i nett(verk)et.

Kilde

Voksende antall Facebook-venner lik en nedstøvet trofésamling?
Til tross for en mulig bevissthet om at disse kule kenyanske feministene ville blitt en del av min voksende trofésamling av antall Facebook venner. Og, som troféer, på mange måter bare ville vært til pynt, som minne. Samtidig som at støv kunne tilsløre minnet om opphav med stor sannsynglighet.

Trofé eller fisk, jeg ville innlemme dem, men hvorfor. Det er det jeg vil vite. Det hele fikk meg til å tenke på min favoritt forfatter Alain de Botton, og hans bok om reising. Her skriver han om fotografering.

Favoritt forfatteren min forslår at når vi fotograferer og kjøper souvenirer så er det med et ønske om å eie skjønnheten, og få et eierskapsforhold til det vakre som fascinerer oss.

Jentene fascinerte meg, deres ord var skjønnhet, inspirasjonen var noe jeg vil bevare og dyrke. Alain forklarer videre hvorfor fotografering ofte ikke tilfredsstiller, og sier at tegning, eller en ord-tegning, eller rik beskrivelse vil kunne gi deg en dypere innsikt i hva du syns er vakkert, og med det gi deg en dypere tilknytning, eller det “eierskapet” du kanskje søker.

Enda en liten tanke. En gang var jeg ansvarlig for arrangeringen av et besøk fra et prosjektland. Deltakerne, som skulle delta i bistandsprosjektet kom til Norge for å fortelle om prosjektet, men fikk i tillegg en uke med Oslo-turisme, sommerleir-opplevelsen, første opplevelse med havet og IKEA-kjøttboller. En unik opplevelse, som for flere av dem var første utenlandstur. I etterkant overrasket det meg hvor mye de savnet oss her i Norge, selv noen de ikke hadde snakket særlig med. En tanke da, er at det var gjennom menneskene de kunne videreføre opplevelsene sine av turen, at den gode opplevelsen (jeg håper de hadde) nå kun levde og var manifestert i de nye relasjonene. Slik min eneste kontakt med den spennende workshopen er gjennom de menneskene som også deltok, og eventuelt bilder.

Fredagen kom forresten, vi dro på utstilling, jentene var der, men jeg snakket ikke med jentene. Se det gitt, sånn ble det, ingen nye trofeer denne gang.


TEKSTFORFATTEREN

cutmypic (1)

 

Elfi Thrane Bemelmans
Student, Kultur og Kommunikasjon Bachelor

 



Før du stikker
– vil du skrive neste innlegg om livstil, teknologi eller samfunn?  
Send en mail til flytfrem@gmail.com. Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!